Dette angrer folk på når døden nærmer seg

Forskere over hele verden har fått forbausende like svar.

Folk angrer på mye av det samme.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Få mennesker angrer på noe de har gjort. Mange angrer på det de ikke har gjort.

Mennesker som nærmer seg slutten på livet, gir forbausende like svar til forskere.

Plages av det ugjorte

Drømmene jeg aldri fulgte. Talentene jeg ikke fikk brukt. Reisene jeg ikke fikk gjort.

Relasjonene til andre mennesker som jeg lot forsvinne.

Valgene jeg aldri våget å ta.

Når døden nærmer seg og folk blir spurt om hva de angrer på i livet, plages mange av det ugjorte.

Få angrer på at de ikke var mer på jobben.

– Verst var uoppgjorte konflikter

– Ja, jeg kjenner igjen dette fra forskning vi har gjort på palliasjon, forteller Per Nortvedt til forskning.no. 

Han er tidligere sykepleier og nå professor emeritus i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Palliasjon er lindrende behandling som skal gjøre den siste tiden av livet så god som mulig.

Handlinger skaper mer anger på kort sikt, men det vi ikke gjorde, angrer vi mer på i det lange løp.

– I et forskningsprosjekt jeg var med på, var det noe pasientene skildret som aller verst: Å skulle dø med uoppgjorte konflikter med sine nærmeste.

– Å oppleve at folk hadde slike eksistensielle smerter i tillegg til fysiske smerter som er vanskelige å lindre, det var noe av det verste jeg opplevde, sier den nå pensjonerte professoren.

Våget ikke relasjoner eller kjærlighet

En av de klassiske studiene på folks anger mot slutten av livet, sto forskerne Thomas Gilovich og Victoria Medvec bak på 1990-tallet.

De fant et tydelig mønster som handlet om at folk på kort sikt angrer mest på feil de hadde gjort.

Men på lang sikt – når livet går mot slutten – angrer folk mest på det de ikke gjorde.

  • Folk angrer på forhold de aldri våget å ta initiativ til.
  • De angrer på utdanning eller karrierevalg de aldri forsøkte.
  • Kjærlighet de aldri våget å uttrykke.

Nære relasjoner til andre

Verdens mest kjente langtidsstudie på mennesker er Harvard Study of Adult Development. Den har helt siden 1930-årene fulgt mennesker gjennom nesten hele livet deres.

Det kanskje aller mest kjente forskningsfunnet fra denne langtidsstudien på mennesker, handler om hvor viktig nære relasjoner er for livstilfredshet.

Et annet funn forskerne bak denne studien har gjort, er at nære relasjoner antakelig også gjør at folk lever lenger.

Penger mindre viktig

Per Nortvedt forsker på medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Palliativ medisin handler ikke bare om omsorg for mennesker som nærmer seg døden. Forskere på området har også gjort intervjuer med døende pasienter.

Da ser de hvordan folk på slutten av livet gjerne forsøker å skape en mening rundt det de har opplevd.

De evaluerer livet sitt. De forsøker å sette det inn i en sammenheng.

Sjelden blir penger eller status trukket fram. Det er ikke så viktig å ha vært en vinner eller en som har imponert andre.

I stedet snakker folk om relasjonene sine til andre mennesker. Om tilknytning. Om kjærlighet og mening.

– Spesielt relasjonene til ens nærmeste blir viktig, bekrefter Per Nortvedt ved Universitetet i Oslo.

Forskere ser riktig nok at penger har vært viktig for dem som har hatt lite av dem. Dårlig økonomi kan for noen ha skapt et liv med mye stress.

Men om den økonomiske tryggheten har vært brukbar, er penger ikke det man husker når døden nærmer seg.

Ønsker seg ikke et annet liv

I en studie fra 2024 der forskere i Canada oppsummerte flere tiår med det forskerne kaller nettopp «anger-forskning», ser de også hvordan følelsen av tapte muligheter plager mange ved livets slutt.

Noen mennesker forskere møtte, opplevde en sterk livsanger.

Dette ser igjen ut til å være tett koblet til lavere livstilfredshet, mer depresjon og dårligere psykisk velvære.

Mest plaget er mennesker som føler at livet kunne blitt fundamentalt annerledes dersom de hadde valgt annerledes.

Men forskere ser også at ikke mange mennesker ville ha ønsket seg et helt annet liv enn det de har levd.

Reparere det ødelagte

Noen forskere finner at det kan være psykisk sunt å forsøke å reparere noe dersom det faktisk er mulig.

Det kan handle om å kontakte et familiemedlem, gjøre endringer i livsstil eller ta opp igjen interesser.

Men dersom noe ikke kan reverseres, ser det ut til å være viktigere å klare å «slippe taket» – å heller omtolke fortellingen om sitt eget liv.

Forskerne ser også hvordan mange eldre mennesker ofte ser ut til å håndtere anger bedre enn yngre. Dette ser de på tross av at eldre kan ha sterkere angeropplevelser.

Mange eldre er også gode til å fokusere på det som faktisk gikk bra i livet.

Referanser:

Jocelyn A. Rutledge m.fl: «The relationship between life regrets and well-being: a systematic review»; Frontiers, 2024

Thomas Gilovich & Victoria Husted Medvec: «The Experience of Regret: What, When, and Why», Psychological Review, 1995

Carsten Wrosch m.fl: «Regret and Quality of Life Across the Adult Life Span: The Influence of Disengagement and Available Future Goals», Psychology and Ageing, 2005

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS