Annonse
Historiske månebilder:
Hva kan vi bruke dem til?
Astronautenes observasjoner gir neppe banebrytende oppdagelser, men har likevel stor verdi, sier eksperter.
For første gang på nesten 54 år har astronauter vært helt tett på månen. De har fotografert den både forfra og bakfra.
Ingen mennesker har tidligere sett månens bakside.
De har tatt bilder av både en jordoppgang og en jordnedgang, der jorda stiger opp over og forsvinner bak månens overflate.
Astronautene har også foreviget en total solformørkelse sett fra månens bakside. Det er første gang noensinne at mennesker opplever dette.
Og det er tatt veldig detaljerte bilder av et hav av kratre på månens ujevne overflate.
Men hvilken vitenskapelig nytte gir egentlig alle disse fotografiene og observasjonene fra Artemis II-oppdraget?
En testflyvning
Månen er blitt fotografert mange ganger.
Apollo-oppdragene på 1960- og 1970-tallet brakte med seg store mengder bilder. Siden har en rekke romfartøy kartlagt og gjennomfotografert vår nærmeste nabo.
Spesielt NASAs romsonde Lunar Reconnaissance Orbiter har knipset et hav av månebilder siden 2009 – og det i en oppløsning som er langt høyere enn de nye fotografiene fra Artemis II.
Sonden var også i arbeid da Artemis-astronautene tidligere i uken var på sin allerede berømte tur rundt månen.
Derfor stiller mange spørsmålet: Hva får vi egentlig ut av å fotografere og observere månen enda en gang?
Som Chris Lintott, professor i astrofysikk ved University of Oxford, nylig sa til BBC:
– Verdien av bildene som kommer fra Artemis og besetningen er kunstnerisk, ikke vitenskapelig.
John Leif Jørgensen, professor i romteknologi ved DTU Space i Danmark, er ikke uenig.
– Artemis II-oppdraget er først og fremst en testflyvning som skal demonstrere at alt fungerer som det skal og at vi kan sende astronauter ut til – og ikke minst hjem fra – månen på en sikker og effektiv måte, sier han til Videnskab.dk.
– De virkelig store vitenskapelige fremskrittene fra Artemis-oppdragene kommer først når vi får astronauter ned på månen – forhåpentligvis i 2028 – og senere etablerer en base der oppe.
Kremen på bløtkaka
Annonse
Bildene er krem på toppen av bløtkaka, fortsetter Jørgensen.
– De er først og fremst god reklame, og det skal man absolutt ikke kimse av, sier han.
– PR-verdien av bildene og live-kommunikasjonen med astronautene er kjempestor og på alle mulige måter viktig for romfarten. Det er jo enormt fengende og fascinerende bilder, og mange av oss tenker at vi gjerne skulle ha sittet der og opplevd det astronautene ser.
– Det samler folk og vekker interesse for utforskningen av rommet.
– Er våre øyne i rommet
Mest lest
Michael Linden-Vørnle, astrofysiker og sjefskonsulent ved DTU Space, har fulgt Artemis II-oppdraget tett siden oppskytingen lørdag 2. april. Natt etter natt har han sittet oppe for å følge de siste live-oppdateringene og pressebriefingene fra NASA.
Han sier, som Jørgensen, at hovedformålet med Artemis II er å teste og vise at alt fungerer som det skal, men peker samtidig på viktige vitenskapelige gevinster.
– Astronautene er feltgeologer og våre alles øyne i rommet, sier han til Videnskab.dk.
– Som Kelsey Young (planetforsker hos NASA og vitenskapelig leder av Artemis II-oppdraget, red.anm.) så treffende har sagt, er det menneskelige øye koblet til en trent hjerne det beste og mest nyanserte verktøyet vi har.
Astronautenes observasjoner er ifølge Linden-Vørnle et viktig supplement til alle dataene vi allerede har fra romsonder.
– Det er litt som når man ser noe storslått i naturen, for eksempel en solnedgang, og tar bilde med telefonen. Etterpå tenker man alltid at det absolutt ikke fanget det man så med sine egne øyne, sier astrofysikeren.
– Artemis II-astronautene har fotografert og opplevd månen fra helt nye vinkler og sett deler av månen som mennesker aldri tidligere har sett. Bildene og beskrivelsene deres kan tilføre nye detaljer og nyanser til vår forståelse av deler av månen.
Annonse
Nettopp dette ble tydelig da astronautene kunne beskrive hvordan månens overflate enkelte steder har grønne, røde og brune nyanser. Noe vi ifølge Kelsey Young fra NASA ikke ville ha oppdaget uten astronautene.
– Fargene kan muligens si oss mer om geologiske forhold og den mineralogiske sammensetningen på deler av månens overflate når astronautenes bilder og beskrivelser kombineres med eksisterende data og kunnskap på området, sier Linden-Vørnle.
Overraskende meteorittnedslag
En annen spesiell – og overraskende – oppdagelse var glimtene fra seks mikrometeorittnedslag på månens overflate som astronautene så mot slutten av ferden rundt månen.
Teleskoper på jorda oppdager jevnlig blink fra mikrometeorittnedslag på månen, men det er aldri blitt observert av astronauter på månens bakside. De uventede nedslagene fikk jubelen til å bryte løs i NASAs kontrollsenter, Johnson Space Center i Houston.
– Vi skrek av glede, som Kelsey Young sa på en pressekonferanse 7. april.
NASAs romsonde Lunar Reconnaissance Orbiter kan kanskje komme til å finne nedslagskratrene fra de seks mikrometeorittene.
Sammen med tidligere observasjoner kan det si oss mer om hvor ofte slike nedslag skjer på månens bakside. Det kan bli viktig kunnskap når det snart skal bygges baser nettopp der.
Verdifull laser
I tillegg til astronautenes mange bilder og observasjoner nevner John Leif Jørgensen en annen viktig nyvinning.
Ledige stillinger
– Det har gått litt under radaren at Artemis II-oppdraget tester et nytt laserkommunikasjonssystem som gjør det mulig å sende skarpere bilder og mye mer data ned til jorda enn tidligere, sier professoren.
Da astronauter på Apollo-oppdragene på 1960- og 1970-tallet sist tok bilder av månen, skjedde det med analoge kameraer og filmruller som måtte framkalles etter at de kom hjem til jorda.
Annonse
Med den nye laserkommunikasjonen, som bruker infrarødt lys til å sende data fram og tilbake mellom Orion-romkapselen og kontrollrommet, kan bilder og andre data overføres i sanntid.
Også kommunikasjonssystemet har blitt grundig testet under Artemis II-oppdraget.
– Hver gang astronautene beveger seg inne i Orion-kapselen, påvirker det laserstrålen, som derfor må kunne kompensere for alle rystelsene og forstyrrelsene, sier Jørgensen.
– Det har gått veldig bra, og det er virkelig lovende, fordi det vil gjøre det mulig å kommunisere bedre med astronautene på kommende oppdrag og sende mer data raskt hjem til jorda.
På vei hjem
Artemis II-oppdraget går nå mot slutten, og til slutt kommer den viktigste og mest risikofylte delen av reisen: Turen tilbake til jorda.
Da skal Orion-romkapselen og de fire astronautene fare inn i jordas atmosfære med rekordhøy hastighet på over 40.000 kilometer i timen.
– Det er uten tvil den mest kritiske delen av oppdraget som nå står for tur, sier Michael Linden-Vørnle.
– Under oppskytingen kunne Orion-kapselen skytes løs og bringe astronautene i sikkerhet hvis det var alvorlige problemer med raketten. Men når romkapselen kommer den andre veien, er det ikke så mye å gjøre hvis det går galt.
– Jeg krysser fingrene for at alt går bra, legger han til.
Det har i forkant av oppdraget vært stor debatt om varmeskjoldet som skal beskytte Orion-kapselen mot de ekstreme temperaturene på over 2.700 grader som oppstår når fartøyet farer gjennom jordas atmosfære.
Du kan lese mer om varmeskjoldet denne artikkelen på videnskab.dk (på dansk).
Landingen skjer natt til lørdag norsk tid, og du kan følge den direkte på forskning.no.
Annonse
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
