I over 20 år har en norsk forskergruppe fulgt 300 skoleelever fra de begynte på videregående skole på midten av 1990-tallet. 

De ble tatt in på såkalt særskilte vilkår, som gir rett til spesiell tilrettelegging og støtte. 

Mange av de 300 elevene i studien hadde lese- og skrivevansker av ulike slag.

– Det er den store sekken, sier Finn Ove Båtevik, professor ved Høgskulen i Volda. 

Andre sleit med regning, oppmerksomhet, eller hadde psykiske problemer. De med fysiske utfordringer var i mindretall, forteller Båtevik.

Noen av dem ble plassert i spesialklasser, andre fikk lærerassistent.

Elevene utgjør det forskerne kaller et risikoutvalg. Ungdommer med risiko for å møte ekstra utfordringer i skolen og i samfunnet, som for eksempel risiko for å bli trygdet som voksen. 

Båtevik og kollegaene hans har fulgt elevene helt frem til midten av 30-års alderen, for å finne ut av hvordan det gikk med dem.

Fem ganger høyere trygderisiko

I en nylig publisert studie har de sett nærmere på hva slags hjelp disse elevene fikk på videregående – for å se om det hadde noe å si for overgangen til arbeidslivet. Gikk det bedre med de som fikk spesialpedagogisk tilrettelegging?

Resultatet av analysene overrasker.

Forskerne fant at det å bli plassert i en spesialklasse ikke hadde noen effekt i det hele tatt.

Det å ha lærerassistent derimot, hadde en stor effekt. I negativ retning.

Gutter som hadde assistent hadde 7,6 ganger høyere risiko for å bli trygdet som voksne, enn de som ikke hadde hatt assistent.

Jenter med assistent hadde 3,5 ganger høyere såkalt trygderisiko.

Sett sammen så hadde elevene som fikk oppfølging med assistent fem ganger høyere risiko for å bli trygdet seinere i livet.

Kan ikke si noe om hvorfor

– Vi tenkte jo at det var litt merkelig ja, det er klart, sier Båtevik.

De forsøkte å finne svar på hvorfor i dataene de hadde tilgjengelig, og kontrollerte særlig for funksjonsnivå, forteller han. De så altså på om resultatet kan forklares ut ifra at de som hadde assistenter hadde så store problemer at de ville blitt trygdet uansett.

– Men selv når vi kontrollerer for de som har de største vanskene, så er det å ha assistent eller ikke assistent viktig, sier Båtevik.

Studien kan ikke forklare hvorfor det er slik. Men forskerne finner mulige svar i andre studier.

Er det stigmatiseringen?

– Det kan være knyttet til at man får mindre kontakt med de kvalifiserte lærerne, som igjen kan påvirke det faglige utbyttet, sier Båtevik.

De fleste av elevene hadde valgt yrkesfaglig retning.

– Her skal man kvalifisere seg inn mot fag som krever særkompetanse, så det å erstatte fagkompetanse med assistent kan svekke grunnlaget for å komme i en posisjon der man får seg jobb, sier forskeren.

Det kan også handle om stigmatisering, tror forskerne. Å bli fulgt opp av assistent kan oppleves som en merkelapp det ikke er så lett å bli kvitt, og kan også føre til at lærere og foreldre får lave forventninger. Det igjen kan påvirke selvoppfatningen til disse elevene.

– Flere av disse elevene kan allerede være utsatt for stigmatisering når de kommer til videregående, påpeker Båtevik.

– Å få ekstra assistanse kan i verste fall virker forsterkende.

Må tettere på

For å virkelig forstå hvorfor det å ha assistent kan gi negativt utslag må man inn i skolen og studere hjelpetiltakene på en annen måte, ifølge Båtevik. Man må følge ulike grupper tett, over tid, for å se hvem det hjelper, og hvem det ikke hjelper.

– Vår studie er en oversiktsstudie som gir det store bildet, og som gjør at vi kan stille flere spørsmål, sier han.

– Det er lett å tenke at nå kutter vi assistenter, for det virker ikke. Det er et standardtiltak som tydeligvis treffer ganske dårlig for ganske mange. Men noen har nytte av det, så jeg vil ikke avskrive det. Vi må tettere på for å forstå mekanismene.

– Studien gir ingen klare svar

– Studien er ikke egnet til å kunne si oss noe om årsakssammenhenger – altså om assistenten er grunnen til at det går dårligere senere i livet, sier Astrid Marie Jorde Sandsør.

Hun er professor ved CREATE - Senter for forskning på likhet i utdanning og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Sandsør synes funnet for så vidt er interessant.

– Det vekker noen tanker om hvordan best vi kan gi et tilbud om spesialundervisning. Men måten studien er gjennomført gir oss ikke noen klare svar, mener hun. 

Sandsør mener måten forskerne har kontrollert for funksjonsnedsettelse og andre bakgrunnsvariabler kunne vært gjort på bedre måter.

– Det er grunn til å tro at det de fanger opp her kan være elever med ulike forutsetninger, heller enn effekten av assistenten, sier hun.

Mye vi ikke vet om virker

Men forskerne har helt rett i at vi vet lite om effekten av spesialundervisning, bekrefter Sandsør.

– Vi gjør veldig mye dyrt i Norge som vi ikke vet effekten av. Vi tror kanskje at vi vet det, men vi legger ikke ned innsatsen for å vite det, sier hun.

Det er dessuten ikke alltid så lett å finne ut av hvordan man skal finne ut av dette, påpeker professoren.

– Enten må vi ha veldig gode data, så vi kan «kontrollere» for alt. Eller så må vi gjøre eksperimenter der noen får et tiltak, også sammenlignes det med andre som ikke får tiltaket.

Nyttig når det brukes riktig

Dessuten mener Sandsør at en god del har forandret seg siden 1990-tallet når det gjelder spesialundervisning.

– Så vi kan ikke nødvendigvis trekke slutninger om dagens kontekst basert på denne studien.

Og selv om det er mye vi fremdeles ikke vet, så har en dansk studie vist effekt av å ha ekstra assistent i klasserommet, forteller Sandsør. Assistenten har da ikke vært knyttet spesifikt til en elev, men til klassen.

Norske studier har også vist at flere lærere som brukes til å gi undervisning i mindre grupper gir positiv effekt. Sandsør viser blant annet til prosjektet Two teachers og 1+1 prosjektet.

– Assistenter kan være nyttige hvis de brukes på riktig måte, det vet vi, sier Sandsør.

– Det betyr ikke at enhver assistent i enhver setting gir positiv effekt. Men for å si noe om det trenger vi grundigere studier.

LES OGSÅ

Universitetet i Oslo

– Barnet mitt har fått vedtak om spesialundervisning, men får det ikke

OsloMet – storbyuniversitetet

– Spesialundervisning kan forsterke sosialt utenforskap

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på