Dyrevelferd kan defineres som dyrets egen subjektive oppfattelse av sin egen tilstand, i sitt forsøk på å mestre miljøet det lever i. 

For en fisk er denne oppfattelsen ikke direkte målbar. Men den oppstår i hjernen til fisken og påvirker hvordan nervecellene kommuniserer med hverandre.

– Og det kan vi si noe om. Vi kan måle de prosessene som lager kommunikasjonen, og hvor godt disse prosessene i hjernen responderer på stress. Og ut fra det kan vi si hvor godt fisken fungerer og mestrer sitt miljø. 

Det sier Øyvind Øverli. Han er professor i dyreatferd ved NMBU. Der forsker han på fiskevelferd og fiskens evner til å tilpasse seg og håndtere skiftende miljøer.

Prøvetakingen er stressende for fisken.

Men å registrere stress i hjernen til fisken er ikke en brukbar måte å måle dyrevelferd på i det daglige i et fiskeoppdrett. 

Derfor bruker personell som jobber med fiskehelse såkalte indikatorer på velferd. Disse er ment å gi et indirekte bilde av fiskenes tilstand.

Tradisjonelt inspiserer de fisken etter at den er fanget og tatt opp av vannet. Fisken får forskjellig skår på indikatorene. Dette er basert på graden av lyter som skjelltap, skader på finnene, sår og så videre. Vekt og lengde registreres også.

Metoden er tidkrevende og er begrenset til et lite utvalg av all fisken i merden. Resultatet av bedømmingen er dessuten subjektivt, siden skårgradene varierer mellom de som sjekker fisken. 

Prøvetakingen i seg selv oppleves også stressende for fisken. Det gjør det vanskelig å skille mellom den faktiske velferden og reaksjonen på det fisken opplever.

Hvordan måler fagfolk best fiskens velferd?

Tilbake til det som foregår i fiskens hjerne. For hvor relevant er det som er synlig utenpå fisken i forhold til det som skjer inne i fisken? 

Det forholdet kalles den biologiske relevansen. 

Og Biorelevans er navnet på forskningsprosjektet hvor Øverli og hans kolleger så på hvilke indikatorer som stemmer best overens med fiskens faktiske selvopplevde velferd.

For å teste indikatorene undersøkte forskerne hvordan fiskene reagerer når de bli utsatt for stress i en såkalt «confinement-test». 

Med denne metoden sjekker forskerne fiskens evne til å respondere på stress i stedet for å måle stressnivået direkte.

Slik målte forskerne fiskens evne til å tåle stress

Fisken holdes i et lite kar med vann i en time for å fremkalle en maksimal stressrespons. 

Forsøkene ble gjennomført etter godkjenning fra Mattilsynet og fulgte etiske retningslinjer for dyreforsøk.

– Hvis fisken ikke viser en normal reaksjon, altså at den ikke er i stand til å svare på stresset den utsettes for med en normal stressrespons, så har den ikke mestringsevne. Det antyder i sin tur dårlig velferd, sier Øverli.

For å studere fiskens faktiske tilstand ble funksjonen til nerve- og immunsystemet i hjernen målt. Forskerne analyserte blodprøver og hjernevev for å fastsette fiskens faktiske stressrespons.

Noen av indikatorene viser seg å være mer relevant enn andre. Den som virkelig skilte seg ut, er forholdet mellom lengde og vekt. 

Er en fisk lang og tynn, tyder det på dårlig fôropptak eller dårlig fôrutnyttelse. En annen viktig indikator er skjelltap.

Fremtidens teknologi i fiskeoppdrett?

Målet er at teknologi kan bygge på forsøksresultatene for å måle indikatorene på velferd nede i merden. Da kan fagfolk få mer presise, automatiserte og biologisk relevante målinger.

Bruken av kamerateknologi og maskinsyn har tatt av i oppdrettsnæringen. 

Teknologi for å automatisk gjenkjenne sår på fisken, registrere skjelltap, telle lus og registrere fiskens størrelse har vist seg å være langt mer presise og effektive enn manuell visuell inspeksjon.

Da er det viktig å vite hvor biologisk relevant de ulike faktorene som måles, er, forklarer forskeren.

Kombinerer maskinsyn med biologiske målinger

Ifølge Øverli vet vi fortsatt for lite om hvor pålitelige målingene med kamerateknologi og maskinsyn er, og om hvor godt de beskriver fiskes helse.

Veien videre for forskningen er derfor å kombinere maskinsyn med biologiske målinger. Altså å utvikle metoder for automatisk analyse av observasjonen og å sjekke dette mot biologiske prosesser og målinger.

Målet er et helhetlig system for overvåkning av fiskens velferd.

– Fagfeltet er i rivende utvikling med høy innovasjonshastighet, og et forskningsfelt som vil få mye oppmerksomhet i fremtiden, sier Øverli.

Prosjektet Biorelevans har allerede fått stor oppmerksomhet fra oppdrettsnæringen. 

Overføre atferdskunnskap om husdyr til fisk

Et nytt forskningsfelt er å bruke maskinsyn for å tolke fiskens atferd i merdene, og hvordan dette kan brukes som en indikator på velferd.

– Dette er et område som hittil har vært lite utforsket i oppdrettsnæringen. Men inspirert av atferdsstudier på landdyr, jobbes det nå med å overføre kunnskap om adferd til laksefisk, sier Øverli.

Kamerateknologi kan kanskje brukes til å analysere hvordan fiskene beveger seg og oppfører seg mot hverandre. 

Dette kan gi en helt ny forståelse av fiskens tilstand og bidra til bedre velferdsvurderinger.

Les mer om forskningsprosjektet på NMBU sine sider.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Kjøpesentre gir bedre helse og livskvalitet

• 

  Satelittbilder viser hvordan stormer skader skogen

• 

  Slik kan husdyr bli matprodusenter

• 

  Dette påvirker smaken på ost

• 

  Vi spiser mer cashewnøtter – det får alvorlige konsekvenser

• 

  Jaguarsex fanget på kamera for første gang: ­Svart jaguar som parer seg i det fri

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER