Uansett om du studerer fiskene i havet, trærne i skogen eller fuglene i lufta – mønsteret later til å være akkurat det samme.
Og dette mønsteret for utviklingen i naturens variasjon er overraskende enkelt å forstå.
Nå som vi kjenner til denne strukturen, kan det bli lettere for oss å beskytte jordas mangfold av planter, dyr og andre livsformer, mener forskerne bak den nye forklaringen.
Rubén Bernardo-Madrid, forsker ved Umeå universitet i Sverige, har ledet arbeidet med den nye studien. Her med et kart foran seg som viser fordeling av arter på kjerneområder rundt om på jorda.(Foto: Gabrielle Beans/Umeå universitet)
– Meget interessant artikkel
– Dette er en meget interessant artikkel med meget interessante resultater.
Det sier Nils Chr. Stenseth, professor i Økologi og evolusjon ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Har analysert 30.000 arter
Noen steder på jorda kryr det av liv.
Andre områder er fattige på arter av dyr og planter.
Hvorfor er det slik?
Forskere har lenge visst at både geografi, klima og historiske forhold påvirker hvilke arter som finnes hvor.
Ved å analysere flere enn 30.000 arter – alt fra pattedyr og fugler, til trær og insekter – i både hav og på land, har forskerne klart å oppdage et fast mønster.
Et mønster som gjentar seg over hele jordkloden.
Dette mønsteret kaller de en kjerne-til-overgang-struktur.
Alle arter har et kjerneområde
Da forskerne satte i gang med denne studien, så delte de hele jorda inn i det de kalte biogeografiske regioner.
Rubén Bernardo-Madrid forklarer i en pressemelding fra Umeå universitet:
– I hver bioregion finnes det alltid et kjerneområde. Der lever majoriteten av artene. Og herfra sprer artene seg til omkringliggende områder.
– Men bare et fåtall arter klarer å etablere seg utenfor kjerneområdet sitt.
Annonse
– Det ser ut til at disse kjerneområdene tilbyr optimale forhold for artenes overlevelse og utvikling.
Disse områdene fungerer som et nav for hver art. Ut fra dem sprer det biologiske mangfoldet seg utover.
Enklere å verne naturen
Om teorien til Bernardo-Madrid og kollegene er riktig, viser det hvor avgjørende viktige noen mindre områder på jorda er for å bevare det biologiske mangfoldet.
Denne kunnskapen kan bli veldig viktig i naturvernarbeid.
I et nordisk naturreservat kryr det av planter, dyr og sopp. Men noen steder på jorda er kjerneområde for hver art.(Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Den kan gjøre det enklere for oss å bevare jordas biologiske mangfold.
Miljøfiltrering som forklaring
Forskerne mener det foregår noe de kaller miljøfiltrering. Og at dette er en sannsynlig forklaring bak mønsteret de finner.
Miljøfiltrering er en prosess i økologien der miljøforholdene i et område – som temperatur, fuktighet, jordsmonn eller lys – bestemmer hvilke arter som kan overleve nettopp der.
Tenk deg en tørr ørken. Bare planter som tåler mye varme og lite vann, som kaktuser, kan vokse der.
Arter som ikke tåler disse forholdene, blir «filtrert bort».
Gjelder helt ulike livsformer
Annonse
Denne teorien har vært kjent blant økologer.
Men Bernardo-Madrid og kollegene sin nye studie, publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution, gir nå sterke bevis for at dette mønsteret finnes blant veldig mange helt ulike livsformer – på hele jordkloden.
– At mønsteret er så forutsigbart og at det er knyttet til miljøfiltrering, hjelper oss å forstå hvordan biologisk mangfold kan bli påvirket av globale endringer, sier Joaquín Calatayud. Han er forsker ved Universidad Rey Juan Carlos i Madrid.
En fargerik og svært giftig frosk i Amazonas. Det biologiske mangfoldet er enormt. Men kanskje også veldig enkelt å forstå.(Foto: Christian Vinces/Shutterstock)
Kjerner og ytterområder
Biogeografiske regioner, eller bioregioner, er områder med arter som har utviklet seg under noenlunde like forhold.
Forskerne oppdaget at innenfor hver av disse regionene, så fordelte artene seg i lag.
I sentrum av hver region – kjernen – fant forskerne flest arter. Disse artene er ofte unike for området (endemiske).
Her trives livsformer som er spesialtilpasset de lokale forholdene.
Jo lenger de beveget seg bort fra kjernen, jo færre arter fant forskerne. Og de artene som finnes der, finnes gjerne også i mange andre regioner.
Disse ytterområdene kaller forskerne overgangssoner.
Her møtes arter fra flere regioner. Men få arter er spesialtilpasset disse områdene.
Et mønster på tvers av alle livsformer
Annonse
Det mest oppsiktsvekkende er at dette mønsteret – med en artsrik kjerne og mer artsfattige overgangssoner – går igjen på tvers av alle livsformer og alle miljøer på jorda. Iallfall dem forskerne undersøkte.
Det gjaldt både for trær, fugler, pattedyr og fisk.
Selv om artssammensetningen varierer fra sted til sted, følger altså selve organiseringen av livet en slags «naturlov».
Enklere å verne naturen
Om det stemmer at kjerneregionene for artene er helt sentrale for å opprettholde det biologiske mangfoldet på jorda, blir det spesielt viktig for oss mennesker å beskytte disse områdene.
Forskerne anslår at disse områdene dekker rundt 30 prosent av arealet på jorda.
Men de huser opptil 90 prosent av artene i naturen.
Denne kunnskapen kan sette oss bedre i stand til å beskytte en stor del av jordas artsrikdom.
Forskere leter etter generelle lover
Nils Chr. Stenseth synes altså at dette er en meget interessant studie.
Professoren i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo (UiO), forteller at forskere innen alle vitenskaper forsøker å finne fram til generelle lover og prinsipper.
– Massevirkningsloven i kjemi er en slik lov. Evolusjon ved det naturlige utvalg er en annen slik lov.
– Denne artikkelen foreslår at den biogeografiske struktureringen på jorda er styrt av to faktorer – en med utgangspunkt i regionale hotspots og en med regionale avgrensninger som er gjennomtrengelige.
Nils Chr. Stenseth er professor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
For tidlig som ny naturlov
Annonse
Stenseth mener det er for tidlig å allerede nå betrakte dette som en ny naturlov.
– Men det kan være begynnelsen på noe som kan vise seg å være et generelt prinsipp – en naturlov.
Rent teknisk er Stenseth imponert over arbeidet de spanske og svenske forskerne har gjort gjennom å analysere et meget stort datamateriale. Han trekker fram at dette ikke hadde vært mulig bare få år tilbake. Men i dag er datamaskiners regnekapasitet blitt stor nok.
Professoren ved UiO ser for seg at det nå forskes videre langs de linjene som artikkelen til Bernardo-Madrid og kollegene trekker opp.
Det vil kunne sette både biologer og oss andre bedre i stand til å forstå biologisk mangfold.
