Annonse

Mistenker du at du har cøliaki? Kanskje er ikke gluten problemet

En liten studie har oppdaget at folk som trodde de ikke tålte gluten, fikk symptomer uansett om de spiste gluten eller ikke.

Glutenfrie produkter som havregryn og hirsemel er stilt opp ved siden av hverandre.
Noen sier nei takk til gluten selv om de ikke har glutenintoleranse.
Publisert

Én prosent av folk i Vesten har cøliaki, altså glutenintoleranse. Men hele ti prosent mener at de ikke tåler gluten og spiser glutenfritt for å unngå symptomer som tretthet, oppblåsthet og magesmerter.

Nå sår en ny studie fra universitetet KU Leuven i Belgia tvil ved om det faktisk er gluten som skaper symptomene. Den er publisert i United European Gastroenterology Journal.

Fikk symptomer uansett

I studien fikk deltakere som trodde de ikke tålte gluten, symptomer uansett om de spiste gluten eller ikke.

Studien er liten, men god, mener Steffen Husby, professor i pediatri ved Klinisk Institut på Syddansk Universitet. Han har ikke selv vært involvert i den.

– Først og fremst er det et viktig tema, fordi mange – og stadig flere – uten cøliaki lever glutenfritt og rapporterer at de får det bedre, sier Husby til Videnskab.dk.

Begrepet ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS) brukes om det å få symptomer av gluten uten å ha cøliaki. 

Hva er cøliaki?

  • Glutenintoleranse er en autoimmun tilstand der gluten utløser en betennelsesreaksjon i tynntarmen. 
  • En glutenfri diett er den eneste effektive behandlingen.

Vanskelig å påvise en effekt 

Cøliaki er en veldefinert sykdom som kan gi alvorlige senfølger hvis den ikke oppdages. Ikke-cøliakisk glutensensitivitet har derimot en løs og uavgrenset definisjon.

Steffen Husby mener det er et problem at så mange lever glutenfritt uten å ha cøliaki. Når noen kutter ut gluten, blir det vanskeligere å stille en cøliakidiagnose med blodprøve eller kikkertundersøkelse, såkalt endoskopi.

Den nye studien peker derfor på et relevant problem, selv om den er liten, ifølge Husby.

– Studien er blindet og kontrollert og har derfor betydning selv om det er få deltakere, sier han.

Om randomiserte kontrollerte studier (RCT)

  • Den beste metoden forskere har for å teste om noe har effekt på mennesker.
  • Blir brukt til å teste såkalt kausalitet, altså om noe forårsaker noe annet. For eksempel om et legemiddel virker mot en sykdom.
  • Deltakerne deles tilfeldig inn i grupper: Den ene får behandlingen forskerne vil teste, mens en eller flere kontrollgrupper får enten placebo (for eksempel en pille uten effekt), en annen behandling eller lever som vanlig.
  • I en vellykket randomisering vil det eneste som skiller gruppene, være typen behandling, slik at forskjeller kan tilskrives behandlingen.
  • Er studien i tillegg blindet, vet ikke deltakerne hvilken gruppe de er i. Er den dobbelt blindet, vet heller ikke forsøkslederen hvilken gruppe deltakeren er i.
  • Antallet deltakere er viktig for om tilfeldig fordeling virker og om forskjellen i effekt kan måles presist. Få deltakere svekker kvaliteten.

(Kilde: videnskab.dk og snl.no)

Hans kollega Cæcilie Crawley, som har forsket på ikke-cøliakisk glutensensitivitet ved Odense Universitetshospital, er enig:

– Forskerne bekrefter de etter hvert mange studiene som viser at det er veldig vanskelig å påvise en effekt av å spise gluten når man blinder folk, sier hun.

– Vi vet at det er mange som opplever at de får det bedre når de holder seg unna gluten. Men når vi prøver å teste det vitenskapelig, er det vanskelig å finne ut hva som gjør at de får det bedre.

I studien oppga flere deltakere at de reagerte på gluten selv om de ikke hadde fått gluten. En forklaring kan være nocebo-effekten, som er det motsatte av placebo: At det å ha negative forventninger om forverring av symptomer, fører til en faktisk forverring. 

Forskerne tviler ikke på symptomene – det ser bare ikke ut til at gluten er årsaken.

Om studien

Det var 16 deltakere med såkalt ikke-cøliakisk glutensensitivitet og 20 friske kontrollpersoner.

Deltakerne fikk yoghurt som inneholdt enten 16 gram gluten eller myseprotein, et protein som finnes naturlig i melk.

I fem dager spiste de også to muffins daglig, som hver inneholdt enten åtte gram gluten eller ingen gluten.

Etter to uker byttet de til det andre programmet uten at de visste det.

De som hadde glutensensitivitet, meldte om økt tretthet etter både mat med og uten gluten, sammenlignet med kontrollgruppen. De fortalte også om mer smerte og oppblåsthet.

Forskerne tok urin-, blod- og spyttprøver for kortisolnivåer og betennelsesmarkører. De viste ingen forskjell etter gluteninntak.

Ifølge forskerne fortsatte deltakerne å melde om symptomer, men de så ikke ut til å være utløst av gluten.

Hva skyldes symptomene da? 

I stedet kan det være fruktaner, en type karbohydrat, som er synderen. Det har tidligere forskning også antydet, påpeker Crawley.

Eller kanskje det er såkalt FODMAP-mat som utløser symptomene, forklarer hun. Eksempler på matvarer som kan gi problemer i en FODMAP-diett, er vannmelon, gluten, melk og artisjokker.

Hva er FODMAP?

FODMAP er en gruppe kortkjedede karbohydrater som tynntarmen har vansker med å bryte ned og absorbere. De sendes derfor videre til tykktarmen.

En FODMAP-redusert diett innebærer å unngå matvarer med visse karbohydrater i fire til åtte uker for å finne ut hva du tåler.

Deretter begynner du å spise dem i små og økende mengder, til du får symptomer igjen. Slik finner du ut hvor mye du tåler. Dietten er komplisert og fungerer best med veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog.

(Kilde: Netdoktor)

– Vi må fortsatt være nysgjerrige og lete etter forklaringer når så mange mennesker sier de føler seg bedre ved å spise glutenfritt, sier Crawley.

Hun påpeker også at det kan være ultraprosessert mat som skaper symptomene:

– Gluten finnes i mye prosessert mat, som frossenpizza, og går man på glutenfri diett, vil mange spise mindre av den typen mat, sier hun.

Dansk studie: Unge hadde samme symptomer

I 2022 utførte Cæcilie Crawley og Steffen Husby en undersøkelse blant om lag 1.250 ungdommer. De spurte unge med mage-tarmsymptomer om de ville prøve en glutenfri diett.

35 unge opplevde bedring uten gluten og fikk tilbud om å være med i en dobbeltblindet og randomisert studie.

De 33 som deltok, fortsatte på glutenfri diett, men fikk to müslibarer daglig, enten med eller uten gluten, i en uke. Etter en ukes pause byttet de til den andre typen, uten å vite det.

– Det var ingen forskjell på symptomene deres, enten de fikk gluten eller ikke, så vår studie viser det samme som den nye studien: Det kan være noe annet enn gluten som gir ubehag. For eksempel en nocebo-effekt, sier Husby.

Ifølge Crawley er den nye studien en ny brikke i puslespillet:

– Vi kan bruke den til å være nysgjerrige når det er så mange som forteller at de føler seg bedre ved å spise glutenfritt uten å ha cøliaki. Er det noe vi overser? sier hun.

– Etter hvert kan det se ut til at det ikke er ren gluten som fremkaller symptomene.

Forskerne understreker at det alltid er lurt å gå til lege hvis du mistenker at du ikke tåler gluten – før du begynner på en helt glutenfri diett.

Kilde:

Impact of Acute and Sub-Acute Gluten Exposure on Gastrointestinal Symptoms and Psychological Responses in Non-Coeliac Gluten Sensitivity: A Randomised Crossover Study, UEGJournal (2025), DOI:10.1002/ueg2.70014

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS