Forestill deg premieren av West Side Story på Det Norske Teatret i Oslo, 1982. 

Lysene er dempet, publikum sitter stille. Etter noen sekunders mørke, eksploderer scenen i lys og lyd, fylles med dansere, koreografi, scenografi og sang. 

Hvis du ser foran deg at alt dette skjer foran et stort, svart bakteppe i stedet, vil du få et klart bilde av åpningen av forestillingen All Tomorrow’s Parties: post-pandemic dancing. 

Det er Brynjar Åbel Bandlien sitt kunsteriske forskningsprosjekt.

Den aller siste dansen

Danserne gir alt de har, som om denne dansen var den aller siste dansen de noen gang ville danse. 

Gjennom hele forestillingen beveger det store, svarte bakteppet seg fremover. 

Det skyver danserne foran seg. Bakteppet sluker scenografien på veien, får den til å forsvinne, helt til danserne blir fanget, balanserende på scenekanten. 

Til slutt blir også danserne slukt av det store, svarte bakteppet.

– Mens vi venter, fylles teatret av et tomrom: Det er ingen på scenen, ingen som kommer ut på den. Hvor er de? Men idet tanken slår meg, innser jeg at denne forestillingen handler om fravær, og at dette fraværet på scenen, denne tomheten, er en del av det hele. Et svart hull, sier Ingvil Hellstrand.

Hun er professor i kjønnsstudier ved Universitetet i Stavanger, og har vært en nær deltaker og støttespiller i prosjektet siden starten av.

Berg og Hansen alene igjen under lyskasteren

Det dødelige hiv-viruset rammet det norske dansemiljøet på 80- og 90-tallet. Dansekompaniene mistet noen av sine mest talentfulle utøvere. 

Brynjar Åbel Bandlien er professor i dans ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger. Han har forsket på de danserne som forsvant, og utforsket de dansene som de aldri fikk fremført.

I sitt prosjekt i kunstnerisk utviklingsarbeid intervjuet Bandlien kollegaer, venner, kjærester og pårørende til de som gikk bort. 

Slik kartla han hvordan aids-epidemien påvirket den norske dansescenen. 

To døde danseres liv ble gjenopplevd

Danserne Bjørn Olav Berg og Jack Hansen pekte seg ut som to unge, lovende dansere som deltok i alt fra balletter, moderne forestillinger, kabaret og musikal.

Gjennom intervjuer, samtaler og opptak fra datidens dansemiljø begynte det å danne seg et bilde av Bjørn og Jack. 

Resultatet ble til en danseforestilling som tok publikum med på et intimt tilbakeblikk til en storhetstid på den norske dansescenen. 

Tiden fremstod som glamorøs og artistisk, men skjulte en smertefull periode i den skeive kunsthistorien. 

Danseforestillingen All tomorrows parties ble en fremføring der Bjørn og Jack sine liv ble gjenopplevd. Deres skjebner ble husket og dansene som de aldri danset fikk plass på scenen.

Brynjar Åbel Bandlien beskriver direkte i forestillingen hvordan han gestalter en av hovedpersonene.

– Jeg presenterer meg: Jeg sier at jeg heter Brynjar, og at jeg er danser ved Universitetet i Stavanger, hvor jeg leder et forskningsprosjekt om hvordan hiv og aids påvirket den norske danse- og kunstscenen på 80- og 90-tallet. Jeg forklarer at jeg i kveld skal danse delen av… (her gjør jeg et lite spark-ball-byttesteg og knipser med fingrene): Bjørn. Fra dette tidspunktet og utover, og gjennom resten av forestillingen, er jeg Bjørn.

Dans som tidsvitne

Med seg i prosjektet inviterte Brynjar Åbel Bandlien andre utøvere, forskere og kunstnere. 

Blant dem er danseren Lars Jakob Holm, den franske scenografen Corentin JPM Leven og Kai Johnsen. Johnsen er regissør, dramaturg og tidligere professor i regi ved Kunsthøgskolen i Oslo. 

Johnsen beskriver atmosfæren blant danserne ved Det norske Teatret på 1980-tallet.

– De visste at deres tolkning og framføring av West Side Story, det absolutte mesterverket i den amerikanske musikalske tradisjonen, var omtrent det beste i Europa. Men samtidig ble de på en eller annen måte også foraktet. Kanskje er det derfor jeg likte dem. De var outsiderne som holdt seg på kanten av normaliteten, sier Johnsen.

Grand finale i Stavanger, mange ble berørt

I september 2025 ble All Tomorrow’s Parties vist en aller siste gang i en grand finale i Kuppelhallen på Campus Bjergsted i Stavanger. 

Etter forestillingen var det paneldiskusjon under en gigantisk discokule. I etterkant kom det mange tilbakemeldinger fra et berørt publikum. 

Mange ønsket å dele erfaringer og minner fra den periode i kunsthistorien som publikum får gjenoppleve gjennom forestillingen.

– Dette er bra. Slik burde det ha vært hele tiden. Sammen retter vi opp denne feilen. Vi skriver den. Vi omskriver skeiv historie basert på de personlige minnene til Bjørns kolleger, venner og familiemedlemmer, blandet med mine egne følelser, tanker og minner, sier Brynjar Åbel Bandlien.

Referanser:

Den kritiske refleksjonen All Tomorrow´s Parties- post-pandemic dancing (pdf). Universitetet i Stavanger, 2025. (ISBN 9788284393742).

Kjetil Slagstad: Det ligger i blodet (sammendrag). Forlaget Press, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Derfor er det så vanskelig å felle det iranske regimet

• 

  Slår alarm i ny rapport: Barnehagelærere flykter fra yrket

• 

  – Mye skjermtid hos barn bør anses som et folkehelseproblem

• 

  Tidleg kartlegging av leseferdigheiter krev eit godt lærarblikk

• 

  Møt Norges ukjente superkvinne fra bronsealderen

• 

  Elevene var overraskende positive til denne lesemetoden

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text