Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.
Nå har arkeologene fysiske spor av Hamarkaupangen
Nå ser forskerne en liten del av det som er beskrevet som en blomstrende by rundt år 1300: Treverk fra en husvegg.
Under det lille, hvite teltet har arkeologer nå gravd frem fysiske bevis på Hamarkaupangen, i form av et laftet hus med vegger og gulv.(Foto: Jani Causevic / NIKU)
Sara LangvikDerrick
NIKUNorsk institutt for kulturminneforskning
Publisert
Under et tykt lag av bryggestein, jord og grus dukker det nå opp treverk.
Arkeologene ser deler av vegg og gulv. Dette bekrefter at funnene fra georadarundersøkelse er rester fra trebebyggelse.
Laget av bryggestein som ligger over består av ganske store steiner. Disse ble brukt til å bygge brygger ved Mjøsa.
Forskerne har analysert data fra georadar, et instrument som ser strukturer under bakken.
Dette mener de å se: Bygningen er en toroms-stue med stokker og plankegulv i flere faser. Nå leter de etter ildstedet.
Funnet er gjort i en pågående utgravning som utføres av NIKU og Anno museum.
Forskningsgravningen på Domkirkeodden i Hamar har som mål å undersøke én av de antatte bygningene som ble påvist i data fra georadar i fjor.
Georadarundersøkelser 2023 og 2024
NIKU foretok georadarundersøkelser på Kringkastingsjordet, Domkirkeodden, sommeren 2023 og 2024, på oppdrag fra Domkirkeodden/Anno museer.
Resultatene viste strukturer av bymessig karakter, med grupper av bygninger, smale passasjer og gateløp.
Hvor er kaupangen?
I følge Hamarkrøniken har det ligget en bebyggelse av bymessig karakter øst for domkirken og bispeborgen på Hamar.
– Vi var veldig spente på hvordan det så ut nedi bakken, sier Monica Kristiansen. Arkeologen er fornøyd med at det nå dukker opp stokker der det så ut som det var bygninger.(Foto: NIKU)
Bortsett fra konsentrasjoner av arkeologiske gjenstander funnet i matjorda opp igjennom årene, har det vist seg vanskelig å finne fysiske bevis på denne middelalderbyen i form av bygårder, hus og gater.
Arkeologene har lenge spurt: nøyaktig hvor lå kaupangen? Har det virkelig vært en by på Domkirkeodden, eller var dette en sesongmessig handelsplass?
På dette kartet ser man hus og gater i en bylignende plan. Det er på jordet til høyre at arkeologene nå har funnet rester etter hus.(Kart: Monica Kristiansen / NIKU)
Forskningsgravingen 2025
Forskningsgraving på Hamarkaupangen har et hovedformål: Var det virkelig kaupangen som var påvist i georadardataene? Anno Museum på Domkirkeodden finansierer undersøkelsen med en testamentarisk gave.
I juni 2025 gjennomfører NIKU og Anno Museum første sesongen av en forskningsutgravning på Domkirkeodden. Andre sesong blir i 2026. Utgangspunktet for undersøkelsen er georadarundersøkelser gjennomført av NIKU i 2023, hvor resultatene viser en tydelig strukturert bebyggelse med bygninger og gateløp – Hamarkaupangen.
I Hamarkrøniken (fra 1500-tallet) blir Hamarkaupangen beskrevet som en blomstrende by rundt år 1300, med hager, handelsfolk, kunstnere og bosetting.
Georadar var nøkkelen
Sommeren 2023 og 2024 utførte NIKU georadarundersøkelse på Domkirkeodden, på oppdrag fra Domkirkeodden/Anno museum.
Undersøkelsen omfattet blant annet Kringkastingsjordet, som ligger øst for domkirken og bispeborgen.
Treverket i sjakta lå nøyaktig der georadaren ga utslag. I tillegg til veggstokker ble det påvist flere faser gulvlag i tilknytning til bygningen.(Foto: Jani Causevic / NIKU)
Forskere har lenge antatt at bebyggelsen lå akkurat der, men de arkeologiske bevisene har latt vente på seg.
Georadardataene viste imidlertid formasjoner i grunnen som minnet om nettopp en bystruktur, slik man kjenner fra de andre norske middelalderbyer, med grupper av bygninger, smale passasjer og gateløp.
Flere bygninger er synlige. Stedvis ser arkeologene detaljer. Disse antyder at det kan være toromsstuer med hjørneildsted blant bygningene.
Sjakten ble lagt direkte over det som på georadardataene er tolket som en toromsstue fra middelalder.(Foto: Kristine Ødeby Haugan / NIKU / KHM)
Liten undersøkelse med store resultater
Annonse
Arkeolog Monica Kristiansen, som utførte tolkningene, hadde imidlertid noen forbehold:
– Vi var veldig spente på hvordan det så ut nedi bakken, for tykke bryggesteinslag er en kontekst som vi ikke har jobbet med før. Vi har derfor ingen forkunnskaper om hvordan de steinfylte lagene vil påvirke synligheten av for eksempel treverk i georadardataene. I tillegg er det dårlige bevaringsforhold for organisk materiale i disse områdene, og eventuelle rester av trehusbebyggelse var derfor antatt å være dårlig bevart. Derfor er det svært gledelig at georadartolkningene slår til, sier hun.
Å grave seg gjennom en meter med bryggestein er krevende.(Foto: Håvard Hegdal / NIKU)
Det ble besluttet å åpne et lite kikkhull ned i det som er tolket som en toroms-stue med mulig ildsted.
Undersøkelsesområdet er på kun 4 kvadratmeter. Men den lille undersøkelsen har gitt store resultater for Hamar og jakten på kaupangen.
De har påvist både veggstokk og gulv, og det lover godt for resten av jordet.
– Selv om vi her i denne lille grøfta bare ser en ørliten del av en bygning, er den en viktig del av det helhetsbildet som vi ser i georadardataene, fortsetter Kristiansen.
– Ikke minst støtter bygningsdelene opp under våre tolkninger av den bylignende strukturen, som vi har antatt er rester av trehusbebyggelse. Nå blir det spennende å se hva mer som dukker opp på Hamarkaupangen, og ikke minst hvilken datering disse bygningsrestene får.
Byen på Domkirkeodden ble trolig etablert allerede på midten av 1000-tallet, og er den eneste av Norges åtte middelalderbyer som ikke ligger ved kysten. Forskerne vet ikke når byen gikk ut av bruk.
En dateringsprøve fra treverket er sendt til Uppsala. Arkeolgoene venter svar.
Bryggesteinslaget på utgravningsstedet er inntil én meter tykt.(Fotograf: Kjetil Skare / Anno Museum)