80 til 90
prosent av all global handel blir fraktet til sjøs.
Handelsskip er virkelig
ryggraden i verdensøkonomien, men de som drifter disse skipene, er ganske
usynlige.
– De fleste, også akademikere, vet veldig lite om hva som faktisk skjer om bord på et handelsskip, og om den maritime verden generelt, sier Marianna Betti, sosialantropolog ved Universitetet i Bergen.
For noen år siden bestemte hun seg for å finne ut mer.
Hun gjennomførte feltarbeid om bord på tre LNG-tankskip – skip med flytende naturgass. Forskeren bodde sammen med mannskapet i flere måneder av gangen.
Hun observerte de daglige rutinene, og snakket med sjøfolkene om arbeid, teknologi og livet om bord.
Forskeren måtte vinne mannskapets tillit
– Jeg gikk fra å ikke vite noe som helst, til å bli ekspert på liv og arbeid til sjøs, sier hun.
På et skip av denne typen jobber det rundt 25 personer, og muligheten til å gjøre langvarige feltarbeid på slike handelsskip er sjelden.
– Jeg tror jeg kan si at jeg er blant de få som har gjennomført et så omfattende etnografisk arbeid på tankskip, sier hun.
Etnografi er en forskningsmetode der man studerer menneskers kultur, atferd og sosiale interaksjoner i deres naturlige miljø over tid.
Her er forskeren i arbeid på et av skipene hun seilte med.(Foto: Marianna Betti)
Det var viktig at Betti klarte å vinne mannskapets tillit. Hun måtte følge skipets regler og rutiner.
– Fra du går ombord i skipet, er du en del av mannskapet – ikke passasjer. Du må være skikket til å seile, respektere hierarkiet og være åpen om hvor du er og hva du gjør til enhver tid, sier hun.
I starten ble hun møtt med nysgjerrighet og skepsis
– Noen lurte på om jeg var en spion for rederiet. Men etter en uke slappet mannskapet mer av, og mot slutten av den første måneden følte jeg meg helt akseptert. Jeg opplevde å bli behandlet med stor respekt, sier hun.
Tilliten Betti opparbeidet ble helt avgjørende for forskningen hennes.
Samtalene med mannskapet formet feltarbeidet, forteller hun.
– Jeg fikk innspill om hvilke skip jeg burde besøke videre, og havnet steder jeg ellers ikke ville ha tenkt på, som et skipsverft der skip tas på land for grundig inspeksjon og vedlikehold, forklarer hun.
Annonse
Arbeidet er organisert i et strengt militært hierarki
Betti
forteller at noe av det viktigste hun lærte gjennom feltarbeidet, var at livet
om bord alltid handler om samspillet mellom havet, skipet, teknologien og
menneskene som jobber der.
– Det henger
sammen og kan ikke forstås hver for seg, sier forskeren.
Mannskapet
på handelsskip er som regel fra flere mange ulike land og høyt spesialiserte.
Rundt halvparten er offiserer, organisert i et strengt militært hierarki.
Navigasjonsoffiserene arbeider på broen og håndterer systemene som styrer
skipet og lasten. Ingeniørene arbeider dypt nede i maskinrommet, hvor de
vedlikeholder enorme maskiner fordelt over flere dekk.
Mannskapene blir stadig mindre
– Disse
systemene blir stadig mer automatiserte. Arbeidet blir også mer komplekst, noe
som fører til at man er mer avhengig av støtte fra land, sier Betti, og legger
til:
– Nye
programvarer, alarmsystemer og elektrifiserte løsninger blir ofte innført for å
redusere bemanningen, men i praksis krever dette andre typer ekspertise og
skaper nye utfordringer.
Forskningen
til Betti har særlig handlet om hvordan sjøfolk håndterer denne kontinuerlige
teknologiske endringen, og om konsekvensene av et stadig mindre mannskap.
Hun
har sett på hvordan de likevel klarer å få systemene til å fungere i
uforutsigbare forhold, langt fra andre folk, til sjøs.
Når maskiner
blir «modne»
Annonse
Betti har
publisert flere forskningsartikler basert på feltarbeidet. Her argumenterer hun
blant annet for at maskiner ikke blir trygge eller pålitelige bare fordi
teknologien er avansert eller smart.
– Det som
virkelig gjør en maskin moden, er det langvarige arbeidet mennesker gjør
sammen med den, sier hun.
Det kan ta
flere år før en motor blir til å stole på, ifølge ingeniørene Betti
snakket med ombord.
– Nye motorer omtales som babyer
Det er
først gjennom langvarig bruk i uforutsigbare omgivelser at man ser hvordan
maskiner faktisk oppfører seg, forteller hun.
– Mannskapet samler data, diagnostiserer problemer
og tilpasser seg dag for dag. De deler informasjon seg imellom og med andre
skip. Det er denne kontinuerlige utprøvingen, overvåkingen og kunnskapsdelingen
som gjør at man til slutt stoler på nyvinningene, sier forskeren.
Betti har
også skrevet om de emosjonelle relasjonene mellom ingeniører og maskiner.
– Nye
motorer blir ofte omtalt som babyer med voksesmerter. De må tas vare på,
overvåkes og hjelpes gjennom tidlige barnesykdommer. Dette slektskapspråket
viser hvor dypt og følelsesmessig mennesker forholder seg til teknologien de
arbeider med, sier hun.
Hvem blir
sjøfolk?
Grunnene til
at folk velger et liv på sjøen, varierer.
– For
filippinerne, som utgjør rundt en tredjedel av dem som jobber på sjøen, handler
det ofte om økonomi og familieforpliktelser, forklarer Betti.
– I Norge er
dette mer knyttet til tradisjon. På steder som Haugesund og Karmøy går dette
ofte i arv. Det samme gjelder i Storbritannia og Irland, selv om enkelte
maritime historikere også har pekt på at mange der dro til sjøs fordi de ikke
hadde tilgang på land, sier hun.
Annonse
Det finnes flere grunner til at enkelte velger en
karriere til sjøs, og mange av disse historiene har ikke egentlig blitt
fortalt, forteller hun.
Sjøfolk får
ikke lenger tilbringe så mye tid på land, når de reiser. Likevel spiller ideen
om å reise på eventyr fortsatt en rolle.
– Å være til
sjøs i månedsvis er ikke bare en jobb. Det er en forpliktelse som former hele
livet ditt. Livet om bord handler om mer enn arbeid. Det er hele tilværelsen
din, sier Betti.
– Du bor
der, har fritiden din der, og knytter nære relasjoner. For mange er
internettilgangen begrenset, og noen er borte i flere måneder av gangen. Skipet
blir et andre hjem, og mannskapet en slags familie.
Piggtråd på dekk utenfor Somalia
Betti uttrykker stor respekt for sjøfolk.
– De har
alltid vært en nesten usynlig del av samfunnet, samtidig som det de gjør er
helt ekstraordinært. Å leve på et hvilket som helst skip er faktisk farlig.
Været kan plutselig bli livstruende, og når noe går i stykker, er du isolert.
Da må du håndtere situasjonen selv.
Sjøfolk
påvirkes også på en helt egen måte av geopolitiske spenninger – som dem vi har
sett den siste tiden.
– En sjømann
jeg har jobbet med, delte nylig et bilde av piggtråd langs dekket idet skipet
passerte farvann nær Somalia, forteller hun.
– Det er en
sterk påminnelse om piratvirksomhet og de mange andre risikoene sjøfolk står
overfor. Risikoer som vi på land bare kan forestille oss.
Den maritime sektoren er under press for å bli grønnere
Men Betti er opptatt av at mange av de
nye systemene som kommer på plass fortsatt er eksperimentelle.
– De bryter
lett sammen, lekker og skaper nye typer risiko for dem som opererer dem. Jeg
kaller noen ganger denne utviklingen for «grønne maskiner, svarte hender», sier
hun.
Annonse
Likevel
velger hun å være forsiktig optimistisk.
– Den
maritime sektoren må bli grønnere, og det kan den bli. Men for å lykkes, kan
man ikke ignorere menneskene som arbeider med disse teknologiene. Havet har
alltid vært en testarena for nye maskiner, og sjøfolks kunnskap er helt
avgjørende, slår hun fast.
