Annonse
Ny rapport om ytringsfrihet: Dette er forskerne overrasket over
Det er stor grad av stabilitet i befolkningen syn på ytringsfrihet. Forskjellen mellom politiske partier har blitt litt mindre.
Hvor setter folk grensene for hva som er akseptable ytringer?
I hvilken grad unngår folk å si det de mener av frykt for negative konsekvenser?
Dette er blant spørsmålene som forskere ved Institutt for samfunnsforskning stilte til et representativt utvalg på 2.000 personer i Norge høsten 2025.
Fant tendenser i 2020
I dag slipper samfunnsforskerne en ny rapport om disse funnene.
I denne sammenlikner de data fra tilsvarende undersøkelser i 2013, 2015 og 2020.
I den forrige undersøkelsen fant de tendenser til mer polarisering. Kvinner og menn og velgere til høyre og venstre i politikken hadde blitt mer uenige om spørsmål som dreier seg om ytringsfrihet enn de var i 2015.
– Hvordan står det til i 2025?
– Når det gjelder kjønn er bildet ganske stabilt fra 2020, forteller Audun Fladmoe, en av forskerne som står bak denne rapporten.
Den partipolitisk polarisering økte derimot fra 2015 til 2020, og har siden gått litt ned igjen i 2025.
– Nå ligner svarene mer på de vi fikk for ti år siden.
Var 2020 et unntaksår?
Hvorfor tror du at den partipolitiske polariseringen har dempet seg?
– En hypotese er at det ikke handler så mye om at 2025 er spesielt, men heller at 2020 var et unntaksår, sier han.
– Det var pandemi, og undersøkelsen ble gjennomført på høsten etter en sommer med mye fokus på Black Lives Matter. Når vi ser på alle målepunktene samlet over tid, ser det ut til at 2020 er avviket, ikke 2025.
Fladmoe påpeker at noe har endret seg i det velgersammensetningen den siste tiden, noe som kan ha trukket folk politisk mer inn mot midten.
– Fremskrittspartiet har for eksempel vokst mye de siste fem årene, noe som gir dem en bredere velgerbasis. Slike forhold må vi ta høyde for. Men det store bildet er at den partipolitiske polariseringen var størst i 2020.
Stor oppslutning om ytringsfriheten
Resultatene fra denne undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om ytringsfrihet i Norge.
Annonse
Et klart flertall aksepterer ytringer i offentligheten som kan oppleves som krenkende av ulike grupper.
Det er stor oppslutning om ytringsfrihet som prinsipp.
På alle tidspunktene forskerne har stilt disse spørsmålene er det størst aksept for ytringer som kan oppleves krenkende for politikere, etterfulgt av religioner og kristne.
Rundt 80 prosent mener at politikere bør tåle krenkende ytringer på minst én offentlig arena.
På den andre siden er det minst aksept for ytringer som kan oppleves krenkende av LHBT-personer og muslimer.
Nærmere 3 av 10 mener slike ytringer ikke bør aksepteres på noen arenaer.
Litt flere aksepterer krenkelser
Kjønnsforskjellene er størst når det gjelder ytringer som retter seg mot minoritetsgrupper. Menn uttrykker gjennomgående større aksept for offentlige ytringer mot disse enn kvinner.
Det er en svak tendens til at det er litt flere som aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende av en minoritetsgruppe fra 2020 til 2025.
Dette skyldes først og fremst at velgerne til alle partier nærmer seg Frps velgere.
I 2025 svarte 77 prosent av velgerne ytterst til høyre at de aksepterte ytringer som kunne være krenkende mot minoritetsgrupper på minst én offentlig arena. Det samme gjaldt 61 prosent av velgerne til Rødt, SV, Ap og MDG.
Stor grad av stabilitet
Det er viktig å understreke at det ikke er snakk om dramatiske forskyvninger, sier Fladmoe.
