Bålet er en viktig del av samisk hverdagsliv. Man fyrer opp et bål for å koke kaffe, lage mat og varme seg. Og når man setter opp en lavvo eller bygger en samisk gamme, er árran, bålplassen, senteret. 

Men hvorfor er bålet så viktig for samene? Og kan friluftsfolk og andre lære noe av samenes bålkultur?

– Den samiske kulturen er en arktisk kultur. I de samiske kommunene er det kaldt hele året. Derfor er bålet veldig viktig. Det bringer lys og varme, sier Harald Gaski.

Han er professor i samisk kulturhistorie og litteratur ved UiT Norges arktiske universitet og i samisk litteratur ved Sámi allaskuvla.

– Sola er en gammel mytisk figur for samene, sier han.

Professoren forklarer at bålet og sola er relatert til hverandre. Begge gir lys og varme.

Det finnes mange ulike typer bål i den samiske kulturen.

Røykfritt bål

Noen tresorter brenner bedre enn andre, og noen gir mer røyk.

– Jeg husker at jeg leste cowboy-bøker da jeg var barn. Der stod det at det nordamerikanske urfolket lagde bål uten røyk fordi de ikke skulle sees. Et sånt bål ville jeg lære å lage, sier Gaski.

Han forklarer at hvis man vil lage et røykfritt bål, da kan man bruke tørrvier kratt. Særlig gunstig er det å bruke vier der barken er borte. Da er det nesten ingen røyk.

Tørrvier er også fantastisk til opptenning og til å bare lage et lite bål.

Små bål

Gaski forklarer at de som ikke er samiske, ofte har store bål.

– Med store bål så må man stå så langt unna, sier han.

Det er ikke alltid så gunstig.

– Du trenger ikke å lage et stort bål. Du skal bare få varmet opp føttene. Da strømmer varmen opp gjennom kroppen. Du klarer også å få kokt kaffe og stekt kjøttet på et mindre bål.

Han understreker at det også er lettere å slukke et lite bål.

Mygg-bål

I mange av de samiske områdene er det også mye mygg. Dette kan være litt plagsomt når du er på tur.

– Hvis du skal lage et bål som holder borte mygg, trenger du mye røyk. Da kan du ha det roligere når du spiser. Da må du bruke rå ved, bjørk med never for eksempel, sier Gaski.

Han forteller at når du skal røyke fisk og kjøtt, er det viktig å velge riktig tresort. Det er som krydder som gir variasjon i smak.

All denne kunnskapen om bål fikk Harald Gaski av sin familie da han var yngre. Det var virkelig læring gjennom å gjøre det.

– Jeg tenkte ikke på at nå lærte jeg urfolkskunnskap. Jeg bare lærte det mens jeg gjorde det, sier professoren.

Men har bålet også hatt en annen betydning for samene enn at det blir brukt til matlaging, varme og praktiske formål?

Guddommelig bål

I lavvoen eller gammen så var ildstedet veldig viktig. På samisk kalles det for árran. Når man bygger en lavvo eller en gamme, så starter man alltid med árran.

– Sáráhkká, en kvinnelig guddom, bodde under árran. Hun var skytsånden for jenter og kvinner og tok vare på familiens ve og vel, forteller Gaski.

Hun hjalp både kvinner og reinsdyr med å føde.

Gaski forklarer at i samisk religion var det flere ulike guder som hadde ansvaret for ulike aspekter i livet.

Også etter at samene var blitt kristnet og begynte å døpe barna sine, ble barnet badet og døpt på nytt til ære for Sáráhkká da familien kom hjem fra kirken.

– Når man koker kaffe, er det derfor vanlig at man gir første dråpe til Sáráhkká eller man tømmer ut resten av kaffen på bunnen av kjelen som en liten offergave. Man kan helle det ut på bålet eller ved siden av, sier Gaski.

– Det gir varme og hygge og gjør at man trives.

Professoren forklarer at ifølge samisk tro var alle barn opprinnelig skapt som jentebarn, men en annen gudinne kalt Juoksáhkká kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønnet på fosteret. Hun er derfor ansett som guttenes gud.

Gudinnen Uksáhkká, «den som vokter døra», passer på hele husholdet og hadde sitt tilholdssted ved inngangen til lavvoen eller gammen. Hun tok også over omsorgen for moren og barnet etter fødselen.

Men hvordan er det med bålet i dag, i et moderne samisk liv? Er det fortsatt viktig?

Bålet gjør deg glad til sinns

– Mange har nok minner fra trivelige fisketurer og slitsomme multeturer. Bålet er et medium for å fremkalle slike minner. Uansett hvor kort multetur du var på, så skulle det være bål.

– Å gå på tur kjapt med matpakke og termos: Det er jo en del av fornorskningen. Vi har lært å være så liksom-effektive at vi ikke lenger har tid til å «káfestallat», å koke kaffe på bål.

Gaski er også opptatt av at det er veldig koselig å sitte rundt et bål.

– Johan Turi skriver flere ganger om hvor glad man blir til sinns rundt et bål, sier han. Turi er kjent som den første samiske forfatter.

Turi forteller om det sosiale ved et bål. Inni lavvoen, inni gammen og ute når det er varmt nok.

Bålet er praktisk til å koke kaffe og mat, å få varme og lys. Men det sosiale er jo også viktig. 

Den kjente samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää skriver i sin poesi om bålet som en livgivende kraft som binder folk sammen.

– Bålet er også en feiring av at man har lyktes med det man har gjort. Da kan man sitte ned og slappe av og nyte, sier Gaski.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  1300 barnvernssaker er undersøkt: Dette ble avdekket

• 

  Du får flere leveår ved røykeslutt uansett hvor lenge du har røkt

• 

  Alle vet svaret, så hvorfor arrangerer Putin presidentvalg?

• 

  Raskere testsvar på blod­for­giftning betyr liv eller død for pasienten

• 

  Diabetesmedisin uten sprøyter? Nå tester forskere ut spiselig insulin

• 

  Kunstig intelligens: Forsker advarer mot diskriminering av minoriteter

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER