Hvert år får 30.000 ungdommer utdelt en bibel når de konfirmerer seg. De fleste kjenner ikke boka fra før.

Jesus drepte 2.000 griser. Gud sendte en kvinne tilbake til slaveriet

Titusenvis av konfirmanter får i år en helt ny utgave av Bibelen. Mange av de gamle historiene passer dårlig med verdier vi setter høyt i dag. 

I århundrene etter at Jesus døde, var det mange ulike tekster i omløp som ble lest og brukt av kristne. Noen var hundrevis av år gamle, som Mosebøkene. Andre tekster, som handlet om Jesus og hans følgere, var ganske nye.

Dette ble ryddet opp i på møter på 300-tallet. Da bestemte kirkeledere seg for hvilke tekster som var best, sannest og viktigst. Resultatet ble til Bibelen. Noen tekster ble vurdert som uønsket eller unødvendige - og fikk ikke være med. 

– Det kalles kanonisering. Tekstsamlingen ble lukket, og ingen nye tekster kommer til, forteller Anne Katrine de Hemmer Gudme. Hun er professor på Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

Riktignok har ulike trosretninger gjort justeringer. Martin Luther droppet åtte bøker. Judits bok er for eksempel ikke lenger med i protestantenes bibel, men fortsatt med i den katolske og den ortodokse. 

Demonutdrivelse og døde griser

Ord og uttrykk har blitt justert i nye oversettelser fra hebraisk og gresk. Språket er modernisert, men ellers har dagens bibler de samme tekstene som ble godkjent på 300-tallet.

Men ikke alle vers og tekster blir brukt eller forkynt. Noen av dem lever et stille liv i boka og blir ikke tatt fram i kirken, skolen eller konfirmantundervisningen.

Et eksempel er historien om Jesus, demonene og grisene.

En dag treffer Jesus på en mann med store problemer. Det framstår som en akutt psykisk krise. I Bibelen blir mannens adferd forklart med at han er besatt av onde ånder. Jesus forhandler med demonene. De vil overleve, Jesus vil ha dem ut av mannen. Det ender med at Jesus sender åndene inn i en stor flokk griser. Det går dårlig for de 2.000 grisene. De løper utfor et stup, faller ned i sjøen og drukner. Den besatte mannen, derimot, blir frisk.

De som passet grisene, var rimelig sjokkert. 

Mirakuløs helbredelse

Historien om grisene er fortalt i tre av fire evangelier, men blir sjelden tatt fram i dag.

– Dette er demonutdrivelse i stor skala, sier Gudme.

Det gamle testamentet har mange tekster som Anne Katrine de Hemmer Gudme mener er vanskelige, men fortsatt relevante for moderne mennesker.

Evangeliene i Det nye testamentet har mange historier om hvordan Jesus helbreder syke, som oftest ved å legge en hånd på dem. Men i et titalls historier driver Jesus ut onde ånder av de syke. 

Demonutdrivelser er ikke akseptert blant kristne i Norge i dag. Heller ikke at onde krefter forårsaker sykdom.

– Dette var en diagnose som passer til verdensbildet i Det nye testamentet. Hvis noen oppførte seg sprøtt, var de besatt av demoner. Så da Jesus drev åndene ut av folk, var det er en mirakuløs helbredelse på lik linje med at han kurerte folk for blindhet og funksjonsnedsettelser, sier Gudme.

– Forfatterne av Det nye testamentet ville vise fram at Jesus var ekte vare og ikke en falsk profet, at han hadde spesielle krefter og guddommelig autoritet.

Jesus – en annerledes demonutdriver

– Historien forteller om en åndeverden som virker merkelig på oss i dag, sier Bendik Vollebæk. Han er prest og har prosjektansvar for den ferske konfirmantbibelen fra Bibelselskapet.

Han mener historien bør leses opp mot fortellinger om andre demonutdrivere i Det nye testamentet. De gjorde det for penger og status.

Bendik Vollebæk har selv undervist konfirmanter. Nå har han jobbet med den nye konfirmant-bibelen.

– De skremte folk og la skylden på foreldrene eller den besatte selv. Jesus tok ikke betaling for å drive ut ånder. Og han tok et oppgjør med frykten og skammen som var knyttet til besettelsen, sier Vollebæk.

I bibler for barn fra ulike forlag er ikke historiene om demoner med. 

De fine historiene

Det vi derimot hører om i kirken og skolen, er når Jesus går på vannet, gjør vann om til vin og når han bespiser flere tusen mennesker på fem brød og to fisk.

– Vi tar frem de vakre og fine tekstene som presenterer en gud vi liker og som vi kjenner oss igjen i. Massemyrding av griser og slåssing med demoner passer ikke inn i dette, sier Gudme.

Hun synes det er synd at de mer problematiske tekstene i Bibelen ikke blir tatt fram og diskutert.

– Disse tekstene forteller utrolig mye om tiden da de ble skrevet. I stedet for å overse dem, kan vi forsøke å forstå hva tekstene forteller oss som vi kan ha nytte av i dag, sier Gudme.

Spis ikke fiken!

En annen oversett historie er den om Jesus som forbanner fikentreet. Han var sulten, men fant ikke modne fikener på treet. Da sa Jesus til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!»

Det finnes mange bibelvers om mat som har blitt til påbud og forbud for troende. Dette fikenforbudet har derimot ikke blitt til en spiseregel for kristne.

Fikentreet som Jesus forbannet, visnet øyeblikkelig. Men forbannelsen har ikke fått konsekvenser for kristnes kosthold.

– Denne forbannelsen er vanskelig å forstå, men jeg tror den er koblet til folkets og ledernes avvisning av Jesus. Treet er et symbol på folket, sier Vollebæk.

Et annet vanskelig eksempel er historien om Hagar.

– En forferdelig historie

Abraham er stamfaren til jødedommen, islam og kristendommen. Han får løfte fra Gud om at hans etterkommere og slekt skal få stor makt og betydning.

Problemet er bare at Abraham og kona, Sara, ikke har noen barn.

Det løser Sara med å sende Abraham i seng med den egyptiske kvinnen Hagar, som er slaven deres. Hagar blir gravid, men nye problemer oppstår.

Sara mener at Hagar ser ned på henne. Abraham sier at Sara kan straffe Hagar som hun vil. Det blir så ille at Hagar rømmer.

Hun kommer seg unna, men så dukker en engel opp, sendt fra Gud. Engelen ber Hagar om å dra tilbake til livet som slave. Hun skal la seg ydmyke. 

– Dette er jo en helt forferdelig historie, sett fra Hagars synspunkt. Hun er slave, altså eid av noen andre. Hun har ikke rett til å bestemme over sin egen kropp, men blir gitt til en gammel mann som gjør henne gravid, sier Gudme.

Samtidig synes hun at fortellingen om Hagar er interessant. 

Er surrogati greit?

– Det er mange verdier her som vi ikke deler i dag. Men fortellingen kan for eksempel brukes til å diskutere fertilitet og surrogatmødre. Er det rimelig å be andre mennesker om å bruke deres kropp mot betaling for å oppnå vårt eget mål om å få barn? Selv om dette er en gammel tekst, så er den direkte relevant for en problemstilling vi står oppi i dag, sier Gudme.

Det viktigste av alt på gammeltestamentlig tid var å føre slekten videre og få sønner. 

– Kvinner hadde verdi kun som mødre. Det er mange patriarkalske tanker i Bibelen, men her blir det veldig tydelig. Fortellingen om Hagar gir grunnlag for gode diskusjoner om både Bibelens og vårt eget verdensbilde og menneskesyn, sier Gudme.

Gladsaken om Hagar

Bakerst i den nye konfirmantbibelen er det ressurssider med tips og råd. Her blir også flere av Bibelens ungdommer presentert. 

– Her har vi tatt med de litt rare, makabre historiene som ikke blir fortalt på søndagsskolen, forteller Bendik Vollebæk.

Hagar er en av disse ungdommene. Men slaveri, dårlig behandling og surrogati er ikke nevnt. 

Teksten forteller om det som skjer senere med Hagar. Hun dro altså tilbake Abraham og Sara, men ble jaget vekk da ekteparet fikk sitt eget barn. 

Slik så en kunstner for seg at det foregikk da Abraham kastet ut Hagar og sønnen deres. Ifølge 1. Mosebok fikk hun med seg brød og og en sekk vann. Så måtte hun klare seg på egen hånd.

Ute i ørkenen tørster nesten Hagar og barnet i hjel. Gud skaffer vann og lover Hagar en stor familie.

– Livet var åpenbart helt annerledes for personene i Bibelen enn for ungdom i 2024, men samtidig har vi forsøkt å få fram allmennmenneskelige erfaringer som de kan kjenne seg igjen i, sier Vollebæk.

Han mener Hagars historie også kan leses som en gladsak. Hun er i trøbbel, men Gud gir henne vann og en framtid.

– Derfor anbefaler vi å lese Bibelen sammen. Historiene har mange lag og kan forstås på mange måter, sier Vollebæk.

Alt skal med

Helene Fagervik er seniorrådgiver i Bibelselskapet. De gir ut Bibelen under mottoet at den skal være på et språk folk forstår. Derfor kommer nye oversettelser og utgaver, sist i mars i år.

Alle utgavene, enten det er til konfirmanter, skoler eller menigheter, er komplette. Alle tekster er med. Det har aldri vært vurdert å droppe noen av de vanskeligste fortellingene, de som virker fremmede på dagens mennesker.

– Nei, om vi begynte å tulle med tekstene, ville vi miste tillit. Vi har ansvar for å forvalte helheten av Bibelen, sier Fagervik.

Helene Fagervik jobber med å få Bibelen ut og i bruk i skolen.

Droppe Det gamle testamentet?

Gjennom tidene har det vært flere forsøk på å redigere Bibelen. 

Markion var en viktig person i den kristne bevegelsen rundt 100 år etter Jesus. Han ville forkaste hele Det gamle testamentet, men ble selv kastet ut av bevegelsen.

Flere har ønsket å sette sammen de fire evangeliene til én fortelling. Årsaken er at de motsier hverandre på flere punkter, som for eksempel på hva som var Jesu siste ord.

– Man har falt ned på at det har verdi å ha fire fortellinger med ulike perspektiver, selv om det kan være klønete med motstridende versjoner av det som hendte, sier Bendik Vollebæk.

Pest betyr egentlig noe annet

En vanlig måte å håndtere de vanskelige tingene i Bibelen, er å lese den allegorisk. Det vil si å tolke ting som bilder på noe annet. Som at når Gud ga folk pest, så var det egentlig åndelige plager, ikke sykdom. 

Slik lesing har lang fartstid i kirken og er redningsplanken ut av vanskelige tekster, skriver Magnar Kartveit i boka Gud, pest og plage

Selv de som hevder at de leser Bibelen bokstavelig, tyr til bilder når tekstene blir for ubehagelige eller ikke passer med det de tror på, skriver Kartveit.

Men denne måten å lese Bibelen på, har blitt kritisert av både Martin Luther og andre teologer. Det gir for mye rom til den som tolker bildene.

– De gangene kirken har prøvd å gjøre det lettere for seg selv, har det ofte gått galt og det kommer gjerne en motreaksjon. Så vi må orke å stå i spenningen, selv om det gjør at jeg ikke kan gi konfirmantene entydige svar, sier Bendik Vollebæk.

– En voldsfantasi

En annen ubehagelig tekst er salme 137 i Salmenes bok

De første versene blir brukt i dag. De handler om flyktningers lengsel tilbake til hjemlandet sitt. 

De siste versene blir derimot ikke sunget. Heller ikke av popgruppen Boney M som brukte teksten i låten Rivers of Babylon.

Rivers of Babylon var en stor hit i 1978 - med popgruppen Boney M. Teksten er en lett omskriving av salme 137 fra Bibelen. Men de siste versene er utelatt.

Salmen slutter med ønske om grusom hevn: «Salig er den som griper dine barn og knuser dem mot berget!»

– Det er ikke særlig koselig eller oppbyggelig, men heller en voldsfantasi, sier Anne Katrine Gudme.

Hun mener at den eldste delen av Bibelen er mye artigere enn den nyeste.

– Det gamle testamentet er kjempebra på fortellinger. Her kommer det menneskelige fram på helt grunnleggende måter: glede, redsel, ensomhet, raseri, hevn, harmoni og lykke. Selv om mye kan virke fremmed, kan vi jobbe med å få fram relevansen for oss i dag, sier Gudme.

Knus fienden!

Salme 58 er full av dikterens raseri.

David står som forfatter, og han vil straffe sine motstandere: «Gud, knus tennene i deres munn …. La dem bli lik sneglen som løses opp i slim.» David vil vaske føttene i blodet til sine fiender.

– Jeg er ikke glad i konflikt og sinne, så dette er en vanskelig tekst for meg. Men jeg har møtt andre som synes at slike tekster i Bibelen er terapeutiske, sier Bendik Vollebæk.

Anne Katrine Gudme mener vi kan kjenne oss igjen i salmedikterens tanker. 

– Også i dag er det mange som vil at Gud skal gripe inn på deres vegne og skade motstanderne deres. Det er bedre å diskutere om dette er et rimelig ønske og hva vi forventer av en gud enn å late som salmen ikke finnes, sier Gudme.

Tel Dan-steinen ble funnet i arkeologiske utgravninger på 1990-tallet, og her står Davids hus nevnt. Det er tolket av forskere som et bevis på at David var en virkelig, historisk person, ifølge snl.no. Det er derimot ikke sikkert at han selv skrev salmene i Bibelen.

Hva er vanskelig?

Gudme bruker de problematiske tekstene når hun underviser studenter i teologi.

– Det er bedre å snakke åpent om det vanskelige i Bibelen enn at folk får sjokk når de tilfeldig kommer over dem, sier Gudme.

– Det er ulike meninger om hva som er vanskelige tekster for ungdom, sier Bendik Vollebæk.

Alle som konfirmerer seg i kirken, får en bibel når de starter undervisningen. De siste ti årene har 300.000 ungdommer fått boka. De fleste av dem kjenner ikke Bibelen fra før. 

– I dag må vi starte med blanke ark. For 20-30 år siden kunne konfirmantene mer om tekstene i Bibelen, også de vanskelige. Da argumenterte de mot ting de mente ikke hang på greip, sier Vollebæk. 

– I dag kan ikke ungdom nok til å stille spørsmål.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS