Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Har du sett disse fiskene?
I det åpne hav og i de dype fjordene her i Norge skjuler det seg en helt spesiell type fisk. En gruppe fisk det finnes ekstremt mange av, men svært få faktisk har sett. Det er fordi de er mestre i å gjemme seg.
Martine Røysted Solås viser frem to eksemplarer av mesopelagisk fisk - laksesild og lysprikkfisk.(Foto: Thea Svensson)
Forsker Martine Røysted Solås ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret er ekspert på mesopelagisk fisk.
Dette er fisk som lever i åpne vannmasser mellom 200 og 1000 meter under havoverflaten. På disse dybdene når veldig lite lys ned.
Hun er så giret på disse fiskene at hun har flere eksemplarer av lysprikkfisk og laksesild – de to vanligste artene av mesopelagisk fisk i Norge – på glass på kontoret sitt.
Og de tar hun gjerne med når hun for eksempel holder foredrag for skoleelever under klimafestivalen «Varmere Våtere Villere».
Mesopelagisk fisk på glass.(Foto: Thea Svensson)
Det handler om å ikke bli sett
Det er ikke rart Solås er engasjert når det gjelder mesopelagisk fisk, disse fiskene har nemlig en ganske kul egenskap – de lager sitt eget lys.
I de åpne vannmasser hvor disse her lever, handler mye om å se selv, men ikke bli sett, forteller Solås.
Men hvis det er om å gjøre å ikke bli sett – hvorfor i alle dager vil de da ha lys på kroppen?
– Jo, disse lysene kan blant annet fungere som kamuflasje! For lysprikkfisken og laksesilden lever i en verden hvor både byttedyr og rovdyr lever over dem, ved siden av dem – men også under dem! sier forskeren.
De andre lysene kan fungere som kommunikasjon
Uten lys på kroppen ville laksesilden og lysprikkfisken sett ut som mørke skygger for rovdyr under dem.
Prikkene med lys de har på magen, imiterer det svake lyset fra overflaten.
På den måten kamuflerer de seg for rovdyr som ser dem nedenifra.
De andre lysene ellers på kroppen har trolig andre funksjoner, som for eksempel kommunikasjon, mener forskeren.
Lysorganer hos laksesild.(Foto: Martine Røysted Solås)
Verdens største vandring, mellom lys og mørke
Lysprikkfisk og laksesild har spesialisert seg på å leve i et område av havet hvor bare bittelitt av lyset fra overflaten når ned.
Dette kalles for den mesopelagiske sonen og er ofte definert som åpne vannmasser mellom 200 og 1000 meter under havoverflaten.
Annonse
Disse to fiskene er sensitive for endringer i lys og beveger seg opp og ned i vannsøylen, avhengig av lyset.
Det foretrukne dypet er der hvor det er lyst nok til at de klarer å finne mat, men samtidig også mørkt nok så de unngår å selv bli spist.
Om dagen, da de fleste av oss er oppe og går, befinner disse to seg nede i dypet.
Men når solen går ned, da begynner mange av disse fiskene en vandring opp mot overflaten så de kan spise i ly av nattemørket i såkalte produktive vannmasser, forteller Solås.
Det er der maten er.
– Når solen står opp igjen – da vandrer de tilbake ned til dypet, sier hun.
Denne døgnvandringen skjer over hele verden
Mesopelagisk fisk finnes i alle verdens hav.
Globalt sett har forskere estimert at det finnes mellom 1 og 10 milliarder tonn mesopelagisk fisk.
Sannsynligvis er det mer mesopelagisk fisk enn alle andre fiskearter til sammen.
