– En fin sommerdag i fjor fikk jeg en e-post fra Museum of Modern Art i New York. Først trodde jeg det var reklame, men så oppdaget jeg at de ønsket kontakt med oss, forteller botaniker Charlotte Sletten Bjorå ved Naturhistorisk museum i Oslo (NHM).
Charlotte Sletten Bjorå blar i boken What stands behind the flower.(Foto: Gina Aakre / Titan.uio.no)
Et av verdens mest anerkjente gallerier for moderne kunst ønsket å få tilgang til en rekke herbarieark som ligger i samlingen til museet. Galleriet skulle nemlig stille ut verker av den svenske kunstneren Hilma af Klint.
Nå har Bjorå nettopp kommet hjem fra åpning av utstillingen What stands behind the flower, verk av Hilma af Klint, i New York.
– Jeg hadde aldri trodd at min bakgrunn som botaniker her i Norge skulle sende meg til New York og amerikansk kunstelite, sier Bjorå som deltok på utstillingsåpningen for å fortelle om herbarier og deres betydning.
– Dette er et publikum som vi ellers aldri ville nådd. Derfor er det ekstra gøy å kunne bidra, sier Bjorå, som gjennom hele karrieren har vært opptatt av å spre kunnskap om planter.
Vil lukke kunsten inne
Det som gjør utstillingen på MoMa ekstra aktuell er at det akkurat nå pågår en kamp om Klints kunstarv.
– De som disponerer kunstarven etter Hilma af Klints ønsker å bare la noen utvalgte få se verkene hennes. Kunsten skal bare deles med de som defineres som åndelig søkende, fortalte tidligere leder av Munchmuseet Tone Hansen da hun gjestet NRK-programmet Kompass.
For en tid tilbake ble det funnet et stort verk av Klint i Sveits kalt Naturstudier. 46 plansjer malt mellom 1919 og 1920. Kunstneren har dykket ned i ulike planter og studert disse. Det er disse som nå stilles ut i New York.
Planter med egenskaper
Kunstneren har tegnet plantene i samme format som det skulle være et herbariebelegg, men har også tillagt de ulike artene forskjellige egenskaper.
– Liljekonvallen knytter hun for eksempel til styrke, uskyld og stillhet, forklarer Bjorå.
Som kunstner søkte Hilma af Klint det spirituelle samtidig som hun var opptatt av vitenskapen.
– Hun opererte i en tid da det å lage et skole- eller studieherbarium var en del av dannelsen, forteller Bjorå.
– Klint har virkelig sikret seg en plass i en internasjonal kunsthistorie, så det vil være veldig leit om kunsten hennes skal begrenses til noen få, mener Bjorå.
Derfor synes hun det er ekstra stas å bidra til utstillingen på MoMa (Museum of Modern Art). Der vises kunsten frem sammen med herbariearkene hun selv har lett fram i samlingene på Tøyen.
Fra utstillingsåpningen. Her er herbariearkene stilt ut i glassmontre.(Foto: Charlotte Sletten Bjorå)
Fra Tøyen til Manhattan
Bjorå forteller at selv om det alltid har vært tette forbindelser mellom natur og kunst, opplever de nå stadig flere henvendelser fra kunstnere og kunstmiljøer.
Annonse
– Flere er opptatt av naturen og vil tilbake til røttene. Med klimaendringene aktualiseres naturen på en ny måte. Flere skjønner at vi er helt avhengige av natur.
Og hvorfor henvendte kuratoren ved MoMa seg nettopp til NHM og Tøyen? Hun ønsket å vise herbarieark fra omtrent samme tid og område som kunsten i utstillingen.
– Hun kom over de nøye digitaliserte samlingene våre på nett. Vi har tatt et aktivt valg ved museet om å massedigitalisere samlingene våre. Vi har hatt høy kvalitet på den jobben. Derfor er mye av samlingene våre nå tilgjengelige for hele verden gjennom egen og internasjonale databaser. Dette åpner nye muligheter, forteller Bjorå.
Herbariet av svenske planter ble samlet av Kerstin Höökenberg som senere giftet seg med nordmannen Christen Stillesen Mellbye og bosatte seg i Norge.
Nå er altså samlingen med lokale markblomster som ble møysommelig plukket og konservert i 1930 stilt ut i glassmontre på Manhattan.
Hilma af Klint
Hilma af Klint (1862–1944) var en svensk kunstner og pionér.
Hun representerer et av de mest særegne kunstnerskapene i tidlig svensk modernisme og blir regnet som en pioner i kunsthistorien.
