Maur driver på, bærer, dytter, graver og bygger.

I naturen lager de små og store maurtuer. Den høyeste maurtuen i verden finnes i Trysils innerste skoger og er over to meter høy.

Men hva om de begynner å grave og bygge i hagen din? Det er vel ingen som ønsker seg striper av maur rett utenfor verandadøra?

Lager gjødsel og spiser skadedyr

– Maur i naturen er bra, slår Arnstein Staverløkk fast. Han er forsker og overingeniør ved Norsk institutt for naturforskning.

De spiser og fordøyer næringsstoffer og produserer organiske syrer som løser opp jorda sånn at plantene kan vokse.

Maurene spiser også andre skadedyr som insekter, edderkopper og snegler. I tillegg blir de selv spist av fugler og andre dyr, noe som er bra for næringskjeden.

I likhet med biene er maurene også pollinatorer og sprer blomsterstøv fra plante til plante.

De er altså en stor og viktig del av naturens økosystem.

Men hvor viktige er de egentlig i hagene våre?

Ulike typer hager

– Det kommer an på hva slags hage du har, sier Staverløkk.

Har du en naturtomt, finner de sin naturlige plass slik som i skogen, i mose, på stein og i trærne.

Bor du derimot i byen eller i et boligfelt, er saken en annen.

– Har du mange bed med fine blomster eller grønnsaker, kan de lage litt problemer, sier Staverløkk.

Steiner og heller flytter på seg

Noen maur lager tuer, mens andre trives nedi jorda. Da graver de ganger, noe som endrer strukturen i jorda og kan gi bedre vannopptak.

Men det kan også gjøre at brosteiner og heller etter hvert flytter på seg.

– Steinene kan synke, og da blir det jo ikke så fint i en ellers velplanert uteplass, sier Staverløkk.

Og har mauren først laget tuer, er veien kort inn i husene på leiting etter mat. 

Melker og beskytter bladlusa

Man skulle kanskje tro at siden maur spiser skadedyr, vil den også holde bladlusa borte.

Men det gjør den ikke.

I motsetning til marihøner som spiser bladlus, liker mauren nemlig å melke bladlusa.

Bladlusa produserer honningdugg, som er et sukkerstoff og fin mat for mauren.

– De liker å gjete bladlusene og beskytte dem sånn at de ikke blir spist, sier Staverløkk.

Bladlus kan gå hardt utover hageplantene dine. De kan ødelegge nye knopper og skudd, og blader og blomster på allerede eksisterende planter kan bli både misfarget og deformerte.

– Men mauren er jo et rovdyr, så de spiser andre insekter også, sier Staverløkk.

– De er altså med på å rydde og ordne litt i hagen.

Hindrer sykdom

En studie fra Aarhus universitet viser at maur skiller ut antibiotika som kan hemme en del sykdommer på planter. Faktisk så mange som 14 ulike typer sykdommer.

Derfor mener forskerne det er bra å ha maur i hagen.

Staverløkk kjenner ikke til den danske studien, men sier det er en kjent sak at maur har kjertler på ryggen som skiller ut antiseptisk væske som beskytter mot sopp og mikroorganismer.

– I tillegg har vi observert at skogsmaur samler inn kvae-klumper til tua som også er soppdempende, sier han.

Dronningmauren svermer

Staverløkk forteller at vi har 65 maurarter som hører hjemme i Norge.

De som trives best i hagene våre, er svart jordmaur, ofte kalt sukkermaur. I tillegg til svart sauemaur, som det kan bli svært mange av.

Staverløkk forteller at alle maurkoloniene svermer i løpet av sommeren. Det betyr at de nye dronningene og hannene flyr ut for å pare seg og danne nye kolonier.

Det er de små arbeiderne som bygger kolonien og henter mat til nye svermere, som blir igjen i tua.

Slik forsker de på maur

Staverløkk har vært med på å kartlegge maurartene i Norge.

Da er han og kollegaene ute i skog og mark for å leite. De oppsøker habitater i forskjellige naturtyper.

Da snur vi steiner og bryter opp kvist, sier Staverløkk. De setter også opp feller som skal fange flygemaur.

– Vi jobbet i mange år med å kartlegge maur, fordi endel arter er sjeldne og har et litt kryptisk levevis, forteller Staverløkk.

– For eksempel firflekkmauren og amasonemauren, er vel kanskje de største kjendis- maurartene vi har i Norge. De var det ekstra morsomt å finne! sier han.

Resultatet er boken Maur i Norge, som ble gitt ut i 2018.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på