Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Norske hager har blitt sterile plenlandskap
Nordmenns hager har gått fra å bugne av frukt og bær til å bli flate plener med trampoliner og gassgriller. – Vi har fått hager som krever mer, men gir mindre tilbake til naturen, sier professor.
Naturvennlige hager har blitt mangelvare. Den nye dokumentarfilmen «Paradisets bakside» viser fram ulike former for hager: alt fra frodige livsstilshager som den på bildet, til de enkle og langt mer utbredte trampolinehagene.(Foto: Anders Martin Helle)
Linn Therese NicolaysenHauanKommunikasjonsrådgiver
Universitetet iBergen
Publisert
–
For mange har hagen blitt en forlengelse av huset – med tuja som vegger og
gressplen som gulv. Det er ikke bra for det biologiske
mangfoldet, sier Kyrre Kverndokk.
Han er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen og aktuell med dokumentarfilmen Paradisets bakside på VitenTV.
Filmen bygger på forskningsprosjektet Gardening the Globe. Her undersøker forskere hvordan hverdagslige praksiser som hagearbeid henger sammen med større landskapsendringer, naturtap og tap av biologisk mangfold.
– Den norske hagen er en del av større landskapsendringer og globale miljøendringer, sier professor Kyrre Kverndokk som står bak dokumentarfilmen Paradisets bakside.(Foto: Nasjonalbiblioteket)
Hagen har blitt et forbruksfelt
Nordmenn
har dårligere tid, reiser oftere på hotellferier, bytter bolig hyppigere og
gjennomgår flere samlivsbrudd enn for noen tiår siden.
Ifølge forskerne er
dette noen av grunnene til at mange norske hager har utviklet seg til sterile
plenlandskap.
–
Før i tiden dominerte nyttevekster i norske hager. Nå har nyttedelen blitt
redusert, mens rekreasjonsdelen har fått større plass – med lounge-møbler, plattinger,
gassgrill og trampoliner. Det er færre frukttrær og bærbusker, og åkerlapp er i
beste fall blitt erstattet med en pallekarm, sier Kverndokk.
Dokumentarfilmen
viser at moderne hager ofte utformes med tanke på videresalg, ikke natur.
Det
er rene linjer, kortklippet plen, store sittegrupper og frisert beplantning som
gjelder. Folk lar seg inspirere av luksus-resorts og storhandler på
hagesentrene.
Men
det er ikke bare forbruket av utemøbler og andre masseproduserte varer som har
økt. Bruken av vann, gjødsel og planter som må byttes ut fordi de ikke
overlever, har også steget betraktelig.
–
Det finnes en god del nordmenn som ønsker å dyrke stauder, busker og trær, men som
sliter med å få det til fordi forutsetningene er for dårlige. Mange moderne
hager er anlagt på utsprengte tomter som er planert ut med stein og pukk under
et tynt lag med næringsfattig jord. Resultatet er et høyt forbruk av
innsatsmidler, sier Kverndokk.
Norske
hager har altså blitt enklere, men mer ressurskrevende enn de gamle hagene.
–
Drømmen om hage møter realiteten i dårlig jord og krevende forhold.
Gardening the Globe
Forskere fra flere land utforsker sammen de historiske prosessene som har formet hvordan naturen har blitt erobret, kontrollert og kommersialisert i Skandinavia gjennom de siste 250 årene.
Småhushager
dekker trolig større arealer enn dyrket mark i Norge. Derfor har det stor
betydning hva som plantes – eller ikke plantes – i hagene til helt vanlige
nordmenn.
–
Når plenen og plattingen tar over, reduseres naturligvis det biologiske
mangfoldet. Dermed forsvinner også noe av leveområdene for pollinerende insekter,
sier Kverndokk.
Han
har imidlertid observert en motreaksjon til den striglede trampolinehagen i
løpet av de siste årene.
–
Motreaksjonen ser vi blant annet gjennom kampanjer som «Gjør hagen din villere»,
som WWF Norge har stått for, der folk oppfordres til å bytte ut plen med
blomstereng.
Annonse
Kverndokk
sier at vi befinner oss i en dramatisk periode med endringer i landskap og
naturmangfold, og han håper at Paradisets bakside vil få hageeiere til å
reflektere over egen praksis. Han har flere konkrete råd.
–
Velg mer mangfoldig beplantning, la plenen vokse om våren, unngå sprøytemidler,
bruk naturgjødsel, velg planter som ikke er fremmede arter med høy
spredningsrisiko, og tenk over hvor dekorstein og andre hageelementer kommer
fra. Dekorsteinene som ofte brukes i bed kan være en del av translokale
masseforflytninger og et produkt av omfattende inngrep i naturen andre steder
på kloden, sier han.
Dokumentarfilm: Paradisets bakside
Filmen
viser hvordan norske hager har endret seg siden 1950-tallet, og hva det har å
si for naturen og samfunnet. Den er en del av forskningsprosjektet Gardening
the Globe, finansiert av Norges forskningsråd.
Paradisets
bakside er produsert av Leidar Norge, med Tor Karlsen som regissør og Anders
Martin Helle som fotograf og med-regissør. Professor Kyrre Kverndokk ved
Universitetet i Bergen er faglig ansvarlig for filmen.
Ordet
som folk flest assosierer med «hage» er «paradis». Mange hager har imidlertid
mørke baksider, nemlig at de er ressurskrevende og lite naturvennlige. Filmen
løfter frem disse skyggesidene.
Forskerne
Kyrre Kverndokk (UiB), Henrik H. Svensen (UiO) og Gunhild Setten (NTNU) inngår
i forskningsprosjektet Gardening the Globe og opptrer som bidragsytere i filmen.
I tillegg er May-Brith Ohman Nielsen (UiA), Runar Døving (Høyskolen i
Kristiania) og Ragnhild Brochmann (kunsthistoriker/moteformidler) med i filmen.