Den kan enten kan bremse eller forsterke kreftens vekst.
– I noen tilfeller ser vi at området rundt svulsten betyr like mye – og kanskje mer – enn selve kreftcellene gjør. Å forstå støttefunksjonene er derfor ofte en avgjørende faktor for god kreftbehandling, sier senterdirektør Lars A. Akslen.
Han forteller at forskningen på senteret har gitt en klarere forståelse av viktigheten av å behandle både kreftceller og området rundt.
Immunterapi vekker en immunreaksjon
– En kreftsvulst trenger ofte flere ulike behandlinger, kombinasjonsterapi. Vi må sette inn konkrete tiltak for å angripe kreftcellene, og andre tiltak for å blokkere eller bremse støttefunksjonene i miljøet rundt kreftsvulsten, sier han.
I noen nyere behandlingsformer – som immunterapi – går behandlingen ut på å vekke til live igjen en effektiv immunreaksjon mot kreftcellene, noe som kreftcellene ofte greier å blokkere.
CCBIO var det første laboratoriet i Nord‑Europa
som tok i bruk en avansert bildeteknologi kalt Imaging Mass Cytometry (IMC). Bildene viser kreftvevet i svært høy oppløsning.
Slik kunne de også danne seg et
bedre bilde av det Akslen kaller kreftsvulstenes «fingeravtrykk».
Ny behandling kan øke treffsikkerheten i diagnostikk
Alle kreftsvulster er ulike og unike. Sykdommen har målbare biologiske kjennetegn. På fagspråket kalles dette «biomarkører».
Metoden gjør det mulig å studere hvordan en gitt
behandling påvirker området rundt kreftcellene. Dermed kan forskerne også
undersøke effekten av behandlingen. Slik kan de skreddersy en konkret behandling
til den enkelte pasient.
Ifølge Akslen gir dette klinikerne et nytt verktøy for å
vurdere hvilke pasienter som vil ha nytte av ulike behandlinger.
For pasientene kan den økte treffsikkerheten i diagnostikk og behandling, i mange tilfeller, gi bedre resultater og prognoser.
Forskernes arbeid har gitt ny innsikt som i dag brukes både
i norske sykehus og i videre forskning. Funn om spredning av kreftceller i brystkreftpasienter er tatt inn i nasjonale
retningslinjer for behandling for brystkreft.
Forskning på såkalte «nervøse svulster» er et nytt felt
Annonse
Forskerne undersøker nå nye problemstillinger, som nervestrukturer i ondartede svulster.
– Vi begynner nå å få holdepunkter for at flere nerver gjør svulstene mer
aggressive, sier Akslen.
Han understreker at det i dag er store kunnskapshull på
feltet. Denne forskningen blir med videre i senterets neste fase, kalt CCBIO 2.0.
Forskerne viderefører arbeidet, men nå med større søkelys på innovasjon, patenter og samarbeid med legemiddelindustrien.
– Vi ønsker å bringe resultater raskt, effektivt og sikkert ut til nytte for pasienter,
sier Akslen.
Om senteret
Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) var et Senter for
fremragende forskning (SFF) ved Det medisinske fakultet, UiB fra 2013-2024.
Arbeidet videreføres nå som CCBIO 2.0.
Forskerne studerer miljøet rundt kreftcellene og biologiske kjennetegn. Målet er å gi mer skreddersydd og presis
diagnostikk og behandling.
Forskningen har ført til ny kunnskap om viktigheten av å
behandle både kreftceller og miljøet rundt cellene.
Senterets innflytelse
spenner fra grunnleggende biologiske funn til direkte påvirkning på kliniske
retningslinjer og nasjonal helsepolitikk.
105 forskere tok sin doktorgrad tilknyttet CCBIO.
Forskere på senteret publiserte over 1.000 vitenskapelige artikler og flere
bøker.
Totalt budsjett for CCBIO var 788 millioner kroner.
Senteret var finansiert av Norges Forskningsråd, Universitetet i Bergen, Helse
Vest, Kreftforeningen og Trond Mohn forskningsstiftelse.
