Økningen i andelen diagnoser for spiseforstyrrelser var spesielt kraftig blant kvinner i alderen 18–24 år i 2021, ifølge studien fra Folkehelseinstituttet.
Økningen i andelen diagnoser for spiseforstyrrelser var spesielt kraftig blant kvinner i alderen 18–24 år i 2021, ifølge studien fra Folkehelseinstituttet.

Flere kvinner fikk spiseforstyrrelser under pandemien

Andelen diagnoser for spiseforstyrrelser blant kvinner økte under pandemien sammenlignet med de foregående årene, viser en studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Økningen var spesielt kraftig blant kvinner i alderen 18–24 år i 2021, ifølge FHI.

FHI studerte hvor mange unge kvinner (18–24 år) som fikk en diagnose for spiseforstyrrelse for første gang mellom 2015-2019. Basert på dette antok de at i 2021 ville rundt 97 av hver 100.000 kvinner få denne diagnosen hos fastlegen, mens 305 av hver 100.000 kvinner ville få den av spesialisthelsetjenesten.

Men i virkeligheten var tallene høyere i 2021: 142 kvinner av hver 100.000 hos fastlegen og 466 kvinner av hver 100.000 på sykehus eller psykiatrisk poliklinikk. Med litt over 224.000 kvinner i denne aldersgruppen i Norge, betyr det at omtrent 1000 fikk en ny diagnose for spiseforstyrrelse i 2021. Dette er omtrent 0,5% av disse kvinnene.

Blant kvinner i aldersgruppene 25–39 år og 40–65 år ble det funnet en noe mindre økning i andelen førstegangsdiagnoser for spiseforstyrrelser i pandemiårene.

– Resultatene viser at spiseforstyrrelser ikke bare er et problem som rammer barn og ungdommer, men også voksne kvinner, sier stipendiat Pia Jensen ved Folkehelseinstituttet.

– Rutiner snudd på hodet

Forskerne fant også en økning i andelen førstegangsdiagnoser for tvangslidelser (OCD) blant kvinner i alderen 18–24 år i 2021. Denne økningen ble bare funnet i spesialisthelsetjenesten og ikke i primærhelsetjenesten.

– Vi har undersøkt diagnosedata hentet fra to ulike helseregistre. Ved å kun analysere slike registerdata kan vi ikke si noe om mulige årsaker til økningen, sier Jensen.

Hun sier mer forskning må til for å finne mulige årsaker til økningen.

– Hverdagslige rutiner ble snudd på hodet, og det var et stort fokus på hygiene og håndvask, noe som kan ha påvirket symptomer på tvangslidelser, sier Jensen.

Færre fobi-diagnoser

Forskerne fant også at andelen førstegangsdiagnoser for depresjon og fobi gikk ned under pandemien sammenlignet med tidligere år.

– Basert på våre data kan vi ikke vite om nedgangen skyldes en reell nedgang i antall personer med depresjon og fobi, om pandemien og smitteverntiltak kan ha gjort at enkelte grupper har fått det bedre, eller om personer med behov for helsehjelp har unngått eller utsatt å søke hjelp under pandemien, sier Jensen.

Hun sier at fremtidig forskning må undersøke hva nedgangen skyldes, og om trenden av førstegangsdiagnoser har endret seg etter at pandemitiltakene opphørte i 2022.



Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS