forskning.no sin podcast:
– Islandske historikere sluttet å tro på sagaene på 1950-tallet

Vi snakker om jordskjelv, bevere, islandske historie-myter, penger til forsvar og store mengder tobakk.

Bjørnar Kjensli og Nina Kristiansen holder mikrofoner i redaksjonslokalene til forskning.no.
Bjørnar Kjensli og Nina Kristiansen i forskning.no sine lokaler på Torshov i Oslo.
Publisert

Her finner du podcasten vår:

Du kan lytte til podcasten vår på plattformer som iTunes og Spotify.

Jordskjelvet på Østlandet søndag traff klokken 9.25 nær Jessheim, bare noen mil fra Oslo, ifølge jordskjelvovervåkerne i NORSAR.

I en nabolagsgruppe øst i Oslo på Facebook dukket flere spørsmål opp om hvorvidt det ble sprengt i nærheten eller i underjordiske tunneler. 

Lyden beskrives som et drønn eller som om det skjedde noe med bygninger i nærheten. En nyhetstipser til NRK trodde garasjen kollapset. 

Men hva er det egentlig folk hører under et jordskjelv? 

Dette er norsk versjon av Islands historie:

På 800-tallet var kong Harald Hårfagre en tyrann. Frihetselskende nordmenn flyktet til Island. Der bosatte de seg og lagde en form for demokrati uten konge.

Denne fortellingen står på Store norske leksikon, på FNs side om Island og på norske Wikipedia.

Men sjekker du Wikipedia-siden om Islands historie på engelsk eller islandsk, er ikke Harald Hårfagre nevnt, heller ikke at de flyktet fra en tyrann mot frihet.

Et brev hos Riksarkivet forteller at i alt 52 kasser Rögetobakker og Skraatobak ble lempet om bord i polarskuta «Fram» i juni 1893.

«Fram» nådde ikke Nordpolen fastfrosset inne i drivisen, så Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen forsøkte i 1895 i stedet å gå på ski til det nordligste punktet på jorda.

Men de måtte gi opp.

Jens Stoltenberg fortalte i boka «På min vakt» at Donald Trump i 2018 truet med å sparke Norge ut av Nato. 

Årsaken var at vi brukte for lite penger på forsvar, bare 1,6 prosent av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP).

Nå er bildet helt annerledes. 

Mammuter, sabeltigere og dodoer har noe til felles. De er utryddet og borte for alltid. (Med mindre vi klarer å klone dem fram, da).

Det samme holdt på å skje med et dyr vi nå tar for gitt: beveren. For bare hundre år siden var det nesten ingen igjen i Europa. I dag finnes det rundt 1,5 millioner.

Hva skjedde?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS