Mange humler har fått redusert sine leveområder dramatisk sør for Skandinavia. Dette viser en studie publisert i tidsskriftet Nature.  

Belgiske forskere konkluderer med at det har vært en dramatisk nedgang i europeiske humlebestander de siste hundre årene.  

Innen år 2080 kan mange av de europeiske humleartene ha mistet mye leveområdene sine, tror forskerne.

Dette skrev forskning.no om i 2023.

Også i Norge er mange bekymret for humlene.

Men ifølge de belgiske forskerne, er det hit til Norge og Skandinavia at humlene vil komme framover. 

Reagerer på endringer i miljøet

Dette synes norske humleforskere det er veldig spennende å følge med på. 

Så hvordan står det egentlig til med humla i Norge? 

Hele 27.000 ulike arter er fanget av det nasjonale overvåkingsprogrammet som Norsk institutt for naturforskning (NINA) driver. Dette programmet kan du lese mer om her. 

Men noen arter, som humler, har NINA en spesiell overvåkning på. 

Årsaken er at dette er en gruppe insekter som reagerer ekstra raskt på endringer i miljøet. 

Utvider overvåkningen

Hvert år har forskere ved NINA et tett samarbeid med Sabima om et såkalt «folkeforskningsprosjekt».

I elleve år har sistnevnte hatt ansvar for rundt 40 frivillige som er ute i felt og samler data om humler og andre insekter. Det gjør de tre ganger i løpet av sommeren. 

Kristoffer Bøhn i Sabima leder korpset av frivillige. Han forteller at det finnes utrolig mange folk der ute med stor kunnskap om humler og andre insekter.

I tillegg til egen kompetanse blir de også kurset i å bestemme arter, og de får med seg oppdaterte håndbøker de kan ta med i felt. 

– De får også opplæring i en standardisert metode, der de går samme rute tre ganger gjennom sesongen. 

Resultatene fra kartleggingen brukes for å se om det det er endringer i bestandene over tid.

Til nå er det bestanden av humler på Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag som har blitt kartlagt. 

I år starter prosjektet også opp i Nord-Norge. 

– Det har gått veldig fint å rekruttere frivillige der også, forteller Bøhn. 

Hva finner de?

Utviklingen i bestanden av humler er sammensatt, forteller Jostein Gohli. Han er ansvarlig for rapporten som oppsummerer funnene fra bestandsovervåkingen i 2024. 

– Trenden er forskjellig i ulike regioner. 

I Trøndelag ser forskerne en nedgang i humlebestanden over perioden de har samlet inn data. 

På Østlandet ser de først en nedgang tidlig i perioden, som senere snur til en oppgang. 

Sørlandet viser den motsatte trenden av Østlandet, med en oppsving før bestandene igjen går ned, men denne trenden er ikke like sterk som den som observeres på Østlandet.

På Vestlandet startet de prosjektet først i 2022. Her er det derfor for tidlig å si noe om utviklingen i bestanden, forteller han. 

Blomster betyr mye

En av de store utfordringen for humler, og insekter generelt, er tap av områder der de kan leve og finne mat, sier Gohli. 

Hvor mange blomster det er i et område, har stor betydning for om humler trives og kan leve. 

Er det mye blomster, er det mer humler og et større mangfold i arter.

I Trøndelag økte mengden blomster først i den tidsperioden forskerne har samlet inn data, men økningen stabiliserte seg fra midten av perioden.

I Sør- og Øst-Norge gikk blomsterdekket først ned, før det svingte opp igjen. 

– Vi ønsker å studere om tilgjengelighet av leveområder og endringer i arealbruk kan forklare mønstrene vi ser i overvåkingen av humler. 

Generelt vet forskerne at det er mye nedbygging av natur, og at dette er en viktig faktor for tap av biomangfold. 

Hvordan var det for 100 år siden?

Noe frustrerer naturforskerne som jobber med disse overvåkningene.

– Vi vet lite om hvor mange humler og ulike humlearter som fantes i Norge i lang tid tilbake, før vi mennesker påvirket naturen så mye som vi gjør i dag.  

– Vi skulle gjerne visst hvordan det var da det var mer urørt natur og mindre bruk av sprøytemidler, sier Gohli. 

Selv om de nå har gode data på bestanden, er det bare over et kort tidsrom. 

– Vi observerer endringer, men vet at utgangspunktet – altså bestandene slik de var i starten av våre tidsserier – lite trolig er representative for hvordan humlebestandene var før menneskelig påvirkning.

Insekter styres i veldig stor grad av klima. 

– Og da tenker jeg ikke på klimaendringer, men klimavariasjon. Får vi en kald vår eller kald sommer, ser vi mye mindre insekter. Dette er det viktig at vi kontrollerer for i analysene våre, sier Gohli. 

Flere sommerfugler

Også dagsommerfuglene følges det spesielt nøye med på i Norge. 

Her ser de faktisk en økning fra 2011 og over hele tidsperioden. Dette ser ut til å gjelde alle de tre regionene som er studert, forteller Gohli.

– Dette tyder på at det er ulike faktorer som påvirker humler og sommerfugler. 

– Men det er veldig skummelt å bare se på trender når vi har relativt korte datasett. Vi må ta høyde for alle andre forklaringer.  

Tiltak betyr noe

Europeiske studier som har sett på trenden i mengden insekter totalt, viser at det har vært et enormt fall i den totale biomassen de siste tiårene. 

– Dette er ikke så underlig. Alle dyr trenger et fornuftig sted å leve. Og når habitatene som de foretrekker, forsvinner, så sier det seg selv at det blir færre insekter, sier Gohli.

Men så lang viser altså verken overvåkningen et entydig fall eller en økning i humlebestanden i Norge.

At blomsterdekke har stor betydning, tyder på at det fortsatt er mulig å snu utviklingen om leveområdene bevares, sier Gohli. 

Han tror at store statlige tiltak, som for eksempel det at Statens vegvesen i de siste årene har blitt bevisste på at veikanter og grøntarealer kan spille en viktig rolle for naturmangfoldet for arter som humler og sommerfugler er avhengig av. 

– At mange har blitt mer bevisste på å la deler av sine private hager stå uslått, bidrar også trolig positivt, mener han. 

Forventer flere arter

Når klimaet i Norge blir mildere og det blir for varmt i sørlige deler av Europa kan vi forvente oss at flere arter av humler flytter til oss.

Ifølge Artsdatabanken vil vi sannsynligvis få fire nye humlearter i Norge i de nærmeste årene. Det gjelder hagegjøkhumle, gullhumle, praktgjøkhumle og sandhumle. 

Hagegjøkhumle er utbredt i både i Finland, Danmark og Sverige. 

Gullhumla har spredt seg fra Russland og Baltikum til Finland. 

Prakgjøkhumla er utbredt i Europa og ble funnet sør i Sverige på 1970-tallet. Det forventes at den snart er i Norge.

Sandhumla finnes i Danmark, Finland og Sverige. 

– Ingen av disse humlene er påvist i Norge ennå, forteller Frode Ødegaard til froskning.no. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Kilder: 

Jostein Gohli m. fl: Nasjonal overvåkning av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2024.

Guillaume Ghisbain m.fl:Projected decline in European bumblebee populations in the twenty-first century, Nature, september 2023

LES MER:

Disse blomstene hjelper ville bier

Hvilke insekter vil vi se mest av i sommer? Blir det vepseår?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på