Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Mulige konsekvenser av mer lukket hogst
Ny rapport viser hvilke regioner og arealtyper som egner seg for lukket hogst. Den viser også hvordan økt bruk av lukket hogst kan påvirke naturmangfoldet.

Flatehogst og andre såkalte åpne hogstformer har lenge vært den vanligste hogstformen for skogbruket i Norge.
Det er en økt bekymring for hvordan dagens praksis påvirker naturmangfold og lagring av karbon i skogen. Det har derfor vært behov for å vurdere alternativer til åpne hogstformer.
Et slikt alternativ er såkalte lukkede hogstformer.
Ulike lukkede hogstformer
En måte å gjøre dette på er å sette igjen minst 15 trær per dekar. Det er slik man gjør det ved skjermstillingshogst og selektiv hogst. Et dekar er det samme som et mål, 1.000 kvadratmeter.

Ved skjermstillingshogst fjernes mesteparten av skjermen etter noen tiår. I selektiv hogst er det kontinuerlig forekomst av eldre trær, til tross for hogst.
En annen måte er å la størrelsen på hogståpningene være maks to dekar. Det er det som på fagspråket kalles gruppehogst.
I en ny rapport fra NIBIO og NINA har forskere sett på hvilke nye arealer som eventuelt må tas i aktiv bruk ved økt bruk av lukket hogst. Vel å merke dersom hogstvolumet skulle fortsette å øke slik som i dag.

– Vi ser at dersom skognæringen innfører mer lukket hogst og samtidig ønsker å opprettholde hogstvolumet, vil noe av hogsten måtte flyttes til skogområder som hittil har vært forskånet for hogst.
Det sier skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.
Ny rapport
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har forskerne vurdert konsekvensene av økt bruk av lukkede hogstformer.

– Det meste av det egnede arealet for lukket hogst i hogstklasse 4 og 5 finnes på midlere og lavere boniteter. Det er hovedsakelig i bærlyngskog og blåbærskog, med en betydelig andel i naturskog, sier Granhus.
– I tillegg blir det anslått at en betydelig andel av grandominert skog i hogstklasse 3 kan omstilles til selektiv hogst.

Den nye rapporten om lukkede hogstformer er en oppfølging av rapporten Effekter på karbondynamikk, miljø og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer som kom i fjor.
Den fastslo at mer lukket hogst krever at skogbruk må utføres på et større areal for å opprettholde samme hogstvolum som dagens praksis.
– Det totale hogstarealet vil måtte øke dersom man skal opprettholde hogstkvantumet og samtidig øke andelen lukket hogst. Dette innebærer også at en vil måtte øke det totale hogstuttaket i form av flatehogst fra noen skogtyper, slik som for eksempel lauvdominert skog.
– Dette kan true arter som lever i slik skog og rødlistede naturtyper, sier Granhus.
Referanse:
Aksel Granhus mfl.: Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer. Rapport fra NIBIO og NINA, 2025. Sammendrag.