Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Derfor er det så vanskelig å felle det iranske regimet
Det iranske regimet er svært robust mot kuppforsøk og eliminering av ledere, påpeker professor.
– Iran har lært av historien og laget et politisk og religiøst maktapparat som er rigget slik at når en leder faller fra, trer nye inn, forklarer professor i religionshistorie Marianne Hafnor Bøe.(Foto: Tianlei Wu / Unsplash)
En rekke iranske politiske og militære ledere er drept siden USA og
Israel gikk til krig mot Iran i slutten av februar i år.
Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept på krigens første dag.
Nylig ble Irans sikkerhetssjef Ali Larijani også likvidert.
Sjef for generalstaben, sjef for den paramilitære Basji-styrken, forsvarsministeren og etterretningsministeren er også drept.
Ideologien som vokste fram etter 1979‑revolusjonen i Iran, var dypt preget av et antivestlig verdensbilde, forklarer rofessor i religionshistorie Marianne Hafnor Bøe.(Fotot. UiS)
Når én faller fra, trer en ny inn
Til tross for dette mener flere eksperter det er lite sannsynlig at
regimet vil falle innen overskuelig framtid.
– Iran har nemlig lært av historien. De har laget et politisk og religiøst
maktapparat som er rigget slik at når en leder faller fra, trer nye inn.
Det sier professor i religionshistorie Marianne Hafnor Bøe ved Universitetet i
Stavanger.
– I grunnloven er det definerte regler for hva som skjer når øverste
leder dør. Det så vi da Khamenei døde i starten av krigen. Et midlertidig styre
som overtok landets ledelse, og en komité som skulle utpeke ny leder, kom raskt
på plass, sier Hafnor Bøe.
Nå er sønnen, Mojtaba Khamenei, satt inn som Irans nye religiøse og
politiske leder.
Samtidig biter Iran fortsatt fra seg med stadig nye angrep. De har dessuten fremdeles kontroll over Hormuzstredet.
Et nettverk av solide institusjoner sikrer makten
Hafnor Bøe forklarer at Irans politiske
system er satt sammen av flere institusjoner.
På den ene siden har de valgte institusjoner, representert av et parlament, regjering og president.
Den andre delen består av ikke-valgte institusjoner, som den øverste
leder, Vokterrådet og Ekspertrådet.
Vokterrådet har en nøkkelrolle i å sikre øverste leders makt.
Rådets
oppgave er å garantere at det som vedtas av presidenten og parlamentet, er i
tråd med det den øverste leder kan stille seg bak.
Det er også Vokterrådet som
godkjenner alle kandidatene som stiller til alle valg. Det inkluderer valg på president og
parlament.
Annonse
Iran er ikke et enevelde
– På denne måten sikres republikken ved at ingenting vedtas uten av
øverste leder er enig, sier Hafnor Bøe.
Hun legger også til at Iran ikke er et enevelde hvor lederen er eneste
autoritet i systemet.
– Det er heller snakk om et nettverk av solide institusjoner. De er nettopp laget for å overleve slike typer kriser som Iran nå står overfor,
påpeker Hafnor Bøe.
Dermed er Iran rustet mot scenarier tilsvarende det som skjedde i Irak
og Libya. Da Saddam Hussein og Muammar al-Gaddafi – som begge var enerådende på
toppen av et hierarki – falt, falt også regimene.
– Regimefall i Iran skjer ikke like enkelt. Grunnen er nettopp det
sammensatte maktsystemet bestående av flere nivåer av religiøs, politisk,
sikkerhetsmessig og militær makt. Når et nivå svekkes, er systemet rigget slik
at de andre kan ta over, sier forskeren.
Desentralisert revolusjonsgarde
I tillegg kommer Revolusjonsgarden. Den skal sikre
republikken mot indre og ytre fiender. Revolusjonsgarden er uavhengig av den
statlige hæren og rapporterer direkte til øverste leder.
– Denne grenen av maktapparatet har en desentralisert struktur. Det gjør
den svært motstandsdyktig. Når det religiøse politiske toppnivået er truet,
trer generalene inn med en militær sikkerhetsledelse, forklarer professoren.
Til sammen utgjør disse institusjonene et sammensatt system som
kombinerer religiøs, politisk, sikkerhetsmessig og militær makt.
– Systemets sammensatte og spredte maktstruktur gjør at det er svært
motstandsdyktig. Det er med på å forklare hvorfor regimet til nå ikke har
falt, påpeker Hafnor Bøe.
De religiøse autoritetene troner øverst
Annonse
Religionsviteren mener at nettopp den sjia-muslimske ideologien spiller en
viktig rolle for Irans evne til motstand.
Hun forteller at sjia-islamske
autoriteter tradisjonelt har holdt seg på sidelinjen av politikken. De har faktisk
vært kjent for å være apolitiske.
Men dette endret seg etter den islamske
revolusjon.
– Siden 1979 har Iran vært en konstitusjonell islamsk republikk. Den baserer seg på sjia-islamsk autoritet i kombinasjon med teokratiske, autoritære
og demokratiske elementer. Denne statsformen er en religiøs nytolkning som
mangler historisk sidestykke, forklarer hun.
Hun påpeker at de religiøse autoritetene nå ikke bare er direkte
involvert. De troner også øverst i det politiske systemet. Dette er ifølge Hafnor
Bøe noe helt nytt som ble etablert etter revolusjonen.
Kampen mot USA og Israel kan knyttes til en endetidstro
Systemet fungerer som et teokrati hvor øverste autoritet ligger hos Gud.
Denne autoriteten blir forvaltet av den høyeste av islamske lærde, den øverste lederen,
i fraværet til Den tolvte imam.
Dette er en messiansk skikkelse. Det vil si en
frelser for det iranske folk. Ifølge tradisjonen gikk Den tolvte imamen i skjul
for å unngå å bli drept av sjia-muslimenes fiender. Det hadde alle de tidligere
imamene blitt.
Ifølge teologien skal han vende tilbake ved dommedag for å
gjenopprette et rettferdig sjia-muslimsk styre.
Khomeinis doktrine om «velayat‑e faqih» – at den øverste
sjia-muslimske lærde styrer på vegne av den skjulte imamen – bygger direkte på
denne teologiske forestillingen.
– Dette religiøse verdensbildet påvirker politikken. Kampen mot USA og
Israel kan knyttes til en endetidstro hvor sjia-muslimene kan få frelse og
rettferdighet gjennom dommedag når Den tolvte imam trer fram,
forklarer Hafnor Bøe.
Et regime fundert på anti-vestlige holdninger
Annonse
En viktig vending i Iransk historie skjedde i 1953. Da organiserte britisk og
amerikansk etterretning et statskupp mot den folkevalgte
statsministeren Muhammad Mosaddeq.
Det var i samarbeid med sjahen og deler av hæren. Slik
ble oljeindustrien satt under internasjonal kontroll.
Mange Iranere opplevde kuppet som et ydmykende overtramp. En anti‑vestlig
holdning vokste fram i årene etter. Den ble en viktig årsak til revolusjonen i
1979.
– Revolusjonen var både en kamp mot sjahens vestliggjøring av landet og
mot vestlig imperialisme. Det var også et opprør mot sjahens dekadente
livsførsel, forklarer Hafnor Bøe.
– Helt siden republikken ble etablert, har dette regimet vært
sjia-islamistisk og tuftet på anti-imperialistisk ideologi. Det går til dels
tilbake i tid med vestlige land som har forsøkt å øke sin innflytelse i Iran,
men det handler også om dagens situasjon, påpeker Hafnor Bøe.
– Regimet opprettholder sin legitimitet med anti-vestlige holdninger
ikke minst nå under krigen mot USA og Israel, forklarer hun.
Kvinnen ble et symbolsk sentrum
Ideologien som vokste fram etter 1979‑revolusjonen i Iran, var dypt
preget av et antivestlig verdensbilde.
Forestillingen om «forgiftning fra
Vesten» sto sentralt. Mange iranere opplevde under sjahens regime en omfattende
vestliggjøring – i livsstil, kultur og samfunnsstruktur. Khomeinis
bevegelse ønsket å bryte radikalt med dette.
Målet var å rense samfunnet for vestlig
innflytelse i kultur, utdanning og lovgivning. I stedet skulle de gjenreise et islamsk
ideal basert på Koranen.
– I denne ideologiske omformingen ble kvinnen et symbolsk sentrum: Hun
representerte både den påståtte vestlige korrumperingen og visjonen om et nytt
islamsk kvinneideal, forklarer Hafnor Bøe.
Hun har forsket spesielt på forholdet
mellom religion, lov og kjønn.
