Er du bekymret for at du ofte glemmer noe? Glemsel er ikke bare normalt, det er viktig både for psykisk helse og gode beslutninger, sier hjerneforsker.
Hukommelsen vår blir ikke så mye dårligere med alderen. Den viktigste forskjellen er at vi tenker litt tregere. Det blir mest merkbart rundt 70-årsalderen, men begynner lenge før, forteller forsker Martin Bystad.(Foto: PeopleImages/Shutterstock/NTB).
Hjernen vår bombarderes med inntrykk hver dag. Det er veldig krevende å ta inn alt, og den trenger derfor å rydde.
Det er en av grunnene til at det er viktig å glemme, sier psykolog og hjerneforsker Martin Bystad.
Forskningslederen ved psykisk helse- og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge sammenligner glemsel med et slags «ugressmiddel».
– Glemselen luker ut det vi enten ikke bør huske eller ikke trenger å huske. Hvis du skal komme deg videre etter at noe ubehagelig har skjedd, må hjernen tone det ned.
Martin Bystad har tatt doktorgrad på hukommelse og har skrevet boka «Den glemske hjernen».(Foto: UiT)
En beskyttende mekanisme
Å være svært god til å huske detaljer kan være en fordel i noen sammenhenger, men det kan også være belastende, mener han.
– Hvis jeg skulle husket alle gangene noen har sagt noe kritisk eller ubehagelig, ville det vært veldig krevende. Jeg har hatt pasienter som grubler over ting som har blitt sagt for mange år siden, og det går ut over den psykiske helsa.
Glemselen er derfor en beskyttende mekanisme, forklarer Bystad. Den kan bidra til at vi ikke blir sittende fast i det negative.
Må sortere for ikke å drukne
Glemsel gjør oss også bedre til å ta beslutninger.
– Hjernen må trekke ut det mest relevante. Hvis ikke, drukner vi i irrelevante detaljer, sier Bystad.
Forskeren mener all oppmerksomheten rundt demens har gjort at mange er unødvendig bekymret for hukommelsen sin. Det gjelder særlig eldre, men også mange yngre frykter å utvikle demens tidlig.
– Jeg tror det ligger noe perfeksjonistisk i dette. Vi lever i et samfunn der det intellektuelle settes veldig høyt. Mange lever dessuten i en veldig stressende livssituasjon, og mange husker dårligere når de er slitne. Da tolkes det fort som noe alvorlig.
Hva er normal hukommelse?
Bystad har sammen med forskeren Ingrid Daae Rasmussen gjort en studie av det de kaller normal glemsel, altså det som ikke handler om sykdom.
Mange eldre engster seg for at dagligdags glemsel betyr at «noe er galt», selv om forglemmelser er vanlig også hos friske.
Forskerne ønsket derfor å dokumentere hvilke typer glemsel som er vanlig i denne aldersgruppen.
Utvalget i studien består av 307 personer over 65 år. Studien er basert på selvrapportering, altså at deltakerne vurderer sin egen hukommelse.
Annonse
Forskerne fant ut at glemsel er svært vanlig.
Det vanligste er det å glemme navn. Nærmere 72 prosent opplever dette ukentlig.
Det å lete etter ord midt i en samtale er også veldig vanlig, nærmere 64 prosent opplever dette hver uke.
Mest opptatt av deg selv
Resultatene samsvarer i stor grad med tidligere forskning, som viser at det å glemme navn og ord er det vanligste.
Geir Selbæk, professor og forskningssjef på Nasjonalt senter for aldring og helse, uttalte i en artikkel på forskning.no i 2022 at det å glemme navn ofte handler om situasjonen du hører navnet i første gang.
– Hvis du ikke får lagt inn navnene på en ordentlig måte, er det vanskeligere å huske dem etterpå. Kanskje er du på en fest og er mest opptatt av hvordan du ter deg. Da konsentrerer du deg ikke om navnene på dem du møter.
– Det får betydning for hvordan navnene blir lagret, sa Selbæk i intervjuet.
Kan biblioteket bli fullt?
Eldre kan også oppleve at «biblioteket» av navn er større og dermed mer rotete og uoversiktlig, mener Bystad.
– Hvis du kjenner mange med samme navn, tar det lengre tid å hente riktig navn frem fra dette biblioteket, selv om det blir aldri fullt.
Selbæk bekrefter at hjernen ikke fylles opp.
Annonse
– Det er heller slik at jo mer du putter inn hukommelsen, jo mer husker du, sa han i intervjuet fra 2022.
– Har du vært god til å lære deg navn, tall eller steder, kan det hjelpe deg når du blir eldre. Et stort arkiv i hjernen kan gi deg noe å gå på.
Bystad understreker at studien de har gjort, har noen begrensinger.
– Deltakerne er en selektiv gruppe. De har høy utdanning og er rekruttert gjennom senioruniversitetet. Sannsynligvis har de bedre kognitiv funksjon enn befolkningen ellers.
– Dessuten har de brukt selvrapportering, altså at deltakerne vurderer sin egen hukommelse. Det er ikke alltid den mest objektive informasjonen. Humør, stress og nylige opplevelser kan påvirke hva de svarer.
Vi blir tregere
Det er altså helt normalt å glemme navn og ord med jevne mellomrom.
Samtidig er det overdrevet å si at hukommelsen blir mye dårligere med alderen, mener Bystad.
– Endringene er ikke så dramatiske som mange tror. Den viktigste forskjellen er at vi tenker litt tregere. Det blir mest merkbart rundt 70-årsalderen, men starter allerede i 50-årsalderen.
Vi husker aller best i 10- til -25-årsalderen, fordi alt er nytt og hjernen er mer plastisk i den alderen, forklarer forskeren.
Kan vi gjøre noe selv?
Annonse
Opplever du at hukommelsen svikter, anbefaler Bystad å starte med tre ting: Stress, søvn og slitenhet.
Dårlig søvn påvirker hukommelsen kraftig. Stress gjør det vanskeligere å huske, og en sliten hjerne trenger pauser fra inntrykk.
Vil du bli bedre til å huske navn bedre, er forskerens tips repetisjon.
– I noen kulturer, som i USA, er det vanlig å bruke navnet med én gang du hilser på en ny person. Lærere er gode på dette, fordi de gjentar navnene til elevene mange ganger, men i Norge er vi generelt ikke så gode på å bruke navn i samtalene. Men hvis du repeterer det mange ganger i løpet av samtalen, blir det enklere å huske det.
