Det var en gang i 2015 at to trær kollapset på en eiendom i nærheten av byen Wawa i provinsen Ontario i Canada.

Da trærne falt, ble plutselig en stor stein synlig. Med masse skriblerier på.

Nærmere bestemt 255 runer. Og til høyre for disse, en båt som ligner et vikingskip med passasjerer i.

Arkeologene, historikerne og runologene som har vært innom denne steinen har holdt den skjult helt til nå.

Blant annet fordi de måtte bli enige om ting med eieren av eiendommen, står det i en artikkel i The New York Times. Og fortsatt deler de ikke akkurat hvor steinen er.

Men de vil gjerne at folk tar kontakt, hvis de tror de kjenner til noe som kan ha med steinen å gjøre.

Den ble nemlig ikke laget av vikinger, selv om det var det første alle tenkte.

Ikke fra vikingene, og ikke fake

Vikingene seilte riktignok til Nord-Amerika, og det er én bekreftet vikingboplass helt nord på øya Newfoundland i Canada.

Men den tette skogen i Ontario er langt unna kysten i Newfoundland, og undersøkelser av steinen viste fort at dette ikke var fra vikingtiden, skriver New York Times.

Det var heller ikke en forfalskning, slo forskerne fast. Sånn som for eksempel Kensingtonsteinen i Minnesota. I teksten hevder den å være fra 1300-tallet, og det har vært debatt rundt den – men de fleste er enige om at den ble laget på slutten av 1800-tallet.

Rune-ABC

Det var den svenske runologen og professoren Henrik Williams fra Uppsala universitet som til slutt løste gåten. Eller noe av den i hvert fall.

Ved å google, kom han over en bok som han hadde vært borti før, men ikke tenkt så mye over – Runa ABC Boken, publisert i 1611 av Johannes Bureus.

Bureus har blitt kalt den svenske grammatikkens far og regnes som den første svenske språkforskeren. Han syntes svenskene burde bruke runer mer.

Og noen i Ontario i Canada var åpenbart enige i det.

For med rune-ABC-en til hjelp klarte Williams å tyde runene. De er en svensk protestantisk versjon av Fader vår.

Må ha vært en svenske

Williams mener det må ha vært en svenske som risset runene.

– Jeg ser ikke for meg at noen andre ville tatt på seg jobben med å reprodusere det med sånn nøyaktighet, sier han til New York Times.

Jobben må ha tatt flere uker.

Men akkurat når den jobben ble gjort, vet ikke forskerne så mye mer om.

En gang etter 1611, da Bureus sin bok kom ut. Og i hvert fall for over 100 år siden, for de to trærne som falt var 80 år gamle.

Det kan se ut som den ble risset på 1800-tallet, skriver forskerne ved Ontario Centre for Archaeological Research & Education. Men den kan også være eldre eller yngre.

Ontariosteinen har den lengste runeinskripsjonen i Nord-Amerika, ifølge Williams. Den er også den eneste i verden med teksten til Fader vår.

Folk gjør mye rart 

I regionale arkiver finner forskerne spor etter en håndfull svensker som var ansatt i området på 1800-tallet.

Men nå står de altså fast og ber publikum om hjelp.

Arkeologen Shannon Lewis-Simpson ved Memorial University I Newfoundland har ikke vært involvert i arbeidet med steinen, men sier til NYT at hun tror det er riktig at steinen ble risset av en svenske på 1800-tallet.

– Det er mange lange vinternetter der oppe, sier hun til avisa.

– Hvorfor ikke risse en runestein med Fader vår? Men hvorfor har de dekket den til med jord etterpå? Mennesker er underlige. Det er derfor arkeologi er så fascinerende.

Ontario-runesteinen er et bemerkelsesverdig funn, sier professor og runolog Kristel Zilmer ved Universitetet i Oslo.

– Den viser hvordan slik kunnskap noen ganger reiste med folk og etterlot seg funn som dette, på heller uventede steder, sier hun.

Moderne runebruk

– Som regel er det ikke vanskelig å bestemme omtrentlig alder på en runeinnskrift, for eksempel at den ikke er et ekte funn fra jernalderen, vikingtiden eller middelalderen, men er av nyere dato, sier Zilmer til forskning.no.

Forskerne ser dette på runetypene, måten de er laget på og språket i innskriften.

Moderne bruk av runer bruker ofte feil type runer for feil tid, eller blander ulike runeformer, forteller professoren.

– Vi sier at noe er en forfalskning når vi har gode grunner til å tro at det er laget som lureri, med ønske om å få andre til å tro at det er ekte, sier Zilmer.

– Mens mange andre runesteiner rett og slett er eksempler på hvordan folk til ulike tider har lært om runer, vært fascinert av runer og ønsket å lage egne runeinnskrifter. I sånne tilfeller er det snakk om nyere eller moderne runebruk.

LES OGSÅ

Danmarks mest kjente runestein fra vikingtiden er ikke fra vikingtiden, ifølge norsk arkeolog

Vikinger tagget runer på den store løven i Venezia

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev