I dag onsdag publiserte den norske forskeren og legen Emma Joanna Lengle et innlegg i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.

Hun forteller om motstandsbevegelsen mot Trumps angrep på forskning og dermed også på folkehelsa.

Den siste tiden har nemlig motstanden vokst. Alt fra aktivistgrupper til profesjonelle organisasjoner og universiteter – et stort antall folk og foreninger går sammen om å beskytte helsa til millioner av amerikanere.

– Trumps angrep rammer hele verden, sier hun til forskning.no.

Sammen med to kollegaer fra Harvard og Yale ber hun nå om handling.

Hvem er motstandsbevegelsen?

Motstandsbevegelsen det er snakk om, er aktivister og forskere på felt som hiv og aids, kvinnehelse, LGBTQ+, funksjonshemmede, rettferdighet for minoriteter og klima.

I tillegg kommer folk fra ungdomsorganisasjoner, fagforeninger og grasrotbevegelser.

Universiteter som er direkte mål for Trump-administrasjonen, kjemper nå kamper i retten og i egne nettverk.

Det gjør de fordi Trump det siste halve året har kuttet enorme summer i forskningsstøtte og sparket statlige ansatte innenfor forskningsfelt som klima, helse og det mest som har med mangfold å gjøre. 

Columbia University mistet hele 400 millioner dollar i støtte fra staten. Og Trump vil bryte alle bånd mellom føderale myndigheter og Harvard universitetet.

Store forskningsdata har også begynt å forsvinne fra nasjonale nettsider.

• Les også: Forskere jobber for å redde data: – Jeg er helt sjokkert

Er selv aktivist

Emma Joanna Lengle har det siste året vært gjesteforsker på Harvard Medical School.

Der yter hun selv motstand mot Trump-administrasjonens politikk. Blant annet har hun koordinert nettverk for forskere som trenger juridisk hjelp eller hjelp fra andre forskere.

Hun mener mye av dette arbeidet fremdeles er usynlig for mange.

– Vi fikk ofte spørsmål av venner og kolleger om det i det hele tatt ytes motstand mot angrepene.

– Men vi er flere og flere som gjør det, sier hun.

Lengle påpeker at aktivisme er nytt for mange forskere, og at de trenger hjelp til å koordinere en samlet motstand mot angrepene – som ofte er overveldende og som skjer til tider veldig raskt.

Angrep mot folkehelsa

Det er særlig i kampene om folkehelse og vitenskapelig forskning at akademia har stått sterkt, forteller Lengle.

Flere forskere har trådt frem i offentligheten for å imøtegå feilinformasjon, som for eksempel Trumps syn på vaksiner og helseminister Robert F. Kennedys jr. syn på autisme.

Men motstanden lot vente på seg.

– I starten ble motstandsbevegelsen overveldet, men nå har en rekke grupper og organisasjoner begynt å bygge en bred front for å bekjempe Trump-administrasjonens politikk, skriver forskerne i innlegget.

Folkehelse handler om å leve gode liv

Lengle er utdannet lege og spesialist i sosialmedisin, noe som gjør at hun er spesielt opptatt av sammenhengen mellom samfunn og sykdom.

– I folkehelse-faget jobber vi for at alle skal ha mulighet til å leve gode, sunne liv, sier hun.

Det innebærer en mer rettferdig fordeling av det som påvirker helsa i befolkningen, blant annet bolig, utdanning, arbeid og helsetjenester.

– Trumps angrep på folkehelsa rammer derfor hele den amerikanske befolkningen, sier Lengle.

Og fordi han nå kutter i medisinsk forskning og bistandsmidler generelt, rammer det hele verden. Flere enn 14 millioner mennesker vil dø, hvorav en tredel små barn, som følge av Trump-administrasjonens nedbygging av amerikanske bistand, ifølge en ny studie.

Øker forskjellene i samfunnet

Likevel er det de marginaliserte gruppene i USA som er mest utsatt, ifølge Lengle.

Men Trump har selv sagt at enhver aktivitet som knyttes til begreper som for eksempel «minoritet» eller «kjønn» ses på med sterk mistanke. Det gjelder også i forskningsprosjekter.

– Trump-administrasjonen fører en politikk som øker forskjellene i samfunnet og angriper systemer som er skapt for å sikre mangfold, rettferdighet og inkludering, sier Lengle.

Er det nok?

Men vil motstanden nytte?

Erica Chenoweth, professor i statsvitenskap ved Harvard-universitetet, fortalte i et intervju på podkasten Pod Save America om den såkalte «3,5 prosent-regelen».

Dersom 3,5 prosent av befolkningen deltar i vedvarende, ikkevoldelige protester, vil man lykkes i å få til betydelige politiske endringer, ifølge hennes egen forskning.

Intervjuet ble også gjengitt i Aftenposten 15. juni.

Om protestaksjonene i USA noensinne vil bli så stor som 3,5 prosent, er svært uvisst. Så langt er den mye mindre.

Men Lenglo mener de er på god vei, og at norske forskere også kan bidra.

– Vi trenger at forskere deltar i samfunnsdebatten, krever at politikerne våre legger press på Trump-administrasjonen, dokumenterer de destruktive helseeffektene av Trump-administrasjonens politikk og står på barrikadene sammen med helseaktivistene, sier Lengle.

– Akademia i Norge og i andre europeiske land har utbredt samarbeid med institusjoner i USA og vi må si av full hals at vi krever helse og rettferdighet for alle.

LES OGSÅ

Studie: Over 14 millioner mennesker kan dø som følge av USAs bistandskutt

Trump stanser student­visum for Harvard

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på