Studien antyder at god munnhelse kan virke forebyggende på kroniske tilstander som astma og kols. 

For fem år siden startet tannlege Anders Røsland ved Universitetet i Bergen (UiB) opp et spennende doktorgradsarbeid. 

Han ville finne ut om det å behandle tannkjøttsykdom (periodontitt) kunne forbedre lungefunksjonen hos unge og friske personer. 

Periodontitt er en kronisk betennelsessykdom som rammer vevet rund tennene. Den svært vanlig blant voksne, med en global forekomst på nærmere 50 prosent – særlig i milde og moderate former. 

Bakteriebelegg

Dersom sykdommen får utvikle seg, kan det føre til at tannfestet brytes ned, noe som i verste fall kan resultere i tap av tenner.

Årsakene til periodontitt er sammensatte, men bakteriebelegg (plakk) på tennene og langs tannkjøttsranden regnes som den viktigste utløsende faktorene.

Fra før vet man at bakteriene som forårsaker sykdom i munnen også kan påvirke den generelle helsen. 

De kan forflyttes fra munnhulen og bidra til sykdomsutvikling andre steder i kroppen gjennom betennelsesreaksjoner – også kalt inflammasjon. 

Hypotesen til forskerne var at fjerning av bakterier, plakk og tannstein i munnhulen ville redusere inflammasjon i luftveiene og dermed forbedre lungehelsen. 

Kort forklart fordi man ved å fjerne bakteriene også fjerner kilden til det som skaper betennelse – og færre bakterier finner veien ned i lungene.

Testet lungene

Det er første gangen man har gjort en slik studie på unge, lungefriske personer. Deltakerne var i ikke-røykere i aldersgruppen 25-45 år med en mild form for periodontitt. 

De fikk testet sin lungefunksjon både før, under og etter behandlingen med en oppfølgingstid på tolv måneder. I tillegg ble det tatt jevnlige bakterieprøver fra munnhulen.

Nylig ble resultatene fra studien publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Respiratory Research. Resultatene er basert på et års oppfølging av deltakerne.

Forskerne ser er en merkbar forbedring av lungefunksjon etter behandlingen. Noen av målene for lungefunksjon blir forbedret etter bare seks uker. 

– Vi så en jevn forbedring i målingene utover i studieforløpet med samtlige parameter forbedret etter 12 måneder, forteller Anders Røsland.

Bedre luftgjennomstrømning

Forskerne fant at den såkalte luftveisresistansen, det vil si hvor enkelt eller vanskelig det er for en person å puste, ble forbedret. 

Elastisiteten i luftveiene ble også forbedret.

Til og med lungefriske som ikke har noen problemer med luftveiene, vil kunne ha en effekt av å få sin munnhelse forbedret, påpeker Røsland. 

Etter periodontitt-behandlingen fikk deltakerne mindre resistans i luftveiene. Det vil si at luftgjennomstrømningen fra munnhulen og ned i lungene ble bedre.

– Det kan sammenlignes med å puste gjennom et sugerør som har en større eller mindre diameter. Bakterier fra munnhulen kan skape inflammasjon i luftveiene som øker resistansen og gjøre det vanskeligere for luften å passere. Så det vi ønsker er avtagende resistans for at luften skal flyte bedre gjennom lungene, sier Røsland.

Kan forebygge luftveissykdommer 

Tidligere studier, blant annet fra Sverige, har vist at økende grad av tannkjøttsykdom kan påvirke lungefunksjonen negativt. 

Røslands studie underbygger en hypotese om at kols, astma og andre lungesykdommer vil kunne forebygges ved å få bedre kontroll på munnhelsen. 

– Dette er spesielt viktig for personer som er i risiko for å utvikle lungesykdommer eller som allerede har fått disse sykdommene påvist, sier forskeren.

Han legger til at dette er sykdommer som kan behandles, men ikke kureres. Det er også antatt at disse tilstandene vil øke i forekomst på grunn av en aldrende befolkning.

– Vi tror at studien kan ha implikasjoner som strekker seg utover individnivå og kan være av stor betydning for folkehelsen, sier han.

Oral helse ofte blir oversett i sammenheng med generell helse, mener forskeren. 

Han er overbevist om at god munnhygiene og tidlig behandling av begynnende orale infeksjoner kan forebygge lokale sykdommer i munnen. 

Det kan også muligens redusere risikoen for fremtidige luftveissykdommer. 

– Vi må være mer opptatt av folks orale helse. Et tettere samarbeid med helsepersonell kan forebygge luftveissykdommer og andre tilstander knyttet til periodontitt, som hjerte- og karsykdommer og diabetes, sier Røsland.

Referanse:

Anders Røsland mfl.: Effect of periodontal therapy on lung function: a twelve-month follow-up intervention. Respiratory Research, 2025. Doi.org/10.1186/s12931-025-03246-1

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Forsker: Dette er maten som gir et langt liv

• 

  Vikingene var mye mer enn barbarer

• 

  Gjennombrudd for varsling av El Niño-fenomen i Atlanterhavet

• 

  Overraskende funn om fødselsangst

• 

  Slik takler du mørkeredsel, sceneskrekk og bekymringer

• 

  Statistikk om hjemmefødsler kan gi falsk trygghet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER