Når turistene valfarter til Dovrefjell for å få et glimt av moskusen, er det et annet dyr som må betale prisen.

Ny forskning fra Universitetet i Bergen (UiB) har undersøkt spenningsforholdet mellom moskus, villrein og masseturismen på Dovrefjell. 

En het potet både for politikere og lokalbefolkningen i området.

Det er første gang det er gjort forskning på forvaltningen i praktisk forstand av nasjonalparkene – altså hva som skjer på bakken ute i felt. 

Forsker har studert nasjonalparker i flere år

Forsker og antropolog Karin Lillevold ved UiB ønsket å se på hva det i praksis vil si å ta vare på og forvalte såkalt urørt natur.

Hun har fulgt nasjonalparkforvaltere, guider, lokalbefolkning, fotografer og turister gjennom flere år – og vært med på alt fra villreinjakt til moskus-safari.

Det er få studier som har sett på hva som faktisk foregår, forteller forskeren.

– Hvilke skilt settes opp? Hvilken informasjon gis? Hvilke hensyn trumfer andre, sier Lillevold.

Illusjonen om den urørte natur slår sprekker

Begrepet urørt natur står sentralt i markedsføringen av Dovrefjell, både blant reiselivsaktører og i forvaltningen av nasjonalparken.

Gjennom sin forskning har Lillevold funnet et landskap fullt av spor fra menneskelig aktivitet. Det nevnes sjelden i reklamen: 

Tidligere skytefelt. Gamle gruver. Restaureringsprosjekter som forsøker å fjerne de synlige tegnene etter mennesker.

Bildet av den såkalte urørte naturen slår dermed sprekker. 

Naturen er egentlig veldig berørt og har vært det i 10.000 år. I fortellingene om nasjonalparken fjernes derimot menneskenes aktiviteter fra landskapet. Det fremstilles som at vi er «gjester i villreinens rike», forklarer hun.

– Området er dessuten ekstremt kontrollert, både i form av overvåkning og regulering – både av dyr og menneskelig ferdsel, sier Lillevold.

Villrein på rødlista for første gang

I 2021, året før Lillevold startet på sin doktorgrad, ble den norske villreinen rødlistet for første gang. 

Villreinen på Dovrefjell er blant Europas siste opprinnelige villreinstammer. Dyrene er svært sky og sårbare for forstyrrelser, spesielt om vinteren og våren.

– Moskus og villrein lever helt fint i lag, men moskusen drar mye folk og turister til området. Dette er forstyrrende for villreinen. Den får verken brukt trekkruter eller ro til å beite, forklarer Lillevold.

Hun har observert at villreinen blir opphøyd som et nasjonaldyr. Likevel vet folk flest lite om den. Dette skyldes at den er nesten usynlig, i motsetningen til den kraftige moskusen.

Hvem er naturen til for?

– Villreinen blir opphøyd til noe nesten hellig. At den er sky, at den ikke tåler mennesker og at dette gjør den til «vill» og «urørt». Mens andre mener at den tåler mer og at vi burde gjøre den mer vant til folk, sier hun.

Dette illustrerer to ulike natursyn, sier Lillevold og spør:

– Er naturen til for oss som en opplevelse, eller er den til for sin egen skyld, økosystemet og dyrene sjøl?

I diverse Facebook-grupper deles ofte eksotiske, iscenesatte moskusbilder, uten et eneste menneske. Men Statens naturoppsyn ser på sin side et dyr som er tydelig forstyrret, ifølge forskningen.

– Bildene fra høyfjellet skaper en idé om en uberørt moskus i en uberørt natur selv når det står 40 turister bak fotografen, sier forskeren.

Bør stier fjernes?

Enkelte har tatt til orde at moskusen burde utryddes fra Dovrefjell for villreinens skyld. 

Samtidig finnes det klar politisk vilje til å beholde den, ikke minst på grunn av betydningen for reiseliv og lokalsamfunn.

Forskerens arbeid viser at «urørt natur» langt fra er en fast størrelse. Et hovedfunn er at den blir til gjennom måten vi informerer, regulerer, fotograferer og beveger oss på.

Lillevold mener at vi i diskusjonen om menneskelig aktivitet versus sårbar fauna bør forsøke å finne pragmatiske løsninger.

I fjor høst kom Regjeringen med en tiltaksplan for Snøhetta villreinområde.

– Vi burde vise litt større ydmykhet

Blant tiltakene er å fjerne stier og redusere åpningstider på DNT-hytter for å redusere forstyrrelser.

Mange synes det er uheldig hvis det skal bli innført veldig strenge regler for alle uten at lokalbefolkningen skal få gå i fjellet, forteller Lillevold. 

Dovrefjell er et veldig tilgjengelig område, med E6 og jernbane som krysser. 

– Jeg tenker at vi må se dette i en litt større sammenheng. Klima og mennesker har en stor påvirkningskraft. Samtidig er det uheldig å bare betrakte mennesker som gjester – vi er også en del av naturen, men burde vise litt større ydmykhet, sier antropologen. 

Referanse:

Karin Lillevold: Performing wilderness: Tensions of muskox attraction and reindeer protection in Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park. Doktorgradsavhandling ved  Universitetet i Bergen, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Havnivået i Bergen kan stige med en meter – hvordan kan dette unngås?

• 

  Høyt inntak av melkeprodukter kan gi menn økt risiko for Parkinsons

• 

  Disse politikerne blir lettere tilgitt etter skandaler

• 

  Her ser forskeren hvor mange snøskred som har gått de siste 10.000 årene

• 

  Studie: En enkelt influenser kan påvirke stort i en helsekrise

• 

  Tang og tareprodukter kan gi for høye mengder jod i kroppen

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER