I årevis har Norsk Psykologforening godkjent en spesialistutdanning som ikke har god nok forskning å vise til – og som det dermed ikke er mulig å si om har effekt. 

Etter at Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) mistet godkjenning som spesialitet i februar i år, har det vært intens diskusjon blant norske psykologer. 

Forsvarere av karakteranalyse er svært kritiske til at Psykologforeningen har fratatt instituttet muligheten til å utdanne spesialister, viser kommentarfeltet i psykologenes fagblad, Psykologtidsskriftet.

Kritikere mener derimot at det er på høy tid. 

Det har vært en uheldig sammenblanding mellom Psykologforeningen og NKI, mener de. 

Ivaretar medlemmens interesse

– Det er som å sette bukken til å passe på havresekken, sier Helge Holgersen. 

Han er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. 

Norsk psykologforening er fagforeningen for psykologer i Norge. Som alle andre fagforeninger skal de ivareta medlemmenes faglige og økonomiske interesser. 

Når en psykolog blir psykologspesialist, stiger lønnen med nesten en kvart million. Det gir psykologer en sterk grunn til å ta en spesialistutdanning. 

Samtidig er Norsk Psykologforening offentlig forvalter av spesialistutdanningen.

De som forhandler lønnen og sikrer at medlemmene deres tjener på å ta en spesialistutdanning, er altså de samme som tilbyr og administrerer utdannelsen. Og de har ansvar for å bestemme hvilke utdanninger som skal godkjennes.

Større utgifter enn inntekter

Psykologforeningen tjener penger på å ha ansvar for dette. 

De holder selv en rekke av kursene i spesialisering. Karakteranalyse er ikke blant disse. 

Ifølge Psykologforeningen selv utgjør inntekter fra kursvirksomheten i overkant av 30 prosent av foreningens samlede inntekter, men de sier de har større utgifter enn inntekter på dette. 

Det er vanlig at psykologer får dekket videreutdanningen av arbeidsgiveren sin. Helsedirektoratet gir også tilskudd til etter- og videreutdanning i psykisk helsevern. 

Pengene Psykologforeningen tjener på spesialistutdanningene, kommer altså i hovedsak fra arbeidsgivere og Helsedirektoratet.

En uheldig dobbeltrolle

Reidar Nævdal har selv tatt en spesialistutdanning i samfunns- og allmennpsykologi og er kritisk til kvalitetssikringen av disse utdannelsene.

– Dette er en uheldig dobbeltrolle, der risikoen for å bli inhabil er ganske stor. 

Foreningens mål med spesialistutdannelsene er ikke å sikre faglig kompetanse for psykologene. Målet er å fremme fagpolitikk, mener han. 

NKI er en privat aktør som har vært godkjent av Norsk Psykologforening.

I år fikk de altså beskjed om at det var stopp. Årsaken var at de ikke kunne dokumentere godt nok for Psykologforeningen at behandlingen virker for pasientene.

– Fagforeningen har altså i alle disse årene måttet vurdere: Skal vi kaste en prosentandel av medlemmene våre under bussen, sånn at de mister en kvart million i lønn, fordi de ikke godkjennes som spesialister? 

Dette er altså en fagforening som må bestemme seg om hva som er viktigst av ivaretakelse av medlemmene sine og kvalitet. 

– Dette er ikke heldig, mener Nævdal. 

Prioriterer sine medlemmer 

Han mener at fortsettelsen av prosessen viser at det er en problematisk rollesammenblanding. 

De psykologene som har tatt utdanning i karakteranalyse fortsetter nemlig å beholde spesialist-tittelen og lønnen, selv om utdanningen ikke lenger er godkjent som spesialistutdanning. 

– Satt på spissen: Hvis foreningen mener at en spesialisering i karakteranalyse ikke gir nok faglig kompetanse til at en kan benytte tittelen «psykologspesialist», hvorfor mister ikke de som har denne spesialiseringen også tittelen psykologspesialist? 

– Svaret på dette er at foreningen ikke er, og kan heller aldri bli en reell kvalitetssikrer av spesialisttittelen. De er en fagforening. Og om de må velge, vil de alltid prioritere sine medlemmer over alt annet – inkludert pasienters sikkerhet.

Mangler et blikk utenfra

Lars Lien er leder av Norsk psykiatrisk forening. Han er ikke overrasket over beslutningen til Norsk Psykologforening om å stoppe godkjenningen til NKI. 

– De ville kanskje mistet den for lenge siden om de hadde blitt utsatt for et blikk utenfra, sier han. 

Dette blikket han mener at Psykologforeningen mangler.

Lien er psykiater og tilhører derfor Den norske legeforening. De hadde tidligere den samme rollen som Psykologforeningen, med både å være fagforening og tilby spesialistutdanning. I 2011 overtok Helsedirektoratet rollen som den som godkjente utdanningene.

