Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Mange europeiske land prioritere nå nasjonal energisikkerhet mye høyere enn før. Det har ført til gjenåpning av kullgruver flere steder.
Mange europeiske land prioritere nå nasjonal energisikkerhet mye høyere enn før. Det har ført til gjenåpning av kullgruver flere steder.

– Populistiske høyrepartier bremser EUs klimapolitikk

De framstiller utfasing av fossil energi som en trussel mot tradisjonelle familieverdier, regional identitet og nasjonal suverenitet.

Og kommer de høyrepopulistiske partiene i regjering, bruker de makten til å stikke kjepper i hjulene for institusjonene som skal få fortgang i energiomstillingen.

Det forteller Mahir Yazar, forsker ved Senter for klima- og energiomstilling (CET) og Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen.

Sammen med senterleder og professor Håvard Haarstad har Yazar sett nærmere på klimapolitikken til tre europeiske populistpartier på ytterste høyre fløy:

– Partiene erkjenner at klimaendringer er en realitet, men de ser dem ikke som trusler, sier Mahir Yazar, postdoktor ved Senter for klima- og energiomstilling (CET) og Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen.
– Partiene erkjenner at klimaendringer er en realitet, men de ser dem ikke som trusler, sier Mahir Yazar, postdoktor ved Senter for klima- og energiomstilling (CET) og Institutt for geografi ved Universitetet i Bergen.
  • Det estiske konservative folkepartiet (EKRE)
  • Polske Lov og rettferdighet (PiS)
  • Alternativ for Tyskland (AdF)

Som kilder har forskerne brukt blant annet taler, ulike politiske dokumenter, pressemeldinger og avisartikler.

– EU lanserte nye strategier i 2014 og 2019 for å få tempo i utfasingen av kull og overgangen til grønn energi. Vi har studert hvilke strategiske grep de tre partiene har tatt for å motvirke EUs klimapolitikk og utsette energiomstillingen i tre av Europas mest karbonintensive regioner. Vi har vært særlig opptatt av hvordan partiene har koblet sin politiske retorikk spesifikt til disse regionene, sier Yazar.

Regionene det er snakk om, er Ida-Viru i Estland, Schlesien i Polen og Nordrhein-Westfalen i Tyskland. 

Utvinning av kull står sentralt i de to siste og skiferolje i den første. I alle regionene har utvinning av fossil energi vært viktig for økonomien og gitt mange arbeidsplasser.

Energiomstilling truer familien og den regionale identiteten

Gruvearbeideren har dessuten vært viktig for den regionale identiteten, kanskje særlig i Polen. Mange polakker feirer fortsatt gruvearbeidernes skytsengel, som har egen merkedag 4. desember.

– For mange er gruvedrift forbundet med gode, gamle dager. Det benytter høyrepopulister for alt det er verdt. Energiomstillingen fremstilles som et angrep på historiske tradisjoner, regional identitet og fremfor alt på den tradisjonelle familien, sier Yazar.

Disse retoriske grepene handler ifølge forskeren om å få klimatiltak til å handle om noe annet enn klimaet.

– Partiene erkjenner at klimaendringer er en realitet, men de ser dem ikke som trusler. De virkelige truslene er innvandring fra Afrika, likekjønnede ekteskap og progressiv EU-politikk som ødelegger familien, tar levebrødet fra mannen i huset og struper den nasjonale selvråderetten, sier han.

Denne retorikken finner gjenklang i betydelige velgergrupper, ikke minst i regioner der EUs klimakrav medfører omstilling av næringslivet.

– Et annet fellestrekk ved partiene er at de fremstiller EUs klimapolitikk som et eliteprosjekt som ikke er i vanlige folks interesse. Dette er helt klassisk. Å konstruere motsetninger mellom en elite og folk flest er det nærmeste vi kommer kjernen i populistisk ytre høyre-retorikk, sier Yazar.

Selektiv omgang med fakta 

Han mener at alle de tre partiene har en svært selektiv holdning til kunnskap om klimaendringer og effektene av klimatiltak.

– De plukker ut biter av informasjon som passer deres agenda, og overser helheten. Et godt eksempel er AfDs budskap om at CO2-utslipp er bra for oss. Argumentet er at plantene bruker CO2 i fotosyntesen, og at mer CO2 vil gi bedre plantevekst og dermed også mer mat til verdens befolkning. Dette står faktisk i partiprogrammet deres, sier han.

AfD samarbeider tett med organisasjoner av klimafornektere og klimaskeptikere. Partiet bruker disse organisasjonene aktivt til å spre desinformasjon om klimaendringer og ren energi.

– Dette har medført en ganske effektiv spredning av både «alternative fakta» om klima og av propaganda mot tiltak for å få ned CO2-utslippene. I motsetning til EKRE og PiS har ikke AfD sittet i regjering. Derfor har de vært svært synlige med offentlig kritikk av statlige klimatiltak. De har også drevet strategisk mobilisering til demonstrasjoner, for eksempel mot dieselforbud i byene, sier Yazar.

Han forteller at selv om AfD ikke har kommet til maktposisjoner nasjonalt, var de Tysklands tredje største parti ved valget i 2017. De gjorde det også svært godt i lokale valg i 2023, særlig i Øst-Tyskland. 

Yazar mener at retorikken mot ren energi er en av de viktigste årsakene til partiets høye velgeroppslutningen der.

Bruker regjeringsmakt til obstruksjon

EKRE satt i regjering i Estland fra 2019 til 2021. Maktposisjonen brukte de blant annet til å få gjennomslag i parlamentet for å øke investeringene i utvinning av skiferolje.

Yazar understreker at dette skjedde før Russland invaderte Ukraina. Etter den russiske invasjonen har de fleste europeiske land prioritert nasjonal energisikkerhet mye høyere enn før. Det har blant annet ført til gjenåpning av kullgruver flere steder.

– I koalisjonsregjering sikret EKRE seg både finansdepartementet og miljødepartementet. Disse departementene er nøkler for å akselerere overgangen fra fossil til fornybar energi, men EKRE brukte kontrollen til å trenere omstillingen. De sørget også for å parkere miljøkomiteen i parlamentet på sidelinjen, sier han.

PiS, som satt i regjering fra 2015 til i høst, brukte lignende strategier i Polen.

– De opprettet et klimadepartement som mest av alt har fungert som et skalkeskjul overfor EU for å vise at de har iverksatt tiltak for å oppfylle internasjonale klimaforpliktelser. Vi snakker langt på vei om en «tom» institusjon, sier Yazar.

PiS har derimot ikke gjort noe for å fase ut kulldriften i Schlesien. I stedet har de investert stort både i hjemlig kullproduksjon og i import av kull fra Australia.

– Du kan si at PiS har vært gjennom en krevende balansegang. De har beholdt sin kjerneretorikk, særlig rettet mot velgere i Schlesien, samtidig som de internasjonalt har tonet ned kritikken av EUs klimapolitikk. Det skal sies at de også har gjennomført noen investeringer i fornybar energi, fordi det er en forutsetning for å få EU-midler til klimaomstilling, forklarer han.

Tonet ned nasjonalisme for å tekkes russisktalende

 Balansegang og pragmatisme har preget også deler av EKREs politikk.

– Tradisjonelt har EKRE markedsført seg som nasjonalistisk og anti-russisk. Men en slik strategi vil være politisk selvskudd i Ida-Viru, der skiferoljen utvinnes. Regionen har en høy andel russisktalende og mange russiske oljearbeidere. Derfor har EKRE tonet ned den etniske nasjonalismen her og heller snakket om progressiv EU-politikk som en trussel mot tradisjonelle familieverdier, sier han.

Yazar forteller at EKRE lyktes godt med dette «dobbeltspillet», i alle fall før den russiske invasjonen av Ukraina:

– De ble det største partiet blant russisktalende velgere i Ida-Viru, samtidig som de opprettholdt sin nasjonalistiske kjerneretorikk i resten av landet.

Populismen får fotfeste i byene 

Forskningen til Yazar og Haarstad er del av det internasjonale, EU-finansierte forskningssamarbeidet Carbon Intensive Regions in Transition (CINTRAN). Satsingen involverer førti forskere fra forskningsinstitusjoner i åtte europeiske land.

– Vi ser særlig på populistiske reaksjoner på EUs politikk for avkarbonisering. I min videre forskning vil jeg blant annet se på de høyrepopulistiske partienes fremvekst i de store byene. Generelt er høyrepopulisme knyttet til konservative verdier som tradisjonelt har vært sterke på landsbygda. Nå ser vi økende støtte til populistiske bevegelser selv i liberale byer i Europa, sier Yazar.

Han ønsker også å dykke ned i de høyrepopulistiske partienes bruk av digitale plattformer for å organisere tilhengere:

– AfD bruker for eksempel Instragram, Twitter/X og Facebook effektivt som politisk arena. Vi ser også en ny trend med politiske påvirkere i sosiale medier. Før solgte influenserne kosmetikk, nå har vi også influensere som selger politiske budskap.

Referanse:

Mahir Yazar og Håvard Haarstad: Populist far right discursive-institutional tactics in European regional decarbonisation. Political Geography, 2023.  Doi.org/10.1016/j.polgeo.2023.102936

Powered by Labrador CMS