I Norge har vi mer enn 2.300 arter av sommerfugler. Du kjenner kanskje noen av de store, fargerike dagsommerfuglene som sitronsommerfugl, dagpåfugløye, sørgekåpe eller svalestjert?
Men visste du at 95 prosent av sommerfuglene våre er små, kamuflerte og nattaktive?
– Nattaktive sommerfugler er en gruppe som har fått lite oppmerksomhet. Deres betydning er understudert. Kanskje nettopp fordi de er nattaktive.
Det forteller forsker Fride Høistad Schei ved NIBIO. Hennes spesialområde er biologisk mangfold i skog.
– Mange nattaktive sommerfugler er viktige pollinatorer. Vi tror de spiller en viktigere rolle for pollinering i skog enn det man tidligere har vært klar over.
Nattsommerfugler
I Norge er det registrert om lag 2.300 arter av sommerfugler. Om lag 100 av disse er dagsommerfugler, mens de resterende 2.200 er nattsommerfugler.
Nattsommerfugler er ikke en systematisk gruppe av insekter, men snarere en fellesbetegnelse på sommerfugler som flyr om natten.
Våre nattsommerfugler omfatter blant annet familiene tussmørkesvermere, spinnere, nattfly, viklere, ekte møll og målere.
Nye verktøy gir nye muligheter
Digitale verktøy gir forskerne nye muligheter i arbeidet med å kartlegge og overvåke natur.
I et nytt prosjekt retter forskerne i NIBIO oppmerksomheten mot nettopp de nattaktive og lite kjente sommerfuglene.
Prosjektteamet består av forskerne Fride Høistad Schei (til venstre), Jørund Johansen og Steffan Lloyd.(Foto: Morten Günther)
Sammen med insektforsker Jørund Johansen og robotikk-ingeniør Steffan Lloyd har Fride Høistad Schei utviklet en ny digital lysfelle. Både Johansen og Lloyd er fra NIBIO.
Forskerne ble inspirert av en dansk studie, men den nye fella er mer avansert. Den har potensial til å identifisere langt flere arter.
Målet er at lysfella skal ta bilder som kan analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Dette kan gi forskerne verdifull innsikt i hvilke arter som er til stede når de er aktive og i hvilket omfang.
Fotografert i ei lysfelle
Det er en lys sommerkveld i begynnelsen av juni. I et skogområde i hjertet av Østfold er de tre forskerne i ferd med å montere den automatiske lysfella for første gang.
Lysfella har fått navnet «MothWatcher». Den består av en trekasse med innebygget kamera, blits og en såkalt LepiLED-lampe. Dette er en spesialdesignet LED-lyskilde som sender ut UV-, blått, grønt og hvitt lys for å tiltrekke seg nattsommerfugler og andre nattaktive insekter.
Lyset er det samme som ofte brukes til å tiltrekke seg insekter til en tradisjonell lysfelle.
Men i motsetning til en tradisjonell lysfelle, som fanger alle insektene i en beholder, blir ikke insektene fanget i den digitale fella. Hvis de setter seg på den hvite lysplata, blir de tatt bilde av, men de kan fly videre når de selv vil.
Kameraet tar bilder av den hvite flata hvert femte sekund i en forhåndsinnstilt tidsperiode. Lyskilden er bare påskrudd om natta slik at fella bare skal tiltrekke seg insektene når det er mørkt.
Bruker kunstig intelligens (KI)
Annonse
I tillegg vil forskerne bruke KI-identifisering av individene på bildene.
– Det er flere grunner til at kunstig intelligens egner seg svært godt til identifisering av nattsommerfugler, forteller Jørund Johansen.
Han forklarer at mange av artene har tydelige vingemønster. Det gjør at arter eller slekter kan bestemmes fra bilder.
Lyset som er montert bak en hvit flate, gjør at de nattaktive sommerfuglene ofte blir sittende en stund. Det har betydning for bildekvaliteten. Den hvite flaten gir en statisk bakgrunn.
