Den ser kanskje ikke ut som om den har tenkt seg langt, grisen på stranda på Ny-Guinea i Stillehavet.

Men griser har spredt seg til forbløffende mange steder i Sørøst-Asia.

45.000 år gamle hulemalerier på øya Sulawesi i Indonesia viser at dyra allerede fantes der da. Og i dag lever de på øyer langt ute i havet, som Vanuatu og fjerne øyer i Polynesia.

Det mest imponerende er kanskje at grisene krysset Wallacelinjen.

Der superkontinenter møtes

Dette er en usynlig linje som går igjennom kaoset av øyer som ligger mellom fastlands-Asia og Australia. Øyene Borneo og Bali ligger på den ene siden, mens øyene Sulawesi og Lombok ligger på den andre.

Her går nemlig grensen mellom to eldgamle superkontinenter som lenge var isolert fra hverandre. De har svært forskjellig dyreliv.

Vest for grensen finnes for eksempel elefanter, menneskeaper og store kattedyr som tiger og leopard. Disse dyra lever ikke øst for Wallacelinjen. Der finner du derimot pungdyr og kakaduer.

Svært få dyrearter har krysset den usynlige linjen i havet. Men en av dem er altså grisene.

Det har de fått hjelp til.

Eksport over tusenår

Et team på over 50 forskere har nå analysert gener og tenner fra hundrevis av nålevende og for lengst avdøde svin. Det eldste eksemplaret var 2.900 år gammelt.

Slik klarte forskerne å finne ut når grisene kom til de ulike øyene og hvordan de er i slekt med hverandre.

Resultatene peker mot at mennesker, fra ulike kulturer og over tusenvis av år, har tatt med seg griser over havet.

De tidligste tilfellene kan stamme fra tida da hulemaleriene på Sulawesi ble lagd. Kanskje fraktet folk vortesvin helt til Timor for å etablere bestander de kunne jakte på, ifølge en pressemelding fra Queen Mary University of London.

Griser på rømmen

De fleste grisene på øyene i Sørøst-Asia ser imidlertid ut til å ha ankommet for rundt 4.000 år siden.

De var tamme griser som ble fraktet fra øy til øy av tidlige bønder. Slik spredte grisene seg fra Taiwan, over Filippinene og Nord-Indonesia til Papua Ny-Guinea og de avsidesliggende øyene i Polynesia.

Mange steder rømte noen av grisene, og dannet ville stammer. Som på øya Komodo. Her blandet de rømte tamgrisene seg med bestanden av vortesvin som folk fra Sulawesi hadde tatt med seg tusenvis av år tidligere, ifølge pressemeldingen.

Til glede for verdens største øgle – komodovaranen.

Invaderende eller bevaringsverdig art?

Kombinasjonen av grisens tilpasningsevne og menneskelig hjelp til frakt har altså resultert i ville grisebestander på mange stillehavsøyer.

Det er ikke alltid uproblematisk for de opprinnelige økosystemene på øyene – særlig øst for Wallacelinjen, der det opprinnelig ikke fantes svin.

Det store spørsmålet er selvsagt hvor grensene går for hva vi regner som opprinnelig, filosoferer Laurent Frantz fra Queen Mary University of London, en av forskerne bak studien.

– Hva om mennesker introduserte arter for titusenvis av år siden – er disse da bevaringsverdige? Spør han.

Referanse:

D. W. G. Stanton, m.fl., Genomic and morphometric evidence for Austronesian-mediated pig translocation in the Pacific, Science, januar 2026. (sammendrag)

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Nordiske hester ble ofret i Europa i middelalderen

Grisen ga mat og tok hånd om søppel i middelalderen, men menn måtte passe på pungen