Husker du jentebladene Topp, In-side, Mag og Starlet? Jentebladene der man fikk sminketips, råd om sex, brevvenner og bilder av Brad Pitt og Johnny Depp.

En hel verden av populærkulturelt innhold som bare var tilgjengelig der, i bladhyllen på Narvesen eller Rimi Stormarked.

Nå er de så godt som forsvunnet, og leserne befinner seg istedenfor på sosiale medier.

Men det fantes altså en tid da unge jenter bladde seg gjennom kjendiser, filmer, musikk, kropp og hjertesorg i blader og magasiner på glanset papir.

Nå har en svensk forsker sett nærmere på bladet Starlet. Hvor viktige var bladet for jenter på 70- 80- og 90-tallet? Og hvordan brukte de det? Kan de sammenliknes med det jenter leser og ser på i dag?

Tegneserier, artikler og leserinnhold

Bladet Starlet kom ut fra 1966 til 1996. Det var først og fremst rettet mot jenter mellom 10 og 14 år.

Sidene var fylt med tegneserier, redaksjonelle artikler og tekster som ble sendt inn av leserne.

Leserne fikk nemlig delta og produsere mye av stoffet selv.

– Det gjorde Starlet til et sosialt medium før internettboomen på 1990-tallet, sier forsker Kristina Öhman ved Gøteborgs universitet i en pressemelding. Hun har skrevet doktorgradsavhandling ved Institutt for kulturvitenskap på Gøteborgs universitet.

Leserne ble til og med beskrevet som «redaksjonsmedlemmer» av redaksjonen.

– De kunne slappe av og ha det gøy når de leste Starlet, sier Öhman. Men de kunne også be om støtte og tilby støtte tilbake ved å skrive til ulike spalter. De kunne henvende seg til hverandre med oppturer og nedturer, gleder og problemer.

– Eller de sendte hilsener med interne vitser til vennene sine.

Et sted for jenter før internett

Öhman har lest 150 utgaver av Starlet.

Det hun lette etter var ting som kunne sin noe om jentekulturen.

– Som forskningsmateriale er Starlet et vindu i lommeformat rett inn i livet til jenter gjennom fire tiår, sier hun.

I tillegg til å lese de 150 bladene, gjorde hun intervjuer med tidligere redaktører og bidragsytere. Hun ba også de som en gang hadde vært ivrige lesere av Starlet om å skrive ned refleksjoner og minner fra da de leste det.

Det viste seg at Starlet var et sted der det offentlige møtte det private.

Mange gode minner

Siri Øyslebø Sørensen, professor på Senter for kjønnsforskning ved NTNU, leste selv Starlet da hun var unge jente.

– Jeg husker godt hvor viktig bladene var i vennegjengen min, om hvor mye det betydde det som stod der, sier hun til forskning.no.

Sørensen kjenner seg igjen i flere av beskrivelsene fra den svenske studien, blant annet at det var viktig å kunne skrive inn og komme på trykk.

– Vi følte oss som en aktiv del av bladet, sier hun.

Én stor forskjell fra sosiale medier

Det at andre jenter forstod og skrev om ting vi også var opptatt av, synes Sørensen er ganske interessant i lys av sosiale medier i dag.

– Sammenlikningen med dagens sosiale medier, gir derfor mening, sier Sørensen.

Det er likevel én stor forskjell.

– I Starlet satt det en ansvarlig redaktør i den andre enden. Innholdet ble moderert på en mye mer aktiv måte enn det sosiale medier blir nå, sier Sørensen, som selv har forsket på jentebladene In-Side og Mag på 2000-tallet.

Jentebladene ble kritisert

Det var ikke bare positive minner fra Starlets storhetstid leserne fortalte om.

Öhman oppdaget at både redaksjonsmedlemmer og lesere opplevde skam som følge av kritikken jentebladene fikk fra utenforstående, som fra voksne og gutter.

Bladene ble beskrevet av andre som trivielle skriblerier som man ikke skulle bry seg om, ifølge Öhman.

Også i dag uttrykkes sterke følelser for Starlet – både fra positive lesere og fra kritikere, forteller forskeren.

Dette forteller også Siri Øyslebø Sørensen om:

– Jenteblader ble kritisert for å introdusere problematiske idealer for kvinner. Både forskere og voksengenerasjonen mente at jentene ble utsatt for kulturelle stereotypier om hvordan man skulle være kvinne som undervurderte jenter og kvinner, forteller Sørensen.

Man skulle være enten kjæreste, husmor, blondine eller smarting.

Den svenske studien viser derimot at innholdet i disse bladene ble lest og forstått på mange flere måter enn det som lå på overflaten. Jentene kunne også være kritiske til innholdet og tolke det i flere retninger.

Romantisk syn på heterogene forhold

En del av kritikken mot bladet var at innholdet i Starlet hadde et for romantisk fokus på kun heterofile forhold, i likhet med andre magasiner rettet mot unge jenter på den tiden.

Men den svenske forskeren mener at bladet ikke bare fremhevet at kjærligheten mellom en jente og en gutt er den viktigste, eller eneste, veien til lykke. Det var også fokus på fellesskap mellom jenter, og deres evne til å tilfredsstille egne ønsker og behov.

Dette er Siri Øyslebø Sørensen enig i.

– Jeg leser bladene som et uttrykk for det som foregikk på den tiden. Og det vil alltid foregå slike forhandlinger om hva som anses som akseptabelt for jenter og hvilke handlingsrom de har, sier hun

Hvordan er man jente på TikTok?

Sørensen forteller om nye studier på ungdom og hvordan de forhandler kjønn og kjønnsidentitet på TikTok. Studiene viser at ungdom er kompetente, og at de har en sterk kritisk refleksjon, ifølge Sørensen.

– Den svenske studien minner oss litt på at også min generasjon var i stand til å forholde seg kritiske til en viss grad. Men voksengenerasjonen så ikke dette. Folk ser alltid det de lettest kjenner igjen. Ungdomsblader er veldig preget av de lett gjenkjennelige kjønnsstereotypene, sier Sørensen.

Det var altså mer under overflaten enn det kritikerne og voksengenerasjonen så.

Dette bekrefter også en fokusgruppestudie om jentebladlesing fra 2010. Den viser at Jentebladene fungerte som en slags sted for opplæring og oppdragelse med sminke-, mote-, utdannings- og yrkestips, men at de også ble lest på en kritisk måte, motstrøms.

Nå foregår dette på andre arenaer, som på sosiale medier, forteller Sørensen.

Unge folk på sosiale medier

Ny forskning viser at så mange som 90 prosent av unge mellom 9 og 18 år er på sosiale medier. Den samme forskningen viser at de unge føler seg dårlig når de bruker det.

I tillegg viser en studie at negative opplevelser i sosiale medier kan påvirke ungdoms mentale helse.

Var jenteblader som Starlet, Inside og Topp en tryggere medieplattform for unge jenter enn det sosiale medier?

– Den var i hvert fall mer gjennomsiktig og oversiktlig enn det sosiale medier er i dag, sier Sørensen.

– Sosiale medier er så mye mer, og innholdet er så vanvittig omfangsrikt. Det er noe annet med et redigert innhold i et magasin der redaktører står ansvarlig for innholdet. De ekkokamrene man lager seg gjennom algoritmenes styring på sosiale medier gjør innholdet mindre åpent, sier Sørensen.

En kulturarv som blir tatt på alvor

Den svenske studien er en del av en doktorgrad i etnologi. Etnologi er et sammenliknende studium av forholdet mellom folkeliv og kultur, særlig folkekulturens materielle og sosiale aspekt, ifølge Store norske leksikon.

Sørensen mener det å kombinere kulturanalyse ved å både nærlese teksten og å gjøre intervjuer, er interessant.

– Det at forskeren har intervjuet tidligere lesere og tatt erfaringene og opplevelsen av å lese magasinet – og hva det betydde for dem – på alvor, er kjempespennende. Det er prisverdig at hun har tatt med alle stemmene som er involvert, sier Sørensen.

– Studien er også interessant som en dokumentasjon.

Öhman argumenterer for at Starlet er en del av svenske jenters kulturarv. Det er Sørensen enig i, og hun mener at blader som Starlet skal bli tatt på alvor.

– Det gjelder dagens medielandskap for unge også, man må faktisk ta det på alvor som et sted der viktige ting foregår, sier hun.

Referanse: 

Kristina Öhman: Et jenterom. Starlet-avisen 1966-1996. Doktorgradsavhandling ved Gøteborgs universitet. Desember 2023.