Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Opplevd stress henger sterkt sammen med emosjonelle problemene – det vil for eksempel si symptomer på angst og depresjon.
Opplevd stress henger sterkt sammen med emosjonelle problemene – det vil for eksempel si symptomer på angst og depresjon.

Forsker er bekymret over stress i videregående skole

Ungdom i videregående skole forteller om en økning av problemer som kan stamme fra stress på skolen.

– Dette må vi faktisk ta på alvor, sier Kjersti Tharaldsen. Hun er forsker ved Universitetet i Stavanger. 

Der har Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning gjort en ny studie som viser at opplevd skolerelatert stress i videregående opplæring er høyt.

Symptomer på angst og depresjon

– Det er ikke bare vanlig stress vi snakker om her, men stress som henger sammen med det som skjer på skolen, sier Tharaldsen.

Studien viser at nivået av skolerelatert stress og emosjonelle problemer er høyt blant elever i videregående skole. Det vises spesielt hos jenter. 

Studien viser også at det er en sterk sammenheng mellom slik opplevd stress og de emosjonelle problemene. Emosjonelle problemer kan for eksempel bety symptomer på angst og depresjon.

– Dette er bekymringsfullt. At flere elever kan risikere å oppleve emosjonelle problemer på grunn av skolen, er ikke noe vi ønsker, sier Tharaldsen.

Kjersti Tharaldsen.
Kjersti Tharaldsen.

Læringsmiljøet kan være nøkkelen

Det går an å forebygge disse problemene. Da må det legges til rette for det riktige læringsmiljøet i klasserommet. Elevene må tenke mer på mestring enn på karakterer, slik at de klarer å håndtere faglige utfordringer på en sunn måte.

Forskerne mener altså at skolen bør legge til rette for mestringsorienterte klima i klasserommet. Men hva betyr det?

– Motivasjon er drivkraften vi mennesker har for å sette i gang og opprettholde aktiviteter over tid. Hvilket klima for motivasjon som er i klasserommet, er derfor sentralt i et læringsmiljø, sier Tharaldsen.

– Alle elever bør få oppleve mestring

Hun skiller mellom to typer klima i klasserommet: Det mestringsorienterte og det prestasjonsorienterte. De to er veldig forskjellige i hva som blir verdsatt og hva som defineres som suksess.

– I et klasserom som er preget av prestasjonsorientert klima, er elevene ofte opptatt av karakterer og å sammenligne seg med de andre. Det er et klima som er preget av at noen demonstrerer kompetansen sin gjennom å være bedre enn andre, sier Tharaldsen.

Et mestringsorientert klima, derimot, er vinklet inn mot hvordan alle elevene kan videreutvikle sine egne kunnskaper og ferdigheter, forklarer hun. Elevene bruker det de allerede kan, som utgangspunkt for å lære videre. På den måten kan hver enkelt oppleve mestring, og alle kan gjøre sitt beste.

– Det er læringsprosessen som står i fokus, ikke karakteren eller resultatene i seg selv. Et mestringsorientert klima vil gjøre det lettere å gjøre en innsats, søke hjelp og prøve ulike måter å finne en løsning på fordi du ikke er opptatt av å forsvare at du er flink, sier forskeren.

Vil få ned opplevelsen av stress

Ifølge Kjersti Tharaldsen viser funnene fra studien at den videregående skolen må legge inn en innsats for å redusere skolerelatert stress og emosjonelle problemer.

Hvis skolen og læreren klarer å legge til rette for å tenke mindre på prestasjon og sammenligning, så kan det redusere det skolerelaterte stresset. Det igjen kan få ned antallet elever som opplever emosjonelle problemer.

Tharaldsen sier at moderat stress i seg selv ikke trenger å være negativt: – Moderat stress kan få deg til å yte bedre, men det krever at du tar i bruk mestringsstrategier som fungerer for deg.

Snakk, planlegg eller pust

Slike strategier kan være for eksempel å snakke med en venn eller lærer, lage en aktivitetsplan for uken eller bruke pusteøvelser. Hva som virker i forskjellige situasjoner, er individuelt.

– Derfor er det viktig å prøve seg frem og gjøre mer av det som fungerer for oss. En slik positiv påvirkning får deg for eksempel til å sette i gang lesingen til en prøve i stedet for å bli stresset, sier hun.

Forskeren forteller at det er når stresset kommer over et visst nivå og det hoper seg opp, at det blir grunn til bekymring. Da blir du fort overveldet og får det vanskelig med å forholde deg til det du skal gjøre, eller du gir opp før du har begynt.

Risiko for høyt press på skolen

I studien så forskerne at det er en tydelig sammenheng mellom prestasjonsorientert klima og emosjonelle problemer.

– Hvis jeg som elev opplever at fokuset er for høyt på prestasjon, kan det være risiko for at jeg opplever høyere press på skolen og dermed får større emosjonelle problemer, sier Tharaldsen.

Dette er ikke første gangen det foreslås at det kan være en sammenheng mellom skolerelatert stress og emosjonelle problemer. Allerede i 2017 slo Folkehelseinstituttet fast at ungdom har rapportert om sterk økning av emosjonelle problemer de siste 10–15 årene. Men det mangler kunnskap, og spesielt om videregående skole er forskningen begrenset.

– Nå kan vi ikke lenger skjule oss

– Videregående skole har på mange måte falt litt utenfor. Nå trenger vi å lære mer om hvorfor stresset som henger sammen med skolen, er så høyt. Derfor er det viktig at vi i denne studien har egne resultater fra videregående skole. Den skiller seg jo fra barne- og ungdomstrinn på mange måter, sier Tharaldsen.

Forskeren sier også at funnene i seg selv ikke overrasker henne.

– Vi kan jo på mange måter si at dette var forventet, men nå er det bekreftet, sier Tharaldsen.

– Det betyr at vi ikke lenger kan skjule oss bak at vi ikke vet. Her må vi begynne å jobbe mer systematisk.

Referanse:

Kjersti Tharaldsen mfl.: Academic stress: links with emotional problems and motivational climate among upper secondary school students. Scandinavian Journal of Educational Research, 2022. Sammendrag.

Om studien

  • I studien har forskerne undersøkt nivåer av og sammenhenger mellom akademisk stress, opplevd motivasjonsklima og emosjonelle problemer.
  • Studien er gjort blant 1.379 elever på videregående skole.
  • 7 skoler og 82 skoleklasser bidro til studien. Det inkluderer ulike studieprogram (både studieforberedende og yrkesrettet), byskoler og skoler i distrikter.
  • Elevene har svart på et elektronisk spørreskjema.
  • Analysene av svarene ble gjort gjennom Structural Equation Modeling (SEM). Det er en teknikk som brukes for å analysere strukturelle sammenhenger.
Powered by Labrador CMS