Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Derfor undersøker forskere området rundt kreftcellene
Hva om ikke bare kreftcellene, men også miljøet rundt dem, er nøkkelen til bedre behandling?
Kreftforskerne ved Universitetet i Bergene har vært opptatt av et grunnleggende spørsmål:
Er området rundt kreftcellene en slags grunnmur eller struktur som cellene vokser i? Påvirker dette miljøet også selve kreftcellene biologisk?
Forskningen ved Centre for Cancer Biomarkers viser at dette mikromiljøet fungerer som en slags forsyningslinje.
Den kan enten kan bremse eller forsterke kreftens vekst.
– I noen tilfeller ser vi at området rundt svulsten betyr like mye – og kanskje mer – enn selve kreftcellene gjør. Å forstå støttefunksjonene er derfor ofte en avgjørende faktor for god kreftbehandling, sier senterdirektør Lars A. Akslen.
Han forteller at forskningen på senteret har gitt en klarere forståelse av viktigheten av å behandle både kreftceller og området rundt.
Immunterapi vekker en immunreaksjon
– En kreftsvulst trenger ofte flere ulike behandlinger, kombinasjonsterapi. Vi må sette inn konkrete tiltak for å angripe kreftcellene, og andre tiltak for å blokkere eller bremse støttefunksjonene i miljøet rundt kreftsvulsten, sier han.
I noen nyere behandlingsformer – som immunterapi – går behandlingen ut på å vekke til live igjen en effektiv immunreaksjon mot kreftcellene, noe som kreftcellene ofte greier å blokkere.
CCBIO var det første laboratoriet i Nord‑Europa som tok i bruk en avansert bildeteknologi kalt Imaging Mass Cytometry (IMC). Bildene viser kreftvevet i svært høy oppløsning.
Slik kunne de også danne seg et bedre bilde av det Akslen kaller kreftsvulstenes «fingeravtrykk».
Ny behandling kan øke treffsikkerheten i diagnostikk
Alle kreftsvulster er ulike og unike. Sykdommen har målbare biologiske kjennetegn. På fagspråket kalles dette «biomarkører».
Metoden gjør det mulig å studere hvordan en gitt behandling påvirker området rundt kreftcellene. Dermed kan forskerne også undersøke effekten av behandlingen. Slik kan de skreddersy en konkret behandling til den enkelte pasient.
Ifølge Akslen gir dette klinikerne et nytt verktøy for å vurdere hvilke pasienter som vil ha nytte av ulike behandlinger.
For pasientene kan den økte treffsikkerheten i diagnostikk og behandling, i mange tilfeller, gi bedre resultater og prognoser.
Forskernes arbeid har gitt ny innsikt som i dag brukes både i norske sykehus og i videre forskning. Funn om spredning av kreftceller i brystkreftpasienter er tatt inn i nasjonale retningslinjer for behandling for brystkreft.
Forskning på såkalte «nervøse svulster» er et nytt felt
Annonse
Forskerne undersøker nå nye problemstillinger, som nervestrukturer i ondartede svulster.
– Vi begynner nå å få holdepunkter for at flere nerver gjør svulstene mer aggressive, sier Akslen.
Han understreker at det i dag er store kunnskapshull på feltet. Denne forskningen blir med videre i senterets neste fase, kalt CCBIO 2.0.
Forskerne viderefører arbeidet, men nå med større søkelys på innovasjon, patenter og samarbeid med legemiddelindustrien.
– Vi ønsker å bringe resultater raskt, effektivt og sikkert ut til nytte for pasienter, sier Akslen.
Les også disse sakene fra UiB:
-
Personer med bestemte personlighetstrekk tror oftere at KI kan ta makten
-
Julian av Norwich levde store deler av sitt liv i en gjenmurt celle i en kirkevegg. Her fant hun friheten til å skrive verk som fortsatt inspirerer etter 600 år
-
Ny studie: Fant antistoffer i blodet opptil 15 år før barna fikk kreft
-
11 meter med gjørme avslører 8.000 år med flomhistorie
-
Varmere vann i dypfjorden overrasker forskerne
-
Ny studie: Rund baby betyr ikke nødvendigvis overvekt senere i livet
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Referanse:
CCBIO in Brief 2013–2024. Sluttrapport, Universitetet i Bergen.