Annonse
– Det viktigste funnet er at det er stor grad av stabilitet over tid i norske holdninger, til tross for at vi har hatt mye debatt om ytringsfrihet og at mye har skjedd i verden de siste årene.
Forskerne hadde kanskje forventet større splittelse i befolkningen, sier Fladmoe.
– Det er overraskende mye stabilitet. Det er et viktig korrektiv til inntrykket man kan få fra den offentlige debatten, som ofte gir inntrykk av mye konflikter og ytterpunkter.
Ytterpunktene dominerer
Sosiale medier kan gi inntrykk av at befolkninger er mer polarisert enn vi egentlig er, mener Fladmoe.
– Det er en veldig liten andel av befolkningen som sitter og uttrykker meninger om samfunn og politikk i sosiale medier. De fleste av oss gjør det ikke.
– Det er likevel disse som preger hvordan vi oppfatter debatten. En bred spørreundersøkelse som denne, bidrar til å moderere inntrykket, mener forskeren.
I 2020 trakk forskerne ut et ekstra utvalg av de som oftest debatterer i sosiale medier. Dette publiserte de i boka Ytringsfrihet i en ny offentlighet, som kom i 2022. (LENKE)
– Et av funnene var at de som er mest engasjert i sosiale medier og oftes uttrykker meningene sine, befinner seg på ytterfløyene, både partipolitisk og holdningsmessig. Dette gjelder på begge sidene av politikken.
Dette kan bidra til oppfatningen om at samfunnsdebatten er mer polarisert enn den den egentlig er, mener Fladmoe.
Skremmer utviklingen i USA?
Spørsmål om ytringsfrihet har kommet høyt opp på dagsordenen de siste årene etter at Donald Trump på nytt ble valgt som president i USA og begrenset ytringsfriheten i skoler og i akademia.
Annonse
Forskerne var interessert i om vi i Norge har blitt påvirket av det som har skjedd i USA. De gjorde derfor et eksperiment.
Respondentene ble tilfeldig delt inn i to grupper. Begge fikk samme spørsmål, for eksempel om tiltak som handlet om støtte til universiteter eller politisk gjennomgang av bøker som lånes ut av skolebiblioteker.
Den ene gruppen fikk i tillegg først en kort setning om at noe lignende hadde vært debattert i USA, men uten av Trump ble nevnt.
Det viste seg at bare denne ene setningen var nok til å senke støtten til de aktuelle tiltakene.
– En mulig forklaring er at mange nordmenn er urolige for det som skjer i USA, og at påminnelsen om det gjør oss mer på vakt og blir mer prinsipielle i forsvaret av for eksempel akademisk frihet.
Effekten var tydeligst blant velgere på venstresiden, men forskerne fant den på begge sider i politikken.
Større støtte til akademia
Forskernes data viser at støtten til ytringsfrihet til ansatte i akademia er stor og økende.
I 2020 mente 41 prosent at ansatte ved universiteter og høgskoler bør stå helt fritt til å ytre seg om politiske holdninger. Denne andelen økte til 51 prosent i 2025.
Andelen som mente at de burde stå helt fritt til å ytre seg om faglige spørsmål økte fra 70 til 74 prosent.
Mer skeptisk til overvåkning
Deltakerne i undersøkelsen ble også spurt om hvilke begrensninger i individuelle friheter som kan aksepteres i en kritisk situasjon, som for eksempel et terrorangrep.
Disse spørsmålene har ikke vært stilt siden 2013, da terroren 22. juli 2011 fortsatt var i folks friske minne.
Annonse
Forskerne finner en svekket støtte til tiltak knyttet til telefonavlytting, overvåkning av e-post og innhenting av informasjon fra sosiale medier enn for tolv år siden.
– I tillegg til at den forrige undersøkelsen av dette var relativt kort tid etter 22. juli-terroren er en mulig forklaring at folk har blitt mer oppmerksomme og kritiske etter debatten rundt teknologiselskapenes innhenting av personlige data. Vi var kanskje litt mer naive i 2013, sier Fladmoe.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