Det ble da opprettet fem regionale utdanningssteder ved universitetssykehusene som skulle ha ansvar for denne utdanningen.

– Da legeforeningens egne medlemmer skulle bestemme hvem som skulle bli spesialister, hvem som skulle godkjenne kurset og ikke minst godkjenne hvilke kurs som var godkjent, ble det rett og slett for tett, sier Lien.

Lien synes det er rart at ikke Psykologforeningen er organisert på samme måte som legeforeningen. 

Har skilt rollene 

Håkon Kongsrud Skard er president i Norsk psykologforening. Han er ikke enig i at det er en sammenblanding av roller i foreningen. Heller ikke i saken om at NKI fikk godkjenning uten evidens.

– For det første, så tilbyr vi ikke utdanningsprogram i psykoterapi selv. Det er det kun eksterne tilbydere som gjør. Vi har derfor et blikk utenfra på dem.

Karakteranalyse hører inn under psykoterapi.

Han forteller at de dessuten har skilt den delen av organisasjonen som skal vurdere spesialistutdanningen, fra resten av foreningen. Dette skal sikre at godkjenningen av spesialister gjøres av en instans som ikke har bindinger til fagforeningen. 

Fagutvalgene skal kun forvalte spesialistutdanningene og ikke noe annet. De skal ikke ta fagforeningshensyn. 

Det samme gjelder spesialitetsrådet, som har det overordnede ansvaret for spesialistutdanningen. I tillegg har de et eget godkjenningsutvalg for spesialistutdanningen, der også universiteter og brukerorganisasjoner og arbeidsgivere er med, forteller Skard. 

– Alle disse er oppnevnt av sentralstyret, som er politisk ledelse i foreningen. Sentralstyret har ingen rolle i godkjenning av psykologspesialister, men er klageorgan for utdanningsleverandører som ikke får sine utdanningsprogram godkjent i fagutvalgene.

– Skader psykologifaget

Universitetene og sykehusene bør overta spesialistutdanningen i psykologi, mener Helge Holgersen. 

– Det er viktig for at det ikke hefter mistro til godkjenningen av spesialistutdanningen. 

Han mener at saken med Norsk Karakteranalytisk Institutt, som har hatt godkjenning uten å kunne vise til evidens, viser at psykologforeningen ikke fungerer som portvokter. 

– Det skader psykologifaget, mener han.

Kjenner fagfeltet best

Håkon Kongsrud Skard mener derimot at det er sterke argumenter for at Norsk Psykologforening fortsatt skal godkjenne spesialistutdanningene.

– Vi kjenner fagfeltet best. Nye faglige utviklinger har vi større oversikt over enn noen annen instans. Vi kjenner også fagmiljøene best. De fagpersonene som er aktuelle til å undervise ved utdanningene, er det vi som kjenner best til.

– Det er brukt mye offentlige ressurser på utdanningen i karakteranalyse fordi det har vært et tilbud med godkjenning for spesialistutdanning. Hva tenker du om det? 

– Det er opp til Helsedirektoratet å beslutte hvilke institutter de velger å gi økonomisk støtte til, sier Skard. 

• Les også:  Har fått millioner i støtte: Statsstøtten fortsetter til avskiltet psykolog-utdanning.

– Ikke alltid så enkelt å vurdere effekt

Forskning.no har spurt Helsedirektoratet om hvorfor NKI har fått offentlig tilskudd for å drive utdanning av psykologspesialister i mange år uten å ha forskning å vise til. 

Dette svarer fungerende avdelingsdirektør Toril Kolås i en e-post til forskning.no: 

– Norsk Karakteranalytisk Institutt sin utdanning har frem til nå vært tellende til spesialiteten i psykoterapi. Helsedirektoratet har derfor innvilget tilskudd til dem som følge av at det har vært ledd i en spesialistutdanning.

– Har Helsedirektoratets tildelinger av mange millioner kroner til NKI vært riktig, tatt i betraktning at det ikke er dokumentert effekt?

– Dokumentasjon og kvalitet på dokumentasjon kan nok diskuteres, men det er ikke alltid så enkelt å vurdere om en metode eller tilnærming kan ha effekt, skriver Kolsås.

– Det kan være behov for studier over tid og for et større antall personer for å si noe om effekt på gruppenivå. En behandling kan være virksom for enkeltindivider selv om den ikke har dokumentert effekt på gruppenivå eller omvendt. 

Flere artikler i denne serien:

Ingen sjekker om terapiene skader

Nina ble syk av terapien. Så fant hun ut at den ikke var forsket på

– Uvanlig mange klager på denne terapiformen

Statsstøtten fortsetter til avskiltet psykolog-utdanning

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev