Finske forskere fant nylig ut at transpersoner som hadde fått kjønnsbekreftende behandling, fikk dårligere mental helse etterpå.

Studien har blitt møtt med kritiske innlegg i blant annet Aftenposten.

Til forskning.no har professor Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet sagt at han er kritisk til hvordan studien har blitt presentert av forskerne. Det fremstilles som at det å få kjønnsbekreftende behandling gjør at du blir psykisk syk, mener Fretheim. Men studien er ikke gjort på en slik måte at den kan si noe om årsaker.

Forskning.no har forelagt kritikken til hovedforfatteren bak den finske studien, Sami-Matti Ruuska fra Tampere universitet.

– Ville være uetisk

– Vi sier ikke noe definitivt om årsakssammenhenger, sier Ruuska.

– Men våre observasjoner gir grunnlag for å spekulere rundt de underliggende årsakene, og det har vi gjort, sier han.

Akkurat som de ikke kan slå fast at den kjønnsbekreftende behandlingen er årsak til en forverret psykisk helse, så kan det heller ikke utelukkes, ifølge Ruuska.

– Det er en mulighet for at i hvert fall hos noen av disse ungdommene så kan disse behandlingene eller uoppfylte forventninger til dem være risikofaktorer for forverring av mental helse, sier han.

– Det ville være uetisk og i strid med god vitenskapelig praksis å ikke vurdere disse mulige underliggende mekanismene.

Bare det alvorlige behandles på dette nivået

Flere har ment at de finske forskernes mål på psykisk helse er for grovt.

Ett besøk hos psykiatrisk spesialisthelsetjeneste teller like mye som ti. Uten mer informasjon om diagnoser eller alvorlighetsgrad kan ikke studien si noe klart om årsaker, ifølge professor Arnstein Mykletun.

Ruuska forklarer at i Finland er det bare alvorlige psykiske lidelser som behandles i spesialisthelsetjenesten. Milde og moderate lidelser behandles i førstelinja i helsevesenet. Derfor mener han kontakt med spesialistnivået er et pålitelig mål for alvorlig psykisk lidelse, uavhengig av diagnose.

– Det vi ikke kan utforske i registerdata, er detaljer rundt livssituasjonen og personlige erfaringer av behov. Det er sikkert mange ulike årsaker til den økningen i behov for psykisk helsevern som vi observerer blant dem som fikk behandling, sier han.

Men igjen kan det ikke utelukkes at dette kan ha med behandlingen å gjøre, gjentar Ruuska.

– Særlig siden forverringen i mental helse ble observert spesifikt hos dem som fikk behandling, men ikke hos dem som ikke fikk behandling.

De fleste fulgt mer enn to år

De finske forskerne har målt kontakt med psykisk helsevern før første møte med klinikken der man utredes for kjønnsbekreftende behandling og to år etter dette møtet.

Det er for kort tid, har kritikerne ment. Vi får ikke vite hvor lang tid det tar fra første konsultasjon til oppstart av behandling, og det kan ta mer enn to år fra en utredning starter og til behandling starter, skriver Fretheim og forsker Ketil Slagstad i et innlegg i Aftenposten.

– Hvis en pasient har fått kjønnsbekreftende behandling, så har de fått hormonbehandling i minst ett år, som er lang nok tid til at behandlingen har en effekt, sier Ruuska.

Han påpeker at de har fulgt personene i studien mye lenger enn i to år. Gjennomsnittet er litt over fem år, mens noen er fulgt i 25 år.

– Så en betydelig andel av de behandlede ungdommene hadde fått behandling over lang tid og oppnådd full effekt. Det var bare de som hadde første møte med klinikken i 2019, som bare ble fulgt i to år.

Ikke krav om kirurgisk sterilisering

Fretheim har også kritisert mangel på informasjon om såkalte feilkilder, andre forhold som kan ha hatt noe å si for å forklare resultatet. Han peker blant annet på at Finland ikke fjernet krav om irreversibel sterilisering for endring av juridisk kjønn før i 2023. Dette kravet kan ha traumatisert mange og kan ha hatt noe å si for effekten av behandling, mener han og Slagstad.

Ifølge Ruuska har det aldri vært noe krav om kirurgisk sterilisering i Finland.

– Den gamle loven krevde et bevis for infertilitet for å få juridisk kjønnsskifte. En bekreftelse på at personen brukte kjønnshormoner var nok til det. Langvarig bruk av kjønnshormoner vil redusere fertiliteten betraktelig og kan føre til infertilitet uavhengig av hva loven krever, sier Ruuska.

– Genitalkirurgi som inkluderer fjerning av gonader (kjønnskjertlene som produserer sæd eller egg, jou.anm.) var faktisk bare mulig etter juridisk kjønnsskifte under den tidligere loven. Dermed er påstanden om at dette har spilt en rolle overdrevet, mener den finske forskeren.

LES OGSÅ

Hva viser egentlig den finske studien om psykisk helse og kjønnsbehandling hos unge?

Studien ved OUS skulle være anonymisert – Kristopher kjente seg selv igjen

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev