Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Dette skjedde da innvandrere med høy utdanning fikk jobbe innen undervisning og forskning
Forskerne samarbeidet med Nav. Deltakerne fikk bedre psykiske helse og opplevelse av inkludering og mestring.
15 deltagere med utdanning innen helsesektoren fikk tilbud om å inngå som en del av faggrupper.
(Illustrasjonsfoto: NTB)
Hvert år kommer titusenvis av innvandrere
til Norge. Mange av dem har høy utdannelse fra hjemlandet, men det tar ofte
lang tid før disse kommer inn i arbeidslivet.
Dette påvirker ikke bare
integreringen, men også helsen deres.
– En studie på syriske flyktninger som kom til Norge høsten 2015 viser at det er en tett kobling mellom integrering, helse og arbeid, sier Khadra Ahmed.
Hun studerer til doktorgraden ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB).
Hun var med på å gjennomføre et pilotprosjekt. For hva skjer om man tilbyr høyt utdannende innvandrere en jobb i akademia i seks måneder?
Alle fikk mentorer
I prosjektet fikk femten deltagere med
utdanning innen helsesektoren tilbud om å inngå som en del av faggruppene ved UiB
og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
I faggruppene ble det jobbet både med
undervisning og forskning. 60 prosent av deltagerne var kvinner, og
gjennomsnittsalderen var 35 år.
Deltagerne koblet med en fagperson innenfor sitt eget utdanningsområde. Det vil si at radiografer jobbet
med en mentor i utdanningen av radiografer, sykepleiere med en mentor i
sykepleierutdanningen, og så videre.
Gjennom et tett samarbeid med NAV fikk de beholde
stønadsordningene sine mens de deltok i pilotprosjektet.
– Vi så en betydelig forbedring
Det ble også etablert
kontrollgruppe i Kristiansand med 62 immigranter som fulgte det standardiserte
introduksjonsprogrammet, men uten disse ekstra tiltakene.
Deltagerne fylte ut spørreskjemaer både
før og etter forsøksperioden. Der ble de bedt om å evaluere
både generell helse, psykisk helse og velvære.
– Vi så en betydelig forbedring blant annet i deres psykiske helse og velvære, det vi kaller
«general mental health», sier Ahmed.
Hun legger til at deltagerne, særlig
kvinnene, også hadde økt sin fysiske aktivitet underveis i pilotprosjektet.
Et tiltak som gir ringvirkninger
Forskerne så i tillegg forbedringer i språkforståelsen og opplevelsen av tilhørighet.
De så også en
forbedring i hvor godt integrerte innvandrerne opplevde at de var. Denne forbedringen var imidlertid ikke signifikant, noe som betyr at resultatet ikke er statistisk pålitelig og kan ha oppstått tilfeldig.
Deltagerne kunne imidlertid fortelle at
barna og familien var stolte over dem og at tiltaket dermed ga ringvirkninger.
– Å høre til et sted, bidra og å
føle mestring, er viktig og grunnleggende for mennesker, sier Ahmed.
Hun legger
til at arbeidsplassen også er en unik arena for å lære seg samspill og å bygge
relasjoner. Mentorene fungerte også i mange tilfeller som «døråpnere» for
deltagerne.
– Den mestringen de føler, tar
de gjerne også med seg inn i andre domener i livet, sier den unge forskeren.
– Akademia kan spille en større
rolle i integreringen
Ahmed har også undersøkt hva mentorene og
utdanningene får ut av dette samarbeidet.
En hypotese er nemlig at et slikt
samarbeid øker utdanningenes interkulturelle kompetanse.
Funnene fra denne
delen av studien er ikke publisert ennå, men Ahmeds hovedveileder i prosjektet,
professor Esperanza Diaz ved UiB, mener dette er en viktig brikke i
puslespillet.
Interkulturell kompetanse er nemlig en ferdighet
vi kan få mer bruk for i fremtiden, kanskje spesielt innenfor helsesektoren, mener hun.
– I Norge står vi overfor en
krise hvor vi ikke har mange nok hender til å ta oss av de helseoppgavene som
venter oss. Samtidig har vi innvandrere som har den kompetansen vi trenger, men
som mangler autorisasjon, sier Diaz.
Innvandrere må få lære om arbeidskultur i Norge
I tillegg til en nødvendig effektivisering av
prosessen for å få autorisasjon på plass, er det viktig at disse mennesker får
tidlig tilgang til arenaer hvor de kan lære om arbeidskultur i Norge og styrke
språkferdigheter, legger professoren til.
I pilotprosjektet senket de språkkravene.
– Men vi opplevde at deltagerne
raskt lærte seg det språket de trengte for å fungere innenfor yrket, sier Diaz.
Forskerne tror at dette med integrering er
en for stor oppgave til å etterlate til NAV og kommunene alene, og at nettopp
utdanningsinstitusjonene kan spille en større rolle her.
– Det handler om å bruke de
arenaene som finnes. Studien til Ahmed viser at det går an å gjøre det på denne
måten, med litt logistikk og godvilje, sier professoren.
Referanse:
Khadra Yasien Ahmed mfl.: Changes in health after a work-related intervention among highly educated migrants in Norway: a pilot study. BMC Public Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12889-025-25025-9
Khadra Yasien Ahmed mfl.: Including highly educated migrants in academia to improve their health—protocol for a pilot intervention. Front. Public Health, 2024. Doi.org/10.3389/fpubh.2024.1347992
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
