For 13.000 år siden var den siste istiden på hell. Det kilometertykke isdekket over vår del av verden var på vei til å smelte, og klimaet ble varmere og varmere.
Men så snudde alt sammen. Den nordlige delen av verden opplevde svært raske klimaendringer. I løpet av en kort periode, kanskje så lite som et tiår, ble nordlige deler av verden mye kaldere for omtrent 13.000 år siden, forteller Jostein Bakke til forskning.no.
– Det var en brå og plutselig reversering.
Bakke er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og har jobbet mye med fortidens klima.
Her kan du se hvor brå temperaturendringen på Grønlandsisen er estimert til å være i løpet av de siste 17.000 årene. Yngre dryas skiller seg kraftig ut.(Illustrasjon: USGS)
Ringvirkninger i 1.000 år
Kulden fikk ringvirkninger i tusen år. Isen i både Nord-Amerika og Skandinavia begynte å vokse igjen og havstrømmene som fører varmt vann fra Mexicogolfen opp til oss ble svekket.
Denne kalles AMOC, og det er ofte forskningsnyheter om at denne havstrømmen kan bli svakere nå også.
Da kan vår del av verden bli langt kaldere enn i dag.
Men det skjedde altså ett eller annet som satte i gang denne nedkjølingen for 13.000 år siden. I en ny studie argumenterer forskerne for at et plutselig sjokk i verdens klima kan vært med på å skape denne klimaknekken, som kalles yngre dryas på fagspråket.
Forskerne argumenterer for å ha funnet spor etter mye vulkanutbrudd i denne perioden fra flere forskjellige steder.
– Jeg tror ikke det forklarer yngre dryas, men det kan være en del av forklaringen.
– Jeg synes dette virker som et solid stykke geologisk arbeid, sier Jostein Bakke til forskning.no etter å ha lest studien. Den finner du her, i tidsskriftet Science Advances.
Ferskvann, issmelting og meteoritter?
Årsakene til hva som skjedde her er komplisert og omdiskutert, men en periode med kraftige vulkanutbrudd som førte til et kaldere klima kan altså ha spilt inn.
Det er funnet sedimenter i huler i USA som viser en detaljert geologisk historie over lange tidsperioder, ifølge studien.
Her viser forskerne at det er påvist visse isotoper som kan bety mer vulkanisme i begynnelsen av yngre dryas. De vet ikke hvor utbruddene var eller hvor store de var.
Men det var kanskje flere vulkanutbrudd enn vanlig i en drøy hundreårsperiode i starten av denne tiden.
Jostein Bakke peker på at det er mye gode målinger og en detaljert tidsserie her, som gjør at økt vulkanisme virker sannsynlig.
Annonse
Store vulkaner kan senke temperaturen og påvirke klimaet siden de spyr ut partikler og støv som dekker for solen. Dette har hatt store konsekvenser på jorda før, også for mennesker - som kan ha opplevd store kollapser på grunn av vulkanutbrudd. Les mer om Fimbulvinter-teorien på forskning.no.
Smeltevann legger seg oppå en diger isbre.(Foto: Pi-Lens, Shutterstock, NTB)
Rask endring
Men det skjedde brått.
– Iskjerner på Grønland tyder på at det kan ha skjedd på under et tiår, sier Bakke til forskning.no.
Endringen var så brå at en tidligere hypotese går ut på at yngre dryas ble forårsaket av et stort meteornedslag – som altså påvirket klimaet.
– Denne hypotesen er tilbakevist, sier Bakke.
Forskerne viser til kunnskapsoppsummering som finner lite støtte for et meteorittnedslag som en viktig årsak.
Støv og aske kastes opp i atmosfæren fra et vulkanutbrudd på Papua Ny-Guinea.(Foto: Taro Taylor/CC BY-SA 2.0)
Han forteller at enorme mengder smeltevann fra innlandet i blant annet Nord-Amerika spilte en viktig rolle i at denne raske nedkjølingen begynte.
Når ferskvann renner ut i Nord-Atlanteren, så kan det fryse og skape et lokk over det varme vannet som kommer opp fra Mexicogolfen, forteller Bakke.
– Det kan redusere varmeutvekslingen mellom havet og atmosfæren.
– Det skjer i svært stor skala i yngre dryas, for det var så enorme mengder smeltevann som kom ut i havet.
Bakke tror at økt vulkanisme i denne perioden kan være en viktig del av forklaringen til yngre dryas ble så kald og brå som den faktisk ble.
