Denne nattsvermeren bruker stjernehimmelen for å navigere
Insektet er det første som tilsynelatende bruker stjerner for å fly over lange distanser.
Bogong nattsvermere (Agrotis infusa) reiser hvert år til bestemte huler i Australia som de aldri har vært i før.(Foto: Dr. Ajay Narendra (Macquarie University, Australia)
Et av insektene som gjennomfører en utrolig reise hvert år, er bogong-nattsvermere.
De lever sør-øst i Australia. Om våren setter de kursen mot noen bestemte grotter i de Australske alpene for å unnslippe sommerens hete.
De reiser opp til 1000 kilometer til en plass de aldri har vært før. Når høsten kommer reiser de hjem igjen for å parre seg og dø.
Hvordan vet nattsvermerne veien til grottene og tilbake?
Tidligere forskning har vist at bogong-nattsvermere har evnen til å navigere etter jordens magnetfelt.
I en ny studie fikk forskere bekreftet at sommerfuglene også kan bruke stjernehimmelen som guide.
Her sitter nattsvermere tett i tett på huleveggene.(Foto: Eric Warrant)
På tur i flysimulator
– Inntil nå visste vi at noen fugler, i tillegg til mennesker, kunne bruke stjernene til å navigere over lange avstander, men dette er første gang det er bevist hos et insekt.
Det sier leder av studien, Eric Warrant, professor i zoologi ved Lunds universitet i en pressemelding.
Gjødselbiller bruker også stjernehimmelen for navigasjon, men da over korte avstander for å bevege seg i rette linjer.
For å undersøke om bogongene styrer etter himmelen, fanget forskerne nattsvermere som var på vei til eller fra grottene i fjellet.
Nattsvermerne ble plassert etter tur i en flysimulator med stjernehimmelen projisert på en plate over seg. I rommet var signaler fra jordens magnetfelt nøytralisert, og nattsvermerne kunne ikke bruke magnetfeltet til å orientere seg.
Nattsvermerne var festet, men kunne flakse med vingene og snu seg i den retningen de ville fly.
Endret retning
Når nattsvermerne fikk se et riktig bilde av nattehimmelen, vendte de seg i riktig retning. De flakset mot nord om høsten, og sør om våren.
Hvis forskerne derimot snudde bildet av stjernehimmelen 180 grader, skriftet bogong-nattsvermere retning.
Annonse
Hvis forskerne viste et bilde satt sammen av tilfeldige stjerner, klarte ikke nattsvermerne å orientere seg lenger.
– Dette beviser at de ikke bare flyr mot det sterkeste lyset eller følger en enkel visuell ledetråd, sier Warrant.
– De leser spesifikke mønstre på nattehimmelen for å bestemme geografisk retning – akkurat som trekkfugler gjør.
Nattsvermerne må også ta med i beregningen at stjernenes plassering på himmelen endrer seg med jordens rotasjon i løpet av natten.
Forskerne tror nattsvermerne kan bruke Melkeveien som hjelp for å navigere.(Foto: MICHAEL ROH / Shutterstock / NTB)
Spor i hjernen
Forskerne gjorde i tillegg målinger fra hjerneceller i tre regioner i hjernen til nattsvermerne, mens de gradvis snudde bildet av sternehimmelen 360 grader.
De oppdaget at ulike hjerneceller responderte på hvordan stjernehimmelen var orientert. Det var en topp i aktiviteten når insektene var rettet mot sør.
– Denne typen retningsfølsomhet viser at bogongens hjerne koder for informasjon fra himmelen på en overraskende sofistikert måte, sier Warrant.
– Det er et bemerkelsesverdig eksempel på avansert navigasjonsevne samlet i en bitteliten insektshjerne.
Bruker kanskje Melkeveien
Forskerne er ikke sikre på akkurat hva på himmelen nattsvermere retter seg etter.
Det er mulig de ser på orienteringen til Melkeveien, som framstår som en lysende stripe, samt den lyseste delen av Melkeveien.
Ken Lohmann, som ikke deltok i forskningen, sier til NBC News at han synes arbeidet er overbevisende og at eksperimentene er gjennomtenkte og godt kontrollerte.
Lohmann, forsker på navigasjon hos dyr og er professor i biologi ved University of North Carolina.
– Noe av det som virkelig er bemerkelsesverdig, er hvordan nattsvermerne ser ut til å klare å holde kursen over lang tid og enorme avstander, ved å ta i bruk en relativt liten hjerne.
– Det fremhever bare hvor oppfinnsom naturlig seleksjon er.
