Artikkelen er oppdatert 07.07.2025 kl. 10:09. Forskning.no sin redaksjon hadde lagt inn en uriktig definisjon av bryggestein, som nå er erstattet med en korrekt forklaring.

Under et tykt lag av bryggestein, jord og grus dukker det nå opp treverk. 

Arkeologene ser deler av vegg og gulv. Dette bekrefter at funnene fra georadarundersøkelse er rester fra trebebyggelse.

Laget av bryggestein som ligger over består av små, terningformede steiner. Dette er steiner som blant annet ble brukt i ølbrygging. De ble varmet opp og senket ned i trekar med kald væske, hvorpå de sprakk i biter. Disse ble senere pløyd ut på jordene.

Forskerne har analysert data fra georadar, et instrument som ser strukturer under bakken. 

Dette mener de å se: Bygningen er en toroms-stue med stokker og plankegulv i flere faser. Nå leter de etter ildstedet.

Funnet er gjort i en pågående utgravning som utføres av NIKU og Anno museum.

Forskningsgravningen på Domkirkeodden i Hamar har som mål å undersøke én av de antatte bygningene som ble påvist i data fra georadar i fjor. 

Georadarundersøkelser 2023 og 2024

NIKU foretok georadarundersøkelser på Kringkastingsjordet, Domkirkeodden, sommeren 2023 og 2024, på oppdrag fra Domkirkeodden/Anno museer.

Resultatene viste strukturer av bymessig karakter, med grupper av bygninger, smale passasjer og gateløp.

Hvor er kaupangen?

I følge Hamarkrøniken har det ligget en bebyggelse av bymessig karakter øst for domkirken og bispeborgen på Hamar. 

Bortsett fra konsentrasjoner av arkeologiske gjenstander funnet i matjorda opp igjennom årene, har det vist seg vanskelig å finne fysiske bevis på denne middelalderbyen i form av bygårder, hus og gater.

Arkeologene har lenge spurt: nøyaktig hvor lå kaupangen? Har det virkelig vært en by på Domkirkeodden, eller var dette en sesongmessig handelsplass? 

Georadar var nøkkelen 

Sommeren 2023 og 2024 utførte NIKU georadarundersøkelse på Domkirkeodden, på oppdrag fra Domkirkeodden/Anno museum.

Undersøkelsen omfattet blant annet Kringkastingsjordet, som ligger øst for domkirken og bispeborgen.

Forskere har lenge antatt at bebyggelsen lå akkurat der, men de arkeologiske bevisene har latt vente på seg.

Georadardataene viste imidlertid formasjoner i grunnen som minnet om nettopp en bystruktur, slik man kjenner fra de andre norske middelalderbyer, med grupper av bygninger, smale passasjer og gateløp. 

Flere bygninger er synlige. Stedvis ser arkeologene detaljer. Disse antyder at det kan være toromsstuer med hjørneildsted blant bygningene.

Liten undersøkelse med store resultater 

Arkeolog Monica Kristiansen, som utførte tolkningene, hadde imidlertid noen forbehold: 

– Vi var veldig spente på hvordan det så ut nedi bakken, for tykke bryggesteinslag er en kontekst som vi ikke har jobbet med før. Vi har derfor ingen forkunnskaper om hvordan de steinfylte lagene vil påvirke synligheten av for eksempel treverk i georadardataene. I tillegg er det dårlige bevaringsforhold for organisk materiale i disse områdene, og eventuelle rester av trehusbebyggelse var derfor antatt å være dårlig bevart. Derfor er det svært gledelig at georadartolkningene slår til, sier hun.

Det ble besluttet å åpne et lite kikkhull ned i det som er tolket som en toroms-stue med mulig ildsted. 

Undersøkelsesområdet er på kun 4 kvadratmeter. Men den lille undersøkelsen har gitt store resultater for Hamar og jakten på kaupangen. 

De har påvist både veggstokk og gulv, og det lover godt for resten av jordet.

– Selv om vi her i denne lille grøfta bare ser en ørliten del av en bygning, er den en viktig del av det helhetsbildet som vi ser i georadardataene, fortsetter Kristiansen.

– Ikke minst støtter bygningsdelene opp under våre tolkninger av den bylignende strukturen, som vi har antatt er rester av trehusbebyggelse. Nå blir det spennende å se hva mer som dukker opp på Hamarkaupangen, og ikke minst hvilken datering disse bygningsrestene får. 

Byen på Domkirkeodden ble trolig etablert allerede på midten av 1000-tallet, og er den eneste av Norges åtte middelalderbyer som ikke ligger ved kysten. Forskerne vet ikke når byen gikk ut av bruk. 

En dateringsprøve fra treverket er sendt til Uppsala. Arkeolgoene venter svar.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Slik vil forskere vise fram usynlige og skjøre hellemalerier

• 

  400 år gamle graver på Svalbard er i ferd med å forsvinne

• 

  Karl 12. fraktet digre krigsskip over land for å innta en norsk festning. Her har forskerne funnet den glemte veien

• 

  Arkeologer fant et spinnehjul fra 1200-tallet med hakekors i Tønsberg

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i en brønn for å forgifte vannet. Forskerne kan nå avsløre mer om hvem han var

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER