Det er en fin høstdag i Alta og en hel gjeng er samlet på Arones for å høste inn sesongens fangst.

Unge, gamle, studenter og andre graver i jorden. De er forskjellige, men én ting har de til felles: Å dyrke sin egen mat.

Ann-Karin (71) og Henning (25) trekker opp poteter i dag. De samarbeider om en parsell, altså sin del av folkehagen. Det er første gang de prøver seg på dette.

– Vi har dyrket potet, rødbeter, hjertesalat, grønkål og vårløk, forteller de.

Ann-Karin er bestemoren til Henning, og gjennom denne hagen har de vært mer sammen enn vanlig.

– Jeg synes det er artig, for vi kommer jo litt nærmere hverandre gjennom dette prosjektet, sier Ann-Karin.

Henning forteller at samarbeidet har gått bra så langt.

– Jeg har vært mer på besøk hos bestemor etter vi startet med dette.

Folkehager gir bedre psykisk helse

Prosjektleder Søren Mosgaard Andreasen forteller at folkehagen ble skapt da prosjektgruppen fra studiet Barnevern og Sosialt Arbeid fikk i oppdrag å skape noe som vil komma Altas befolkning til gode. Men det er ikke helt tilfeldig at det ble en folkehage. 

De har nemlig basert seg på forskning.

– Forskningen er krystallklar. Man får styrket psykisk helse av å jobbe i folkehager, sier Mosgaard Andreasen.

Studier viser at å være i naturen er forbundet med ro, positive tanker og opplevelsen av en indre sammenheng.

Men folkehager gir noe ekstra i tillegg.

– Folkehager skaper et felleskap. Folk som ikke kjenner hverandre, blir kjent på tvers av alder og sosiale skiller forteller Mosgaard Andreasen.

Akkurat det med alder kan Ann-Karin bekrefte.

– Jeg er gammel, og Henning er ung. Med folkehagen har vi noe felles å snakke om og det blir så lett å kose seg sammen, sier Ann Karin.

For de som aldri har dyrket sin egen mat før, kan det være fint å være med i et folkehageprosjekt, for da får man hjelp.

Eksperter veileder gjennom sesongen

Det er flere som dyrker grønnsaker for første gang i sitt liv. 

– Vi hjelper til og gir veiledning gjennom prosessen, forteller Mosgaard Andreasen.

En gang i måneden får alle medlemmene en e-post med informasjon om hva som bør gjøres og hvordan. De har også felles utplantingsdag og innhøstningsdag. Og i løpet av vinteren er det seminarer.

– Vi vil med dette skape et fellesskap, sier Mosgaard Andreasen.

Denne første sesongen var vellykket, og UiT ønsker å fortsette med folkehagen. 

– Nå har vi bestilt et drivhus på 64 kvm, så det blir spennende å se om vi rekker å sette det opp før vinteren, forteller Mosgaard Andreasen.

Det vil gi Altas befolkning muligheten til å dyrke grønnsaker som krever mer varme som for eksempel agurk og tomat.

I mellomtiden kan deltagerne av folkehagen nyte årets egendyrkede grønnsaker.

– Etter første innhøstning dro vi hjem til meg. Vi stekte ovnsbakte poteter med laks og rødbeter, forteller Ann-Karin.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Fredsprisen: – Et modig og klokt valg

• 

  Matberedskap: – Det kan være lurt å øve på å dyrke grønnsaker, sløye fisk og fyre bål

• 

  Hvordan kan vi skape trygghet i en utrygg verden?

• 

  Derfor trenger vi en lov for kunstig intelligens

• 

  Endringer i kostholdet skaper utfordringer

• 

  Forskere: Risikabelt med flere skip her

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER