Vedvarende muskel- og skjelettsmerter er en av de vanligste årsakene til arbeidsuførhet i Norge. Å vende tilbake til arbeid kan være helsebringende, øke livskvalitet og motvirke fattigdom. 

Men veien tilbake er vanskelig. 

I en fersk studie beskriver de som ble intervjuet veien tilbake til arbeid som å spille et «stigespill». De opplever muligheter, hindringer og perioder der de må begynne helt på nytt.

– Sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidslivet synker jo lenger fraværet varer, sier forsker Pål Andre Thorsø Amundsen.

I sitt doktorgradsarbeid tar han for seg retur til arbeid for personer med vedvarende smerter.

– Funnene er overraskende, mener forskeren.

I studien intervjuet han 29 deltakere som mottok en trygdeytelse. 12 av dem hadde delvis kommet tilbake i arbeid og 17 hadde ikke.

– Målet var å kartlegge muligheter og hindringer på veien tilbake til arbeid, sier Amundsen. 

Nav skaper hindringer

Nav investerer betydelige ressurser i å hjelpe personer med vedvarende smerter tilbake til arbeid. Studien viser likevel at mange opplever Nav som et hinder snarere enn en støtte i prosessen.

– Nav er med på å skape en del hindringer for mange mennesker, sier Amundsen.

Han forteller at da forskerne inviterte til et tiltak for å hjelpe de som er utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid, ble det tolket som enda en barriere.

– Da vi skulle rekruttere deltakere fikk vi en del uventede reaksjoner, sier forskeren. 

«Orker ikke flere tiltak», var en av reaksjonene. Andre reagert med frykt for sanksjoner eller andre konsekvenser fra Nav.

På den andre siden reagerte flere positivt: «Endelig noen som bruker hodet», eller «Hvorfor har ikke et slikt tilbud blitt gitt av Nav?»

– Dette fikk meg til å lure på om systemet egentlig er rigget for at de med muskel- og skjelettplager skal få god hjelp, sier Amundsen.

Beskrives som et stigespill

Deltakerne i studien mener prosessen med retur til arbeid best kan beskrives som et stigespill. 

I «spillet» kan de være heldige å treffe på gode folk, og komme et godt stykke på vei, for så å møte på en ny hindring som gir følelsen av å starte på nytt.

«Spillet» fortsetter til de kanskje kommer seg tilbake til arbeid, eller innvilges uføretrygd.

– Flere deltakere reagerte med lettelse etter å ha fått innvilget uføretrygd: «Endelig er jeg kvitt Nav. Nå kan jeg fokusere på min egen helse», sa de, sier Amundsen.

Enkelte var så misfornøyde med prosessen at de beskrev det som at Nav ødelegger helsa: «Nå kan jeg endelig tenke litt på meg selv og tenke på hva som skal til for at helsa mi skal bli bedre.» 

For andre føltes det som å aldri komme i mål. Stadige krav til dokumentasjon legger en ekstra belastning til prosessen.

Enkelte beskriver at de står fast i spillet.

Orker til slutt ikke mer

Den psykiske belastningen kommer gjerne på toppen av de vedvarende smertene. Flere deltakere beskrev veien tilbake til arbeid som så krevende at de til slutt bestemte seg for å gå for uføretrygd for å få en avslutning.

– De var så oppgitte at selv om de endte med en lavere inntekt enn det de kunne ha fått ved å arbeide, så orket de ikke mer, sier Amundsen.

«Nå begynner jeg å bli så lei at nå kommer jeg til å gå for en uføre, koste hva det koste vil, for da blir jeg ferdig med dette her», uttalte en deltaker.

Lite tilpasset individer

Deltakerne i studien har sterke historier og sammensatte utfordringer. Mange har forsøkt ulike typer behandling for sine plager.

Flere beskriver det som å være en kasteball i systemet, forteller Amundsen. Helsevesenet oppleves fragmentert og lite tilpasset individer. At ulike instanser ikke er godt nok koordinerte, kommer også frem i studien.

– For eksempel er ikke dialogen mellom fastlege og Nav-veileder god nok, sier Amundsen.

Mange pasienter møter også fordommer, både fra egen familie og Nav-veiledere. Enkelte beskriver en opplevelse av å ikke bli trodd.

– Dette skaper mye stigma og skam, sier forskeren.

Det finnes noen lysglimt

Mellom de tøffe beretningene finnes tidvis noen lysglimt. Noen opplever at det er riktige mennesker som jobber både i Nav og i helsevesenet, og at disse kan hjelpe dem videre.

– Det er noen fine historier med deltakere som har slitt, og så møter de på en veileder som åpner noen dører for dem, sier forskeren.

Enkelte informanter beskriver møter med Nav-veiledere som virkelig ser dem: «Nå vet vi hva du trenger for å komme tilbake i jobb, og det skal vi sørge for at du får». 

De positive tilfellene beskrives gjerne som flaks.

De fleste deltakerne i studien beskriver en oppfatning av at Nav nok har gjort sitt beste, men at systemet rett og slett ikke er tilpasset det å ha diffuse smerter og plager.

– Nav er ikke laget for å hjelpe de med muskel- og skjelettplager, sier Amundsen.

Referanse:

Pål André Amundsen mfl.: Obstacles and facilitators of return to work among people with persistent pain who receive benefit payments: An in-depth interview study. BMC Public Health, 2025. Doi: 10.1186/s12889-025-24747-0

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: – Krevende

• 

  – Lektorane har mista status i samfunnet

• 

  Inntektskravet til innvandrere skulle få flere i jobb. Det skjedde ikke

• 

  Éin av tre nordmenn har vore utsette for lovbrot

• 

  Gaming i jula: – Barna elsker når foreldrene spiller med dem

• 

  En jul full av fridager: – Sjefen må si klart fra at jobben skal legges bort

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER