Få mennesker angrer på noe de har gjort. Mange angrer på det de ikke har gjort.
Mennesker som nærmer seg slutten på livet, gir forbausende like svar til forskere.
Plages av det ugjorte
Drømmene jeg aldri fulgte. Talentene jeg ikke fikk brukt. Reisene jeg ikke fikk gjort.
Relasjonene til andre mennesker som jeg lot forsvinne.
Valgene jeg aldri våget å ta.
Når døden nærmer seg og folk blir spurt om hva de angrer på i livet, plages mange av det ugjorte.
Få angrer på at de ikke var mer på jobben.
– Verst var uoppgjorte konflikter
– Ja, jeg kjenner igjen dette fra forskning vi har gjort på palliasjon, forteller Per Nortvedt til forskning.no.
Han er tidligere sykepleier og nå professor emeritus i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
Palliasjon er lindrende behandling som skal gjøre den siste tiden av livet så god som mulig.
Handlinger skaper mer anger på kort sikt, men det vi ikke gjorde, angrer vi mer på i det lange løp.(Foto: HighwayStarz/Colourbox)
– I et forskningsprosjekt jeg var med på, var det noe pasientene skildret som aller verst: Å skulle dø med uoppgjorte konflikter med sine nærmeste.
– Å oppleve at folk hadde slike eksistensielle smerter i tillegg til fysiske smerter som er vanskelige å lindre, det var noe av det verste jeg opplevde, sier den nå pensjonerte professoren.
En av de klassiske studiene på folks anger mot slutten av livet, sto forskerne Thomas Gilovich og Victoria Medvec bak på 1990-tallet.
De fant et tydelig mønster som handlet om at folk på kort sikt angrer mest på feil de hadde gjort.
Men på lang sikt – når livet går mot slutten – angrer folk mest på det de ikke gjorde.
Annonse
Folk angrer på forhold de aldri våget å ta initiativ til.
De angrer på utdanning eller karrierevalg de aldri forsøkte.
Kjærlighet de aldri våget å uttrykke.
Nære relasjoner til andre
Verdens mest kjente langtidsstudie på mennesker er Harvard Study of Adult Development. Den har helt siden 1930-årene fulgt mennesker gjennom nesten hele livet deres.
Det kanskje aller mest kjente forskningsfunnet fra denne langtidsstudien på mennesker, handler om hvor viktig nære relasjoner er for livstilfredshet.
Det kan handle om å kontakte et familiemedlem, gjøre endringer i livsstil eller ta opp igjen interesser.
Men dersom noe ikke kan reverseres, ser det ut til å være viktigere å klare å «slippe taket» – å heller omtolke fortellingen om sitt eget liv.
Annonse
Forskerne ser også hvordan mange eldre mennesker ofte ser ut til å håndtere anger bedre enn yngre. Dette ser de på tross av at eldre kan ha sterkere angeropplevelser.
