Det hele startet med et valg Anastasiia Kolesnikova måtte ta som student på tredje semester på masterstudiet Global Management ved Handelshøgskolen på Nord universitet. 

I stedet for bare å lære fra bøker fikk studentene jobbe med virkelige prosjekter som skulle gjøre byer i nord bedre.

Disse mulighetene kom via prosjektet EduSmart.

Fikk jobbe med selvkjørende busser

Dette er et initiativ på Nordområdesenteret ved Nord universitet. Der utfordret de studentene til å tenke nytt rundt teknologiske løsninger for samfunn i nord.

For Kolesnikova betydde dette arbeid med noe banebrytende: verdens nordligste selvkjørende busser. Hun fikk praksis hos Nordland fylkeskommune.

– Det var utrolig spennende å jobbe med et prosjekt som har den mest innovative teknologien. Vi hadde to selvkjørende busser i Bodø. Det var den nordligste ruten i verden for selvkjørende busser. 

Kolesnikova ble inspirert. Hun så hvordan de selvkjørende bussene brukte avansert teknologi for å kartlegge og forstå omgivelsene sine.

Dette ga henne en idé.

Kartla veisystemer fra sykkelen 

Ved å bruke et GoPro-kamera utviklet hun en systematisk metode for å kartlegge veisystemer. Metoden er inspirert av måten selvkjørende kjøretøy samler og analyserer data om omgivelsene sine.

Metoden hennes er like enkel som den er effektiv:

• Med GoPro-kameraet festet på sykkelen, syklet hun gjennom Bodøs gater.
• Samtidig registrerte hun systematisk alt fra kvaliteten på veidekket til farlige kryss og systemskifter. Dette er steder hvor sykkelfeltet plutselig endrer karakter eller forsvinner helt.

– Jeg brukte samme tankegang som de selvkjørende bussene. De samler kontinuerlig data om omgivelsene sine for å navigere trygt. Jeg tenkte: Hvorfor ikke bruke samme systematiske tilnærming for å gjøre veiene tryggere for syklister?

All informasjonen ble så lagt inn i et geografisk informasjonssystem (GIS). 

Dette ga en digital kartlegging. Den viste både hvor det trengs utbedringer og hvilke områder som fungerer bra.

– Det handler om å se mønstrene. Hvor er de kritiske punktene? Hvor oppstår det farlige situasjoner? Med denne metoden får vi et solid datagrunnlag for å ta bedre beslutninger.

Tiltak for gående og syklende 

Metoden vakte interesse hos Statens vegvesen.

Funnene ble nemlig med som innspill i vurderingen av hvilke tiltak som kan gjennomføres for gående og syklende.

– Etter å ha presentert funnene for styret i Bypakke Bodø ble det satt av to millioner kroner til å gjennomføre tiltak, forteller studenten.

Hun ser en interesse for metoden også andre steder i landet:

– Jeg er i dialog med Statens vegvesen og Innlandet fylkeskommune. Der planlegger de å bruke metoden og har behov for veiledning.

– Et godt redskap

Ole Wiggo Nerva bekrefter interessen. Han er prosjekteringsleder hos Statens vegvesen, Bypakke Bodø.

– Metoden med filming og bilder gir et godt inntrykk av de enkelte punktene for å vurdere kompleksitet og mulighetene for utbedring, sier han.

Han forteller at en arbeidsgruppe fra Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Statens vegvesen brukte dataene til å prioritere tiltak og vurdere kostnader.

– Dette er et godt redskap. Det gir oversikt over tiltak som kan iverksettes. Samme metode kan brukes i andre kommuner hvor man ønsker å tilrettelegge bedre for skoleveger, syklende og trafikksikkerhet.

Det som startet som et prosjekt inspirert av selvkjørende busser, kan altså nå bidra til å gjøre norske veier tryggere også andre steder i landet.

Etter å ha fullført mastergraden jobbet Kolesnikova en periode i Statens vegvesen. Nå er hun i Nordland fylkeskommune som trainee. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Butikker drevet av innvandrere tilbyr ikke bare etnisk mat

• 

  Er menn mer risikovillige i trafikken enn kvinner?

• 

  Sørsamisk i skulen: Korleis kan vi blåse liv i eit språk som mange har gløymt?

• 

  Regnskapsbransjen sliter med innovasjon

• 

  Nå skal forskerne finne ut hva hvalene snakker om

• 

  Disse algene har tilpasset seg i flere hundre millioner år

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER