Dette er grunntanken bak samtykkeloven som Stortinget nettopp har behandlet og som trådte i kraft 1. juli.
Den innebærer at begge parter må gi et tydelig samtykke til seksuell omgang. Sex uten samtykke – uansett fravær eller vold eller trusler – skal regnes som voldtekt.
Den som har sex med noen som ikke vil, kan straffes med fengsel i inntil seks år, står det i forslaget til loven.
Dette med samtykke er imidlertid ikke så enkelt for ungdom. Det viser en ny doktorgradsavhandling fra Sverige.
Unge vet godt hva et samtykke til sex er, sier Kristin Blom.(Foto: Göteborgs universitet)
Ikke så enkelt i praksis
I Sverige fikk de en samtykkelov allerede i 2018.
Den svenske forskeren Kristin Blom har intervjuet ungdommer i alderen 16 til 21 år til sin studie ved Göteborgs universitet.
Studien hennes viser at unge vet hva et samtykke til sex er. De kjenner idealene om trygghet, respekt og gjensidig vilje.
Men i praksis er det mer komplekst.
Kjønnsnormer og forventninger gjør at det er vanskelig å vite hva man selv eller partneren vil ha sex, mener forskeren.
– Det kan handle om å ikke være en skuffelse. Eller om å bare være snill eller å leve opp til forventningene. Å si ja kan være enklere enn å si nei, sier hun.
Gutter føler press
Gutter opplever ofte at samtykke er en ikke-sak. De føler press på å alltid være villige til å ha sex.
Gutter vil også imponere kompiser med sexhistorier.
I homofile miljøer forventes det at gutter skal ha «interessante» seksuelle erfaringer, noe som kan føre til prestasjonspress.
Jenter vil være attraktive
Jentene er mer forsiktige og beskriver også et press rundt utseende og kropp, og et ansvar for å bekrefte den andres seksuelle selvtillit.
Annonse
De forventes å være omsorgsfulle og seksuelt attraktive, samtidig som de skal være «respektable».
Disse idealene legger føringer, mener forskeren. Det kan føre til at samtykke gis for å unngå konflikter eller opprettholde relasjonen, mer enn av egen lyst.
Samtykket er ikke et klart ja eller nei, mener Blom.
– Det er ikke alltid tydelig hva man selv eller den andre vil. Samtykke er i teorien noe som gis og fås innenfor og under hver ny seksuell handling, der det er greit å angre seg eller si nei. Men i praksis er det ikke alltid et tydelig verbalt spørsmål og et tydelig svar.
Forskeren intervjuet ungdommene like etter at Sverige fikk sin samtykkelov i 2018.
Forskeren mener at loven fra 2018 markerte et nytt kapittel i svensk likestillingshistorie.
Dette ble også starten på mer oppmerksomhet rettet mot en samtykkekultur i samfunnet, spesielt blant unge, mener hun.
Begrepet «samtykke» ble innført både som et juridisk prinsipp og et pedagogisk tema i skolens læreplan etter at Sverige fikk sin samtykkelov.
En lov er ikke nok
Annonse
Blom sier til forskning.no at hun mener at det ikke er nok med bare en lov.
– Loven er viktig fordi den gjør det tydelig at sex skal være frivillig, og om situasjonen havner i en rettssal skal det være tiltaltes ansvar å gjøre rede for hvordan frivillighet ble uttrykt.
Men selv om loven er klar, står vi igjen med en rekke praktiske og kulturelle utfordringer, mener forskeren.
Selv om et samtykke har blitt uttrykt, betyr det ikke det samme som at det har vært bra sex, sier Blom.
Det finnes andre deler som må diskuteres når det gjelder seksuell praksis, som forventninger knyttet til kjønn, mener hun.
– Det er derfor nødvendig at voksne snakker mer med unge om sex og samtykke, for eksempel i skolen.
– Det er viktig å ha undervisning om seksualitet, samtykke og relasjoner. Da er det viktig å snakke om at samtykke ikke alltid er så enkelt. Det gjør det lettere å forstå hva du selv vil, men også stille spørsmål ved snevre ideal, mener hun.
Mange anmeldelser uten vold
Da Sverige fikk en samtykkelov i 2018, ble det en kraftig økning i antall tiltaler og dommer de første årene. Dette har nå jevnet seg ut.
I 2023 var rundt to tredeler av anmeldte voldtekter uten innslag av vold. Dette er et skifte etter lovgivningen.
En studie fra nabolandet viser at flere svenske forsvarere mener at særlig disse anmeldelsene er en utfordring for rettsvesenet og for rettssikkerheten.
Flere norske jurister frykter det samme. Lederen for Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Mette Yvonne Larsen, er blant dem.
Hun frykter at folk kan havne i retten for å ha lest en situasjon feil eller ha misforstått kroppsspråk. Dette sa hun i et intervju med tv2.no i mai:
– Vi har en stor bekymring for at flere blir tiltalt. Det kan føre til flere frifinnelser, men det kan åpenbart også føre til flere domfellelser. Særlig yngre folk i beruset tilstand, både fornærmede og tiltalte, kan oppfatte ting ulikt.
Ifølge Larsen er det uklart i lovforslaget hvilke handlinger som skal kunne regnes som samtykke.
– Dette er uklart fra lovgivers forslag, sier hun.
– Det blir lagt opp til en veldig utflytende bevisvurdering på et ekstremt strengt område.
