Når vi snakker om valgkamp, er det ofte innenrikssaker som dominerer. Men i 2025 er forholdet vårt til utlandet mer sentralt enn på lenge.

Nesten 40 prosent av velgerne sier nå at Norges rolle i verden påvirker hva de stemmer.

Det viser en ny undersøkelse hvor Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har kartlagt nordmenns holdninger til utenrikspolitikk.

Hvordan vil partiene balansere mellom stormakter, allianser og velgernes forventninger? Og er det egentlig store forskjeller mellom høyre- og venstresiden i utenrikspolitikken?

Fem store saker

Det er spesielt fem utenrikssaker som blir trukket fram som betydningsfulle for valget i 2025:

• Forholdet til USA: Kan vi stole på vår nærmeste allierte? Hvordan kan Norge forholde seg til USA?
• Norges plass i Europa og EU-samarbeidet: Hva slags tilknytning vil nordmenn ha, og hva innebærer det?
• Nato: Hva betyr det at velgerne vil ha mer Europa og mindre USA?
• Krigen i Gaza: Hva mener nordmenn, og hvilke velgere og partier skiller seg ut?
• Krigen i Ukraina: Hvorfor ses den som avgjørende for vår egen sikkerhet?

– Tydelig endring

I NUPIs undersøkelse er det flere ting som vekker oppsikt.

– Vi ser en tydelig endring i befolkningen. Fra forrige stortingsvalg til nå, har andelen som sier utenrikspolitikk er viktig for deres stemmegivning økt fra om lag en fjerdedel til nesten 40 prosent. Det forteller Halvard Leira, en av forskerne bak rapporten Utenriks- og sikkerhetspolitiske holdninger i valgåret 2025.

Men hvorfor er det sånn?

– Verden er mer urolig. Og uroen har kommet nærmere oss. Det gjør at folk kobler utenrikspolitikken direkte til egen trygghet og økonomi, sier Kari Osland, direktør ved NUPI.

Det er sjelden utenrikspolitikk avgjør valg. Men det finnes noen eksempler på utenrikspolitiske saker som har vært avgjørende, ifølge Leira.

– Det er helt klart at det er tydelige skiller mellom partiene på noen utenrikspolitiske saker som er høyt på dagsorden nå. Men hvorvidt de fører til at velgere skifter partier, det må vi ned på mikronivå og spørre enkeltvelgere om. Så det er alltid vanskelig å spå om det, sier han.

• Les også: Et splittet vesten

Markant stemningsskifte

Én sak hvor nordmenns holdninger har endret seg markant ifølge undersøkelsen, dreier seg om forholdet til USA.

For aller første gang er det flere nordmenn som vil ha mindre samarbeid med USA, enn de som ønsker mer samarbeid. 42 prosent sier de vil ha mer, mot 25 prosent som vil ha mindre.

– Det er en ganske tydelig politisk forskjell i at det eneste partiets velgere som ønsker seg mer samarbeid med USA, det er Fremskrittspartiets velgere, sier Leira.

– Folk lurer rett og slett på om de kan stole på USA, sier Osland.

Vil du vite mer? Lytt til Osland og Leiras refleksjoner rundt de fem sakene, og hør hvorvidt de tror vi kommer til å få en endring i utenrikspolitikken etter valget 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Konkurranse mellom stater er ikke en tidløs sannhet, mener forsker

• 

  Slik presser populister diplomatiet til å bryte egne normer

• 

  Slik spiller regimet i Iran på følelser for å slå ned protester

• 

  Har militær aktivitet i Arktis økt etter 2022?

• 

  Hva skjer når politikerne bruker toll i stedet for tanks?

• 

  Et splittet Vesten

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER