Forskerne ved Cleveland Clinic i USA har fulgt nærmere 8.000 voksne pasienter med alvorlig fedme.
Deltakerne brukte slankemedisin med virkestoffet semaglutid eller tirzepatid.
Semaglutid blir solgt under merkenavnene Wegovy og Ozempic, som begge er godkjente i Norge. Tirzepatid er tilgjengelig under navnet Mounjaro.
Tidligere studier har vist at disse medisinene har god effekt, både på vektreduksjon og blodsukkerregulering.
Men i denne studien finner forskerne langt mindre vektreduksjonen i det virkelige liv, altså der pasientene får medisinene som en behandling i helsevesenet.
Dette mener forskerne skyldes at mange slutter med medisinen for tidlig eller bruker for lave vedlikeholdsdoser.
20 prosent av pasientene avsluttet medisinene innen 3 måneder og 32 prosent innen ett år.
De som sluttet med medisinen etter 1–3 måneder hadde bare gått ned 3,6 prosent av vekta i snitt.
De som fortsatte over 12 måneder, oppnådde et vesentlig bedre resultat. De gikk i snitt ned rundt 14 prosent med semaglutid og 18 prosent med tirzepatid. Dette er tilsvarende resultat som i kliniske studier.
Blant de som hadde forhøyet blodsukker – noe som kan være et tegn på begynnende diabetes – var det også store forskjeller. To av tre som fortsatte behandlingen i ett år, fikk normale blodsukkerverdier. Bare én av tre som sluttet tidlig, oppnådde det samme.
I tillegg var 80 prosent av deltakerne på lavere vedlikeholdsdoser enn anbefalt. Det vil si hvor mye medisin man må bruke for å opprettholde effekt.
Mange har ikke råd til å fortsette
Jorunn Sandvik er forsker og overlege ved Senter for fedmebehandling ved St. Olavs Hospital.
Hun sier at det er viktig at de som begynner å bruke slankemedisin bruker den lenge, trapper gradvis ned. Eventuelt bør man bruke en vedlikeholdsdose over lengre tid.
Selv om noen slutter fordi de opplever bivirkninger, er det ofte prisen som gjør at pasienter må avslutte behandlingen.
– De færreste får disse medisinene på blå resept. Det er bare en liten gruppe som kvalifiserer til det. Mange slutter derfor av økonomiske grunner, sier hun.
Flere selskaper jobber nå med nye alternativer til dagens slankemedisiner. Det kan gi lavere pris.
– Når disse kommer i tablettform, er det forventet at prisen går ned. Det er dyrt å produsere, oppbevare og transportere injeksjonsmedisin, fordi hele produksjonskjeden krever nedkjøling, forklarer Sandvik.
Hun mener at økonomi ikke bør hindre folk med alvorlig fedme i å få medisinsk behandling.
Wegovy og Mounjaro har nå så god effekt at de nærmer seg resultatene vi ser av fedmekirurgi, mener Sandvik.
– For de med alvorlig fedme burde det vært uaktuelt at økonomien stopper tilgangen til god behandling.
Jorunn Sandvik mener at de som får slankemedisin trenger bedre oppfølging og informasjon og livsstilsendring.(Foto: St. Olavs Hospital)
Forsvinner fra arbeidslivet
Slankemedisiner er svært dyre. Helsemyndighetene har derfor ikke per dags dato ønsket å utvide blåreseptordningen.
Sandvik ser i sin praksis at det er mange som søker hjelp mot fedmen først når de er i ferd med å falle ut av arbeidslivet, som oftest i 40-årene.
– Dette er folk som har mange yrkesaktive år igjen.
– Vi ser at mange kommer tilbake i arbeid etter kirurgi eller medikamenter. Dette burde vi regne inn i store helseøkonomiske regnskapet, mener hun.
Får ofte ikke god nok informasjon
Slankemedisinen skal brukes i kombinasjon med trening og endringer i kosthold, sier Sandvik. Denne amerikanske studien sier ingenting om deltakerne fikk hjelp med dette.
Annonse
– Det som oftest skjer, er at folk får en resept på slankemedisin, men ikke et tilbud om livsstilsendring og kostholdsveiledning, sier Sandvik.
Hun peker på at de som får fedmeoperasjon, ofte får bedre oppfølging både før og etter inngrepet.
– De får god informasjon, blant annet om kosthold. De som bruker medisiner, får sjelden den samme kunnskapsbaserte veiledningen.
Raskt vektoppgang etter å ha sluttet
En ny studie fra Oxford i Storbritannia, som VG nylig skrev om, viser at mange opplever rask vektøkning når de slutter med slankemedisin. De britiske forskerne understreker også at det er viktig med langsiktig bruk for å oppnå en varig effekt.
Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo og seksjonsoverlege ved Sykehuset i Vestfold, sier til avisa at det er en utfordring at folk slutter med medisinene allerede etter kort tid.
Han peker på at det er en belastning, både fysisk og psykisk, og gå opp i vekt etter at man har gått ned.
Mange mister motet
Dette bekrefter Sandvik overfor forskning.no.
– Når du går ned i vekt, mister du både muskulatur og fett. Hvis du ikke trener bevisst og går opp igjen, vil fettandelen øke. Derfor er det viktig å forstå at dette er et livsstilsvalg, på samme måte som med fedmeoperasjon.
Hun påpeker også at det kan være psykisk tøft å gå opp i vekt igjen:
– Mange mister motet. Det er også forbundet med skam å ikke mestre å gå ned i vekt.
Annonse
Kan vi stole på denne forskningen?
Begge disse studiene konkluderer med at pasienter bør bruke disse medisinene over lengre tid.
– Kan vi stole på resultatene, når noen av forskerne oppgir at de har mottatt honorarer fra legemiddelselskap som produserer slankemedisinen, for eksempel Novo Nordisk?
– Vi skal være bevisste på slike koblinger, sier Sandvik.
– Men det er få forskere i dette feltet som ikke har noen kontakt med industrien. Mange holder foredrag eller deltatt i diskusjoner om medisinene.