«Den store satan» og «den lille satan»
Annonse
Samtidig ble anti‑imperialismen en bærende del av retorikken.
Den ble særlig
rettet mot USA og Israel – omtalt som henholdsvis «den store satan» og «den
lille satan». Det er en retorikk som har preget iranske ledere helt fram til i dag.
– Denne politiske ideologien er tett knyttet til regimets aktive bruk
av sjia-muslimsk teologi. I sjia‑tradisjonen står imamrekken på tolv imamer
sentralt. Der ble de fleste drept av fiender, ofte sunnimuslimske herskere, sier professoren.
Hun forklarer videre at på
tilsvarende måte knyttes den politiske kampen mot imperialisme og vestlig
dominans til en religiøs fortelling.
I den trues sjiamuslimer av ytre fiender, i
dag representert av USA og Israel.
For regimet handler dermed også den pågående krigen om en overordnet
ideologisk kamp hvor sjia-muslimene utsettes for lidelse, forklarer Hafnoer Bøe.
Martyrer får en helt spesiell plass
– Det at de svarer med
en slik styrke som de nå gjør, er for regimet en kamp for å gjenopprette rettferdighet
for sjia-muslimer. Der får martyrer en helt sentral plass i å legitimere
regimets prosjekt, påpeker hun.
– Det er påfallende å se hvordan den sjia-islamske teologien brukes
aktivt av det iranske regimet. Den øverste lederen som nå er drept, fikk raskt
martyrstatus av regimets tilhengere, sier hun.
Dyrkingen av martyrer brukes aktivt av myndighetene for å styrke
nasjonal identitet og oppslutning. Det bidrar også til politisk mobilisering og
legitimitet for staten.
Samtidig påpeker religionsviteren at det er viktig å være klar over at
det er langt fra alle sjia-muslimer som er enige i denne politiske bruken av
religionen sin.
Det er også verdt å minne om at vestlige som reiser til Iran, blir møtt
med stor vennlighet og nysgjerrighet blant folket, legger hun til.
Det er også hundrevis av
unge, dyktige studenter som årlig reiser ut for å ta utdannelse i eksempelvis
USA, påpeker professoren.
Revolusjonsgarden styrker seg
Hafnor Bøe påpeker at det er ingen tvil om at regimet er svekket. Det er dessuten vanskelig å spå hva som skjer i dagene og ukene framover.
Hun mener presset innenfra kan føre til intern splittelse. Likevel ser hun ikke for seg at revolusjonsgarden svekkes så lett.
– Generalene er som regel ikke moderate, og støtten til Den islamske
republikken sitter dypt, sier hun.
Hun holder fram at det i de siste tiårene har utviklet seg stadig
tettere bånd mellom sentrale politiske institusjoner i det iranske
maktapparatet og til revolusjonsgarden.
Et tydelig eksempel på dette er ifølge henne måten
revolusjonsgarden aktivt har blitt brukt til å slå ned protester på.
Den grønne
bevegelsen i 2009, Kvinne, liv, frihet-bevegelsen i 2022 og demonstrasjonene
tidligere i år har blitt slått brutalt ned av regimet gjennom
revolusjonsgardens harde framferd, påpeker hun.
– Den nye åndelige og politiske lederen, Mojtaba Khamenei, har tett bånd
til Revolusjonsgarden. Det er derfor grunn til å tro at revolusjonsgarden får
en enda større rolle og at det kan snu litt på maktbalansen i systemet, sier
Hafnor Bøe.
Krigen kan styrke regimet
Noe annet som kan være avgjørende, tror Hafnor Bøe, er at den øverste
lederen Khamenei ikke har formell politisk erfaring.
– Han har en middelmådig religiøs kompetanse. Han er ikke lærd av høy
nok rang til at han tilfredsstiller kravene i grunnloven. Det kan bety at han
kan bli utfordret både fra religiøst og politisk hold, forklarer Hafnor Bøe.
Et annet utfall er at når befolkningen blir utsatt for bombing og
lidelse, så støtter de opp om sitt eget land og lederskap. Det
sjia-muslimske verdensbilde kan bli en trøst for noen.
– Donald Trumps siste advarsler om å utslette Irans kraftverk i helgen
vil nok heller ikke føre til at Iran snur. Det vil nok snarere gjøre at de biter enda
hardere fra seg, tror Hafnor Bøe.