– Det gjør det enklere å skille ut individene enn dersom bakgrunnen hadde vært naturlig vegetasjon, forteller han.
Steffan Lloyd har konstruert en automatisk lysfelle med kamera for automatisert jakt på nattaktive sommerfugler.(Foto: Erling Fløistad)
– Lysfella drives av et stort batteri som er koblet til et solcellepanel. Systemet lades opp på dagtid når fella ikke er i aktiv bruk. Det har en 4G-internettforbindelse. Det kan brukes til å overvåke systemet eksternt mens fella står ute i felt, forteller Lloyd.
Store mengder data samlet inn
Fjorårssesongen fungerte i stor grad som en testfase for forskerne. Ville teknologien fungere ute i felt? Ville bildene bli gode nok?
Etter nesten ett år ser de nå resultatene. Og så langt er forskerne godt fornøyde.
Lysfella sto ute fra juni til november. Materialet er ikke ferdig analysert, men stikkprøver viser over tusen insektbilder.
– Vi forsøkte oss frem med ulike justeringer av lyskilden og plasseringer av bakgrunnen. Vi vil fortsette å gjøre endringer for å få best mulig bildekvalitet, forteller Lloyd.
To av de fortograferte insektene: nesleengmott (Anania hortulata) og barskognonne (Lymanthia monacha).(Foto: MothWatcher)
Fjorårets datafangst ble imidlertid påvirket av mengden strøm tilgjengelig. Sommeren i Norge er ikke alltid like solrik. Etter en lengre periode med dårlig vær ble det for lite strøm.
Annonse
I år vil derfor lysfella bli satt opp i nærheten av en strømkilde. På sikt vil forskerne vurdere å oppgradere med flere solceller.
– Vi var redde for at fuglene ville oppdage fella og se på den som et matbrett. Derfor ville vi unngå å ha på det tiltrekkende lyset i periodene rundt solnedgang og soloppgang når vi vet fuglene er svært aktive. Heldigvis fikk vi ingen bilder av sultne fugler, sier Høistad Schei.
Vil utvikle et nytt og bedre system
– Ved å kombinere NIBIOs kompetanse på teknologi, kunstig intelligens og biologisk mangfold, jobber vi videre med å utvikle MothWatcher 2.0, sier Høistad Schei.
Hun forteller at de også vil jobbe videre med det materialet de allerede har sammen med nytt materiale som samles inn i år.
– Vi ønsker å finne ut om det er mulig å bruke denne teknologien i framtidig kartleggingsarbeid, sier hun.
Så langt har forskerne benyttet Artsdatabankens oppskrift til å identifisere de ulike artene. Dette er åpen tjeneste som allerede gir bra artsgjenkjenning.
Forskerne ønsker imidlertid å jobbe videre med den tekniske KI-biten.
De tre forskerne er opptatt av å styrke instituttets satsning på datadrevet og teknologibasert kunnskapsutvikling.(Foto: Morten Günther)
– Målet er at vi skal kunne lage våre egne algoritmer for artsbestemmelse. Det vil kreve en del arbeid. Blant annet trenger vi mange bilder for å trene våre KI-algoritmer, sier Høistad Schei.
Hun forteller at de også ønsker å sammenligne deres data med data fra mer tradisjonelle lysfeller.
– Det kan jo være at de fanger ulikt, men jeg ser egentlig ingen grunn til at de skal gjøre det, sier forskeren.
Økt satsing på teknologibasert kunnskapsutvikling
Annonse
De tre forskerne er opptatt av å styrke instituttets satsing på datadrevet og teknologibasert kunnskapsutvikling.
– Det er veldig spennende å jobbe på tvers av fagfelt og sammen utforske mulighetene for overvåking av biologisk mangfold ved hjelp av ny teknologi, sier Høistad Schei.
– Slike systemer kan generere verdifull kunnskap som vil være nyttig for forståelse og forvaltning av biologisk mangfold. Siden alle data er etterprøvbare, vil dette i tillegg gi oss et effektivt og standardisert overvåkingssystem, sier hun.
