Undersøkelsen viser en positiv utvikling på flere områder.
Over 90 prosent mener at livet deres er bra, og flere enn før sier de er tilfredse med livet sitt.
Dette er den største barne- og ungdomsundersøkelsen som er gjennomført i Oslo, med svar fra over 27.000 ungdommer og mer enn 16.000 barn.
Den gir et omfattende bilde av hvordan barn og ungdom i hovedstaden har det.
Livskvaliteten blant ungdom har økt
– Hovedbildet er tydelig. De aller fleste trives godt, er fornøyde med livet sitt og ser lyst på framtiden, sier forsker og prosjektleder Anders Bakken.
Andelen ungdom som rapporterer mange psykiske plager, har gått ned, og er nå på samme nivå som i 2015.
– Noe av det som overrasket mest er at framtidstroen har blitt styrket siden forrige undersøkelse, sier Bakken.
75 prosent av ungdommene tror de vil få et godt og lykkelig liv som voksne, en økning fra 69 prosent i 2023.
– Selv om de fleste har det bra, er mobbing fortsatt noe som rammer mange. Det er et område der vi ikke ser den samme positive utviklingen som på flere andre områder, sier forsker og prosjektleder Anders Bakken.(Foto: Sonja Balci)
Stadig flere unge trener jevnlig
– I disse urolige tider hadde vi forventet en negativ utvikling på dette spørsmålet, sier forskeren.
Undersøkelsen viser også at stadig flere unge trener jevnlig, og at deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter har økt og er tilbake på nivået før pandemien.
– Vi ser tegn til at ungdomslivet på flere områder har blitt både mer aktivt og noe mindre risikopreget de siste årene, sier Bakken.
Dette gjelder ungdom i alle bydeler i Oslo.
Barn bruker mindre tid på skjerm
Undersøkelsen blant 10–12-åringene viser også at de fleste er fornøyde med livet sitt, har gode relasjoner til foreldre og venner, og føler seg trygge både hjemme, på skolen og i nærmiljøet.
Samtidig har det skjedd en tydelig endring i fritidsvanene. Barn bruker mindre tid foran skjerm enn tidligere.
Andelen som bruker mer enn tre timer daglig foran en skjerm etter skolen, har gått ned fra 40 prosent i 2023 til 31 prosent i 2026.
Annonse
Nedgangen skyldes særlig mindre bruk av sosiale medier blant jenter og mindre dataspilling blant gutter.
Særlig i denne delen av byen er barna mindre på skjerm
– Det er særlig de yngste barna og barn i de vestlige delene av byen som bruker mindre tid foran skjermen, sier forsker Sigurd Eid Jacobsen.
– Det som gjør nedgangen i skjermtid spesielt interessant, er at den skjer før de store planlagte reguleringene som 16 års aldersgrense har kommet på plass. Det finnes ingen formelle nasjonale mobilforbud i skolen. Likevel snur utviklingen, sier forskeren.
Forskeren mener det er nærliggende å tenke at nedgangen skyldes at foreldre har tatt grep.
Det har vært mye oppmerksomhet rundt mulige negative følger av mobilbruk blant barn de siste årene.
– Det er et viktig funn at nedgangen i skjermbruk er så ulikt fordelt, sier forsker Sigurd Jacobsen.(Foto: StudioVest)
Flere deltar i organiserte fritidsaktiviteter
For ungdom fra 8. trinn og oppover ligger skjermbruken på et stabilt høyt nivå, der finner forskerne ingen endring.
– Det blir spennende å følge med på om dagens 5.-klassinger tar med seg sine nye skjermvaner inn i ungdomstiden, sier Jacobsen.
I samme tidsrom som skjermbruken har gått ned, har det vært en økning i andelen barn som deltar i ulike organiserte fritidsaktiviteter.
Flere går på fritidsklubb, flere deltar i religiøse aktiviteter og stadig flere barn er aktive i idrett eller kultur.
Mindre narkotikabruk blant ungdom
Annonse
Et annet tydelig funn i årets undersøkelse er at bruken av narkotiske stoffer har gått ned siden 2023.
– Nedgangen gjelder både cannabis og andre narkotiske stoffer, og vi ser det tydeligst blant elever i videregående skole, der bruken i utgangspunktet er høyest, sier Bakken.
Dette bryter med den økningen vi har sett de siste årene, særlig i unges kokainbruk, og kan tyde på at utviklingen har snudd, utdyper han.
Alkohol er fortsatt det mest brukte rusmiddelet, og alkoholbruken blant ungdom i Oslo har endret seg lite de siste årene.
Røyking ligger fortsatt på et stabilt, lavt nivå. Samtidig har flere ungdommer begynt å bruke snus og e-sigaretter.
Oslo – den delte byen
Selv om barn og ungdom stort sett har det bra uavhengig av hvor i byen de bor, følger forskjellene i oppvekstsvilkår fortsatt Oslos sosioøkonomiske skillelinjer.
Barn og unge i mer ressurssterke områder rapporterer generelt om bedre helse, deltar oftere i organiserte aktiviteter og er mer fysisk aktive.
Mens 90 prosent av barna på vestkanten deltar i en eller flere faste fritidsaktiviteter, gjelder dette 71 prosent i ytre øst.
Forskjellene er også tydelige i barns skjermbruk.
Mens nedgangen i skjermtid har vært størst i de mest velstående bydelene, er den mindre i noen områder på østkanten.
Forskjellene mellom bydelene har økt
Annonse
– Det er et viktig funn i undersøkelsen at nedgangen i skjermbruk er så ulikt fordelt, sier Jacobsen.
Mens barn i Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern i stor grad ser ut til å ha endret sine skjermvaner, fortsetter barn i Stovner, Grorud og Alna stort sett som før.
Forskjellene mellom bydelene har økt. Det samme gjelder forskjellene mellom barn med norskfødte og utenlandsfødte foreldre.
Blant ungdom er det på flere områder tydelige bydelsforskjeller.
– Ungdom i de østlige bydelene føler seg generelt mindre trygge i nabolaget, har flere helseplager og er mindre fornøyd med fritidstilbudet, sier Bakken.
Mobbing rammer fortsatt mange
Til tross for høy trivsel, viser undersøkelsene at mobbing fortsatt er et betydelig problem.
Blant ungdom oppgir rundt seks prosent at de jevnlig blir utsatt for mobbing. Blant barna er andelen høyere.
Der er det 12 prosent som sier at de blir plaget, truet eller holdt utenfor minst annenhver uke. Tallene har endret seg lite fra 2023.
– Selv om de fleste har det bra, er mobbing fortsatt noe som rammer mange. Det er et område der vi ikke ser den samme positive utviklingen som på flere andre områder, sier Bakken.
Et nyansert bilde av oppvekst i Oslo
Samlet tegner Ung i Oslo 2026 et bilde av en oppvekst preget av trivsel og stabile relasjoner, kombinert med enkelte vedvarende utfordringer.
De fleste barn og unge i Oslo opplever at livet er bra, har venner og føler seg trygge.
Annonse
Samtidig er det fortsatt grupper som strever, og områder som mobbing og sosiale forskjeller viser liten endring.
– Resultatene gir dermed både grunn til optimisme og behov for fortsatt oppfølging, understreker Bakken.
– Vi må fortsette satsingen og gjøre mer for å nå disse
Oslo kommune er oppdragsgiver for undersøkelsen.
– Det er veldig fint å se at så mange barn og ungdom sier at de er fornøyde med livet sitt, og at det til og med er en økning siden forrige undersøkelse i 2023, sier byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug.
Selv om det er mange positive resultater, er byråden også bekymret.
– Jeg også bekymret for de unge som har sammensatte utfordringer, som opplever ensomhet, har psykiske plager, blir utsatt for mobbing eller som gruer seg til å gå på skolen. Særlig når det fører til fravær på skolen. Vi må fortsette satsingen og gjøre mer for å nå disse, sier Ferskhaug.
Ung i Oslo er Ungdataundersøkelsen i Oslo. NOVA har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Oslo kommune. Undersøkelsene har vært gjennomført jevnlig siden 1990-tallet, og gir et godt grunnlag for å si noe om utviklingen over tid.
Forsker og leder av Ungdatasenteret Anders Bakken ved NOVA, OsloMet, har gjennomført prosjektet sammen med kollega Sigurd Eid Jacobsen.
Funnene er publisert i to hovedrapporter: én for ungdom (ungdomsskole og videregående skole) og én for 10–12-åringer (Ungdata junior).
I tillegg lages det rapporter for hver bydel. Alle rapportene finner du på ungdata.no.
