Kinas territorielle konflikter i Sør‑ og Øst‑Kinahavet får stor internasjonal oppmerksomhet. Her gjør Kina krav på store havområder.
Nå viser forskning fra Universitetet i Bergen at kinesiske statlige medier systematisk kommuniserer ulikt om disse konfliktene.
Måten avhenger av om mottakeren er det kinesiske folk eller et internasjonalt publikum.
Én fortelling hjemme og en annen ute
Ifølge forsker Esther Song står kinesiske myndigheter overfor et kommunikativt dilemma.
– Internasjonalt ønsker Kina å fremstå som en ansvarlig og fredelig stormakt. Samtidig må myndighetene signalisere til egen befolkning at de er villige til å forsvare nasjonal suverenitet. Spenningen mellom disse hensynene var utgangspunktet for studien, sier hun.
– Det blir det stadig viktigere å forstå hvordan landet formidler sine intensjoner til ulike publikum, sier forsker Esther Song.(Foto: Thor Brodreskift)
Tidligere forskning har vist at kinesiske myndigheter følger nøye med på innenlandsk opinion. Opinion er en befolknings oppfatninger om politikk og andre samfunnsspørsmål.
Men det er lite kunnskap om og hvordan Kina også tar hensyn til internasjonal opinion i sin politiske kommunikasjon.
Analyse av 31.000 nyhetsartikler
Song har analysert nærmere 31.000 artikler.
Disse er publisert mellom 2002 og 2021 i sentrale kinesiske statlige medier, blant annet People’s Daily (på kinesisk) og China Daily (på engelsk).
Ved hjelp av tekstanalyse har hun undersøkt hvordan maritime konflikter er fremstilt over tid, i en periode med økende geopolitisk spenning.
Sammenlikningen av medier på kinesisk og engelsk avdekket et tydelig mønster.
Vekt på suverenitet i kinesiske medier
Kineskspråklige medier la stor vekt på Kinas historiske og juridiske rett til omstridte områder.
Disse artiklene fremhevet suverenitet, territorielle rettigheter og folkeretten. De er ofte i en selvsikker og autoritativ tone.
– Denne typen framstilling bidrar til å styrke den nasjonale identiteten. Den sender et tydelig signal til befolkningen om at myndighetene står fast i forsvaret av territoriell integritet, sier Song.
Beroligende budskap til verden
Annonse
I engelskspråklige statlige medier var tonen en annen.
Også her ble folkeretten trukket fram.
Framstillingen var likevel langt mer forsonende. Den hadde vekt på dialog, stabilitet og Kinas ønske om å bevare fred i regionen.
Disse artiklene kan forstås som et forsøk på å motvirke kritikk fra blant annet USA og Japan.
De kan også forstås som et forsøk på å berolige internasjonale aktører som frykter et mer aggressivt Kina, forklarer forskeren.
Færre offerfortellinger enn ventet
Studien viste også et overraskende funn: Fraværet av sterke fortellinger om historisk undertrykking.
Slike fortellinger, såkalte narrativer, har lenge vært framhevet som sentrale i kinesisk politisk kommunikasjon. De er særlig knyttet til kolonitid og japansk okkupasjon.
– Vi fant lite bruk av offernarrativer, også i omtale av Japan. I stedet ser vi en mer nøktern og rettslig orientert argumentasjon. Kina appellerer i større grad til legitimitet enn til historisk urett, sier Song.
Kart over det omstridte Sør-Kina-havet. Kinas krav er markert gjennom ni streker i grønt.(Kart: U.S, CIA, Wikipedia Commons)
Viktig bidrag til forskningen
Studien gir ny innsikt i hvordan autoritære stater kan kommunisere strategisk med ulike målgrupper.
Den utfordrer forestillingen om at kinesiske myndigheter i hovedsak orienterer seg mot sitt eget folk.
Annonse
– Etter hvert som Kina vokser som en global aktør, blir det stadig viktigere å forstå hvordan landet formidler sine intensjoner til ulike publikum, sier Song.
