– Det er ganske mange som rapporterer at de ikke har det bra. Det i seg selv er alvorlig, selv om det muligens ikke er snakk om psykisk sykdom. Men de som sliter må få hjelp, sier Eva-Grethe Befus.

Hun har skrevet doktorgrad om helserelatert livskvalitet blant barn og unge i Agder. 

Hun har sett på sammenhengen mellom sosioøkonomi, psykisk helse og helserelatert livskvalitet. 

Hun har også forsket på hvem som bruker helsesykepleier på skolen og helsestasjon for ungdom.

– Å ha dårlig psykisk helse kan gå ut over skoletrivselen, og kan ødelegge for læring. Vi ønsker å hjelpe barn til å mestre hverdagen bedre, sier Befus.

Mange bruker smertestillende ukentlig

Hele 30 prosent av elever på videregående skoler i Agder oppgir at de bruker smertestillende medisiner ukentlig eller daglig.

Dette kommer frem i Ungdata-undersøkelsen, hvor skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det. Det er disse dataene Befus har forsket på.

– Paracet og Ibux er veldig tilgjengelig, og de er også effektive og gir lindring. De tas for både angst, depresjon og fysiske smerter. Ungdom må få hjelp til å håndtere det som er vanskelig, sier Befus.

Elevene går til helsesykepleier

Norge er et av få land hvor alle skoler har en helsesykepleier som hjelper elever med helseutfordringer. 

Befus så nærmere på om elevene benytter seg av dette.

– De som rapporterer at de sliter, både med psykisk helse og bruk av smertestillende, får hjelp hos helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er godt å vite at hjelpen når frem, sier Befus.

Hun fant også noen interessante kjønnsforskjeller. 

Tidligere forskning har vist at det er jenter som har høyest odds for å kontakte skolehelsetjenesten, men Befus fant det motsatte blant elevene i Agder.

– Det er fortsatt flere jenter enn gutter som oppsøker skolehelsetjenesten, men blant de som også rapporterer psykiske plager så er det guttene som oftest tar kontakt, sier Befus.

Alt er ikke en diagnose

Ungdata-undersøkelsen bygger på det ungdommene selv velger å fortelle. 

Det er derfor ikke slik at 40 prosent av ungdom i Agder har psykiske helseproblemer.

Befus mener foreldre og lærere kan bidra til å endre oppfattelsen av hva som er psykiske problemer, og hva som er å ha det vanskelig. 

For eksempel så er det ikke angst å grue seg til en prøve, og heller ikke depresjon å bli lei seg når en kjæreste gjør det slutt.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Forsking viste veg til betre mattekurs for tospråklege lærarstudentar

• 

  Denne forskaren har fått fleire økonomistudentar til å bestå eksamen i matematikk

• 

  Dette kan gjere livet lettare for ferske mattelærarar

• 

  Det finnes mange tilfeller av far og sønn på elitenivå i fotball. Hvorfor det?

• 

  Slik brukte vi planter til å beskytte oss mot det onde

• 

  Her ble norske kvinner brent på bålet

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

– Vi opplever vonde ting av og til, men slik er livet noen ganger. Vi må klare å skille mellom normale reaksjoner på utfordringer, og kliniske diagnoser. Og ungdommene må få verktøy til å håndtere sine utfordringer, sier forskeren.

Referanse: 

Eva-Grethe Befus: Health-related quality of life in children and adolescents in Agder, Norway. Doktoravhandling, Universitetet i Agder, 2025.