Denne artikkelen er produsert og finansiert av Politihøgskolen - les mer.

Dette gjør nordmenn ekstra utsatt for kjærlighetssvindel

Det handler ikke om å være naiv eller lettlurt, sier forsker.

Forsker understreker at fenomenet ikke kan forklares med personlig svakhet.
Publisert

For mange fremstår det uforståelig at noen kan overføre store summer til en person de aldri har møtt fysisk. 

Likevel er dette en relativt utbredt form for kriminalitet, forteller Maja Feng. 

Hun studerer til doktorgraden ved Politihøgskolen og Universitetet i Oslo og forsker på grooming og sosial manipulering.

Svindlerne utnytter våre svakheter

Selv om mange nok kan tenke at de som blir ofre i slike saker må være veldig naive, viser forskningen at det ikke er fullt så enkelt.

– Svindlerne utnytter menneskelige sårbarheter, sier Feng.

Og vi må se dette i sammenheng med strukturelle forhold som høy tillit, digitalisering og global økonomisk ulikhet, forklarer hun. 

– Det finnes klare likhetstrekk mellom mekanismene i kjærlighetssvindel og bedrageri og i tvangskontroll, vold i nære relasjoner eller partnervold, sier Maja Feng.

– Da er det ikke et spørsmål om å være naiv eller lettlurt, sier hun.

Kjærlighetssvindel begynner med manipulasjon

Forskeren beskriver kjærlighetssvindel og bedrageri som en hybridform for kriminalitet. 

Den kombinerer økonomisk svindel med emosjonelle strategier for manipulasjon som ligner dem vi kjenner fra vold i nære relasjoner, utdyper hun.

Forskning viser at intens og hyppig kommunikasjon brukes for å bygge tillit. 

Gjerningspersonen isolerer den utsatte gradvis. Forholdet preges av smiger, kjærlighetserklæringer og sterke fremtidsløfter. 

Til slutt presenterer gjerningspersonen en fortelling om en krise der de ber om penger. 

Det kan for eksempel være at de trenger hjelp til å betale en sykehusregning, en ny bil, eller andre akutte kriser der de trenger en rask overføring av penger.

Mange opplever skam 

– Det finnes klare likhetstrekk mellom mekanismene i kjærlighetssvindel og bedrageri og i tvangskontroll, vold i nære relasjoner eller partnervold, sier Feng.

Forberedelsesfasen er helt sentral. Det er fasen hvor gjerningspersonen bygger opp tillit hos den utsatte med det formål å utnytte vedkommende – eller «groomingen» – forklarer hun.

Dette bidrar også til at konsekvensene er langt mer omfattende enn det økonomiske tapet. 

Mange opplever skam, tillitsbrudd, psykiske helseplager og, i enkelte dokumenterte tilfeller, selvmordstanker.

Et sentralt poeng i forskningen er at mange utsatte ikke forstår at de er svindlet før langt ut i forløpet. Noen innser det ikke før politiet kontakter dem. 

Andre forstår det aldri helt

– Når vi ser dette utenfra, kan det fort fremstå som nærmest uforståelig. Men når utsatte står i det, preges relasjonen av sterke følelser, håp om kjærlighet, og en systematisk manipulasjon som skjer over tid, sier forskeren. 

Hun er opptatt av at ofrene må møtes med empati og forståelse.

Både førstelinjen, politiet og befolkningen bør møte dem som utsettes for dette med en hensynsfull forståelse, mener hun.

– Svindlerne har utnyttet både menneskelige sårbarheter og strukturelle faktorer for å nå målet sitt. Det er viktig at vi forstår alt dette som ligger bak for at vi skal kunne forebygge.

Nordmenn kan være spesielt utsatt

Feng mener at det er trekk ved nordiske samfunn som gjør at befolkningen her kan være ekstra utsatt. Høy tillit i befolkningen er ett av dem.

– Norge ligger i toppsjiktet globalt når det gjelder tillit mellom mennesker. Dette kan bidra til at vi blir mindre skeptiske og dermed mer mottakelige for grooming og manipulasjon, forklarer hun.

I tillegg trekker hun frem at Norge er et samfunn der vi bruker digitale plattformer til alt fra banktjenester til sosiale relasjoner. 

Dermed er vi allerede fullt til stede på arenaene der vi kan utsettes for svindel.

– Legg til at Norge er et land med mange velstående innbyggere, og at du har et samfunn med mange «egnede mål» for «motiverte gjerningspersoner», sier Feng.

De er dyktige manipulatorer, og de fleste er menn

Forskningen viser at gjerningspersonene bak kjærlighetssvindel kan operere alene.

Men de er også ofte en del av store nettverk som bruker avanserte opplegg, fiktive identiteter og roller som militært personell, leger, vellykkede forretningsmenn eller attraktive modeller. 

Nettverkene finnes i alle verdens regioner, men de fleste er fra ikke-vestlige regioner. 

Det er særlig forsket på nettverk basert i enkelte afrikanske områder og kriminalitet rettet mot vestlige land. Selv om kvinnelige gjerningspersoner finnes, er de fleste menn.

­Gjerningspersonene er dyktige til å utnytte menneskelige sårbarheter, ifølge forskningen. 

Befolkningen må ha kunnskap om dette

– De finner ofre som fremstår som kontaktsøkende og ensomme. Kanskje har de nylig gått igjennom et brudd, opplevd alvorlig sykdom eller er preget av stress og mangel på sosial støtte, sier Feng.

Gjerningspersonene er gode til å tilpasse fortellingen og det kriminelle opplegget etter dem de snakker med, utdyper hun.

Hun mener at det å forstå hvordan gjerningspersonene opererer, er en nøkkel til å kunne forebygge. 

– Vi trenger en befolkning som har kunnskap om dette. Hvis du kjenner igjen tegnene på manipulasjon og gjerningspersonenes framgangsmåter, enten du selv er utsatt eller det gjelder noen rundt deg, kan det bli lettere å beskytte seg.

– Denne kunnskapen må også de i førstelinjetjenestene ha, påpeker hun.

Stigma hindrer forebygging

I tillegg er det avgjørende med mindre moralisering og skam knyttet til å bli utsatt for denne typen lovbrudd. 

–  Stigma bidrar til å skape mørketall. Dersom utsatte ikke tør å fortelle om det, verken til familie, venner eller politiet, kan det bli utfordrende å forebygge, hjelpe og forhindre denne formen for hybridkriminalitet, sier forskeren.

Hun understreker at fenomenet ikke kan forklares med personlig svakhet.

– Det svindlerne gjør, er å utnytte grunnleggende menneskelige behov: kjærlighet, tilhørighet, relasjon og håp. Når vi forstår det, kan vi også møte utsatte med mindre moralisering, mer støtte og effektiv etterforskning og domfellelse. 

Det siste krever internasjonalt samarbeid mellom politi, banker og sosiale medieplattformer, påpeker hun.

Referanse:

Maja Feng: Online Romance Fraud as a Form of Emotional and Economic Partner Violence: A Social-Ecological Framework of Enabling FactorsNordic Journal of Studies in Policing, 2025. Doi.org/10.18261/njsp.12.2.4

Powered by Labrador CMS