Helge Meissner, Christine Lange og Ingeborg Lyng Rødal tar jordprøver i forsøksfeltet i Kongsvinger.(Foto: Kjersti Holt Hanssen / NIBIO)
Skal undersøke nytten av nitrogen-anriket biokull til gjødsling av skog
NIBIO
Publisert
Et nytt forskningsprosjekt på NIBIO skal undersøke nytten av nitrogen-anriket biokull til gjødsling av skog. Den nye metoden kan gi mer vekst og økt karbonfangst i norske skoger – og kanskje anspore til ny næringsvirksomhet basert på fornybare ressurser.
Biokull lages gjennom pyrolyse, det vil si forbrenning ved høy temperatur uten tilførsel av oksygen. Ulike typer biomasse, slik som treflis eller halm, forbrennes, og resultatet ligner grillkull.
Biokull kan benyttes som jordforbedringsmiddel, og til økt karbonlagring i jord, men også som gjødsel – om det anrikes med nitrogen.
I flere år har NIBIOs forskere utviklet metoder for bruk av biokull i jordbruket, nå skal metoden også testes ut i skogbruket.
Mens det norske jordbruksarealet er på rundt elleve millioner dekar, det vil si omtrent tre prosent av landarealet, dekker skogen i Norge over 120 millioner dekar, det vil si 37 prosent av landarealet. Skog spiller dessuten en svært viktig rolle i Norges klimagassregnskap, og det er her det nitrogen-anrikede biokullet kommer inn.
Ulike metoder for langsiktig karbonfangst og lagring i jord og skog, såkalt Bio-CCS («Carbon Capture and Storage»), er helt essensielt i kampen for å stabilisere, og aller helst redusere, utslippene av CO2. For å nå målene i Paris-avtalen om maks 1,5-2 graders oppvarming av temperaturen på kloden de neste 80 årene er det nemlig helt nødvendig å ta i bruk trærs fotosyntese og skogsjordas fabelaktige evne til å fange og lagre CO2.
Er anriket biokull bedre enn konvensjonelt gjødsel?
Og potensialet er enormt. Internasjonale studier har vist at biokull kan ha en stor effekt på trærs vekst og utvikling.
– Ja, studier har vist at biokull kan øke veksten hos jordbruksvekster med 10-25 prosent. I potteforsøk med trær har vekstøkningen i snitt vært på over 40 prosent, forteller Kjersti Holt Hanssen, skogforsker ved NIBIO på Ås, og en av deltagerne i det nye forskningsprosjektet FORBIOCHAR.
Holt Hanssen forklarer at årsaken til at trær reagerer så positivt på biokull kan være at de er tilpasset jordtyper som har kullpartikler i seg etter skogbrann.
– Så vidt vi vet er det ikke gjort feltstudier med biokull i nordlige boreale skoger. Det ønsker vi å gjøre i FORBIOCHAR-prosjektet, forteller hun.
I sommer har derfor forskerne anlagt to forsøksfelt – i Nes og Kongsvinger kommuner.
– Vi skal sammenligne effekten av vanlig skogsgjødsel, biokull, og biokull anriket med gjødsel, forklarer Holt Hanssen.
FORBIOCHAR er et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, som skal undersøke nettopp mulighetene for å øke opptaket av CO2 i de norske skoger, samtidig som karbon blir lagret i skogsjorda.
Med på laget er Norges skogeierforbund, Norskog, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, gjødselprodusenten Yara samt det norske selskapet Standard Bio, som nettopp har utviklet metoder for produksjon av biokull fra restavfall fra norsk landbruk.
Forsøkene starter sommeren 2020 og foregår i skogområder i Kongsvinger og Nes kommuner.
