BirdLife Norge har valgt gråspurven som årets fugl 2026. Nå skal den lille fuglen få ekstra oppmerksomhet. 

Her er ti fakta som viser at det er mer ved gråspurven enn du kanskje visste. 

1. Har hengt med mennesker i tusenvis av år

De fleste ville dyr unngår mennesker. Slik er det ikke med gråspurvene.

– Det er naturlig for gråspurvene å leve sammen med mennesker. Det har de gjort nesten like lenge som vi har drevet med jordbruk, forteller Henrik Jensen, som forsker på gråspurv. 

Han er professor på NTNU i Trondheim.

Det er mer enn 10.000 år siden folk i Midtøsten startet å dyrke jorda. Det ga mat til mennesker og gråspurv. Siden den gang har de tilpasset seg et liv sammen med oss.

– En stor andel av gråspurvenes mat består av rester fra mat vi dyrker og lager, særlig kornbaserte produkter, forteller Glenn-Peter Sætre. 

Han er professor på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og har skrevet bok om gråspurven. 

De spiser frø i hagene våre og korn på åkrer og i låver. De små fuglene skyr ikke unna å spise smuler som faller fra kafébord. 

– Du har neppe sett noen gråspurv i skog og annen villmark. Den foretrekker å leve i nærheten av oss, sier Sætre.

2. Gråspurven finnes overalt på kloden

De fleste dyr og fugler spesialiserer seg til ett miljø eller klima. Det gjør ikke gråspurven. 

– Gråspurven er fuglearten med størst geografisk utbredelse av alle verdens ville fuglearter. Den finnes på alle kontinenter unntatt Antarktis, forteller Sætre.

Til noen land og kontinenter ble gråspurvene fraktet av mennesker. 

For 175 år siden fantes det ikke gråspurv i Nord-Amerika. 

Den gang hadde folk i New York problemer med larver som spiste bladene på trærne i parkene. For å løse problemet, tok noen med seg gråspurv fra England.

De hadde ikke sjekket godt nok hva gråspurven faktisk spiser. Det er bare ungene som spiser insekter, og det kun i de to første ukene etter at de er klekket. 

Men det var for sent. Gråspurvene trivdes godt og spredte seg raskt. 

Det startet spurvekrigen. Noen ville utrydde gråspurven. De mente fuglene var aggressive, skitne, var dårlige for økosystemet og fortrengte lokale fugler.

Andre ønsket å beskytte gråspurvene. De påpekte at fuglene ikke hadde bedt om å komme til landet og derfor burde få lov til å leve i fred.

Gråspurven vant krigen. I dag finnes de over hele USA. 

3. Gråspurven bor overalt

Gråspurvene bygger reir nær menneskene, gjerne oppunder taket på hus og fjøs. De kan også bo i trær og busker. 

De små fuglene har god tilpasningsevne. De beskjedne reirene av tørt gras og fjær er også funnet på trafikklys og skilt.

Det er også funnet reir og gråspurv i gruver, mange hundre meter under bakken. De er observert i 80. etasje i Empire State Building i New York. 

Gråspurv flyr inn og ut av fabrikker og kjøpesentre. Noen bosetter seg der. 

– Noen steder har lokale gråspurv lært seg å åpne elektroniske dører inn til kjøpesentre ved å svirre foran sensoren, forteller Sætre. 

4. Norge har et helt unikt forskningsprosjekt på gråspurv

Det er ikke så lett å forske på ville dyr og fugler. For kan forskerne være sikre på at dyrene de fanger og undersøker, er representative for hele arten?

Når det gjelder gråspurv, har forskerne på NTNU god kontroll. De har studert alle gråspurvene på 18 øyer utenfor kysten av Nordland. 

– Vi har holdt på i mer enn 30 år. Ettersom gråspurven ikke er en trekkfugl, har vi fulgt over 38.000 fugler fra de ble klekket til de dør, sier Henrik Jensen.

Målet er å lære om fuglenes genetikk og økologi, hva som skjer når leveområdene til en art deles opp og blir mindre og hvordan fuglene blir påvirket av klimaet og miljøet. Dette gir kunnskap om hvordan arv av ulike egenskaper påvirker evnen til å tilpasse seg miljøforandringer.

Hver sommer reiser Henrik Jensen ut på øyene. Datteren Våga har vært med siden hun var seks år.

– Det er fint å kunne være med på så spennende greier, sier Våga, som nå er 13 år. 

Hun har lært å fange spurver, ta blodprøver og sette ringer på beina deres.

– Vi finner ut hvem som er i live, hvem som har dødd og hvilke fugler som har flydd til en annen øy, sier Jensen.

 Forskningen har også vist hvor avhengige gråspurvene er av mennesker.

– På noen av øyene har gårdene blitt lagt ned og folk flyttet vekk. Da forsvant også gråspurvene som levde der, sier Jensen.

5. Gråspurven er notorisk utro

Gråspurvene lever i par som deler på arbeidet med ungene. 

Men hunnene er utro. Studier har vist at rundt ti prosent av ungene har en annen far. 

Forskerne vet ikke helt hvorfor hunner velger flere fedre til ungene sine. Det kan være for å få flest mulig befruktede egg. Eller kanskje fordi de vil ha hanner med gode gener som gjør ungene sterke.

Hannene passer godt på partnerne sine for å hindre utroskap. Og når de mistenker at ungene ikke er deres egne, gir de mindre omsorg og mat til dem. 

6. Liker å bade

Gråspurven liker å ta seg et bad. Det gjør de i sand. 

– De legger seg på magen i sanden og bakser med vingene. Da fester sand og støvpartikler seg til fettstoffene som fjærene er smurt inn med, forteller Glenn-Petter Sætre.

Etter badet steller de seg. De bruker nebbet for å fjerne støv, skitt og små parasitter som fjærlus og andre snyltere. 

– Støvet hjelper rett og slett til med å holde fjærdrakten ren og fin og fri for parasitter, forteller Sætre. 

7. Gråspurven er smart

Når du er fugl som spiser menneskemat, må du lære deg menneskemetoder.

– I noen land der folk bruker melkeflasker med lokk av metallfolie, har spurvene lært seg å hakke hull i folien for å komme til melken, forteller Sætre.

De har også lært seg fargekodene. 

– Ulike melkesorter har forskjellig farge på lokkene, og spurvene foretrekker fløte og helmelk over skummet og lettmelk.

8. Folk i Norge spiste spurv

Småfugl ble fanget og spist her i landet, sist under andre verdenskrig da det var lite mat. 

Det var oftest trost, men også spurv gikk i gryta. Da ble de kalt kramsfugl. 

I Christopher Hammers «Norsk Kogebog» fra 1793 er det oppskrift på fylte spurv og spurvesuppe.  

Du ribber fuglene og fyller dem med farse av andre fugler. Bind opp og stek gjerne på rist eller spidd. 

Så koker du en god kraft på fugleskrogene. Suppen krydres etter smak, men Hammer anbefaler at du tilsetter noe søtt og surt. Så pynter du med epler. 

9. De fleste dør

– Den eldste gråspurven vi har fulgt, ble 11 år gammel, sier Jensen.

Men det er slett ikke normalt. 

Gråspurvene får unger to eller tre ganger i året. Som regel blir det klekket fem egg hver gang. 

Av disse fem spurvungene er det vanligvis bare én unge som overlever den første vinteren.

– Ungene blir tatt av spurvehauk eller katter. Dessuten er det tøft for dem om høsten og vinteren når det blir kaldt og mindre mat, forteller Jensen.

Ungene klarer seg bedre om de får mat av mennesker og om de holder til i fjøs, der det er mat og varme. 

Forskningen til Jensen viser at halvparten av de voksne spurvene ikke får noen unger som vokser opp. Andre spurver klarer derimot å produsere 20 unger som blir voksne. 

10. Gråspurven er nær truet

Siden år 2000 har det blitt langt færre gråspurv, ifølge Birdlife.no. Det skjer over hele Europa, også her i landet. 

Årsakene kan være færre insekter, færre gårder med husdyr og mindre korn på jordene om vinteren. 

I 2015 ble det anslått at det kunne være opptil en halv million gråspurv i Norge. Nå kan det være 30 til 50 prosent færre, ifølge Artsdatabanken. 

Henrik Jensen har forsket på gråspurv i 30 år. 

– Jeg blir aldri lei gråspurven. Vi finner ut så mye viktig og interessant, sier Jensen. 

– Dessuten er forskningen på øyene langs nordlandskysten et veldig godt modellsystem for mange andre arter som er truet.

Mat gjerne små­fuglene om våren, sier forsker

Forskere finner hemmeligheten bak et langt flamingo-liv