3. januar ble presidenten i Venezuela, Nicolás Maduro, tatt til fange og fraktet til USA. Der skal han stilles for retten for narkoterrorisme og andre lovbrudd.
I etterkant har Donald Trump gjentatt at USA «trenger Grønland». Stiller angrepet i Venezuela disse uttalelsene i et nytt lys?
– Både ja og nei, sier Rasmus Gjedssø Bertelsen.
Han er professor i nordområdestudier ved UiT Norges arktiske universitet og er fra Danmark.
– Demonstrerer en utrolig kapasitet
– USA har rutinemessig brukt økonomisk og militær makt i land utenfor Vesten. Dermed er det på mange måter ikke noe nytt i det USA har gjort mot Venezuela, sier Bertelsen.
Det som er nytt når det gjelder Grønland, er at USA åpenlyst truer en nær alliert, Kongeriket Danmark, på den måten de gjør, sier Bertelsen.
– Det som er foruroligende for Grønland og Danmark etter Venezuela, er at Trump-regjeringen har vist en vilje til å handle helt utilslørt, der de nesten ikke engang prøver å finne på en folkerettslig unnskyldning for det de gjør.
Demonstrasjonen av viljen til å bruke makt og til å fremtvinge det man har erklært offentlig, vil naturligvis bekymre Danmark og Grønland dypt, sier Bertelsen.
– USA har også demonstrert utrolige kapasiteter med det de har gjort i Venezuela. At man kan kidnappe et annet statsoverhode på den måten, viser betydelige etterretningsmessige og militære ressurser.
Nicolas Maduro på vei til et tinghus i Manhattan 5. januar.(Foto: REUTERS/ Adam Gray)
Katt og mus
Det som skjer mellom USA og Danmark, er som en katt som leker med en mus, sier Bertelsen. Det er en stor maktubalanse.
– USA er så mektige at de kan behandle Kongeriket Danmark og Europa stort sett som de vil. De kan true og ydmyke, sier Bertelsen.
Danmark må kalibrere nøye hvordan de reagerer og må være varsomme for å ikke provosere Trump, sier Bertelsen.
– Kan USA reelt ta over Grønland om de går inn for det?
– Det kan de gjøre på en ettermiddag om de ønsker.
– Hva kunne Danmark og Grønland gjort da?
– Ikke noe. Hvis de få soldatene og politiet i Grønland skulle gjøre motstand, ville det vært fullstendig formålsløse tap.
Paal Sigurd Hilde er professor ved Institutt for forsvarsstudier i Forsvaret og har blant annet NATO og nordområdene som kompetanseområder.
Han sier at situasjonen med Grønland er veldig forskjellig fra Venezuela.
Hilde tror ikke det er mer sannsynlig at USA vil bruke makt for å ta over Grønland i etterkant av operasjonen i Venezuela.
– Man skal aldri si aldri med Trump, men konsekvensene av å gjøre det vil bli veldig store og vil også skade USA veldig mye.
– Grunnen til at det er forskjell, er at få kommer til å savne Maduro og det regimet han stod for. Grønland er noe helt annet. Kongeriket Danmark er en amerikansk alliert og har vært det i flere årtier.
Det å angripe en alliert, og prøve å annektere territorium som tilhører en alliert vil få omfattende konsekvenser, sier Hilde.
– Da er det ingen land som kan stole på USA lenger.
Paal Sigurd Hilde er forsker ved Institutt for forsvarsstudier.(Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret)
– Ville undergravet den internasjonale rettsordenen
USAs supermaktstatus er knyttet til at de har allierte rundt i verden, sier Hilde.
– Hvis USA begynner å vende seg mot sine egne på den måten, vil systemet rakne. NATO vil sannsynligvis slutte å fungere så lenge Trump er president.
Hvis et NATO-land angriper et annet, vil organisasjonen bli verdiløs, sier Hilde.
Annonse
Et angrep mot Grønland er altså lite sannsynlig, men om det skulle skjedd, hvordan kunne Danmark og Europa reagert?
– Jeg tror ikke at noen hadde brukt militærmakt. Jeg tror ikke Danmark ville brukt våpen for å forsvare Grønland, for det er en kamp de ikke kan vinne.
– Man ville nok protestert høylytt, bryte bånd med USA og ta det til en internasjonal rettsinstans. Så ville nok Danmark søkt støtte hos andre, og alt tyder på at det vil de få.
Et slikt angrep ville antagelig også påvirket sikkerheten globalt.
– Hvis USA mener de bare kan ta Grønland fordi de har interesse av det, ville det ha understreket Putins argumenter i Ukraina og ikke minst, om man ser framover, Kinas argument for Taiwan.
– Det ville undergravet den internasjonale rettsordenen så grunnleggende, en rettsorden som USA i stor grad har bygget opp etter andre verdenskrig. Dermed vil nok alle fornuftige mennesker i USA si at dette er galimatias.
Nær alliert
Danmark har vært en lojal alliert av USA, som i Irak og Afghanistan, sier Rasmus Gjedssø Bertelsen. Nylig kjøpte de F-35 kampfly fra USA.
Gjennom den kalde krigen ga Danmark stort sett USA det de ønsket på Grønland, sier han.
Bertelsen synes derfor det er vanskelig å se hvorfor Donald Trump vil ha kontroll over Grønland.
– Statsvitenskapelig og økonomisk gir det ikke mening. Danmark har gjort alt for å behage USA omkring Grønland. Hvis USA ønsker flere militære baser på Grønland, er det vanskelig å forestille seg at Danmark og Grønland vil avvise det.
Bertelsen mistenker at årsaken kan handle mer om psykologi enn om statsvitenskap: Som at Trump ønsker å utvide amerikansk territorium eller at han ble provosert av Danmarks avslag om å få kjøpe Grønland.
Annonse
Rasmus Gjedssø Bertelsen er professor nordområdestudier ved UiT Norges arktiske universitet.(Foto: Stina Guldbrandsen/UiT)
Trues ikke av Russland og Kina
I intervjuet med The Atlantic, sa Trump også at Grønland er «omringet av russiske og kinesiske skip».
– Det er bare tull, sier Paal Sigurd Hilde.
Det er ikke noen tegn til at andre stater truer sikkerheten på Grønland, unntatt USA, sier han.
– Hvis Russland eller Kina skulle satt i land soldater i Nuuk, ville de aldri klart å sende forsyninger. Da er det bare opp til Danmark og andre og stenge luftrommet, så sitter de fast.
Også Hilde sier at USA antagelig vil få lov til å utvide sine militære installasjoner om de ønsker.
Videre har Grønland rike mineralressurser, men utvinning er utfordrende, ifølge en tidligere artikkel i Aftenposten.
– Hvis et amerikansk selskap skulle ha interesse av å starte en gruve for og utvinne sjeldne jordarter på Grønland, så hadde de høyst sannsynlig fått lov til det.
